Bokelskere.no

En liten bok om et stort moralsk dilemma. Hovedpersonene er tre tyske soldater i en leir i Polen under andre verdenskrig som har blitt sendt ut for å lete etter jøder som gjemmer seg. Jeg skal ikke røpe hva dilemmaet er, men det var en stor øyeåpner for meg og noe jeg gikk og grublet på god stund etterpå.

Boka er kun 138 sider og det er min eneste kritikk, den kunne gjerne vært litt flere sider så en hadde hatt muligheten til å bli mer kjent med personene. Når det er sagt likte jeg veldig godt skrivestilen og at hele handlingen var lagt til en dag. Dialogene var interessante og troverdige, og det er utrolig at det er mulig å skrive så medrivende om det å koke suppe!

Det er ganske overraskende at et fortsatt er mulig å skrive romaner fra andre verdenskrig med nye og spennende perspektiv, men denne boka absolutt et verdifult tilskudd til litteraturen.

Det er mulig å lese de første 15 sidene av boka her.

Her er min anmeldelse av Menneskefluene (ekstern lenke)

For alle som liker historiske romaner

Her er min anmeldelse av Stolpesnø (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Drapet på Harriet Krohn (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av "Men ikke hvis det gjelder din datter" (ekstern lenke)

Denne boken avbrøt jeg etter cirka en tredjedel. Den er uspennende, omstendelig, kjedelig og fanget aldri min interesse dessverre.

Dette er den andre boka i en triologi, men den kan også fint leses separat. Den første boka i triologien er Life Class og den tredje boka Noonday skal komme ut i 2015. Jeg synes denne boka var betraktelig bedre enn den første.

Elinora får beskjed om at broren antageligvis har blitt drept i krigen og er desperat etter å få mer informasjon om hva som har skjedd med ham. Dette er det som driver historien, men for meg er de mest gripende og rørende delene med handling fra Queen Mary hospital Sidcup der Kit Neville får rekonstruert ansiktet som har blitt hard skadet i krigen. Her møter vi en rekke historiske personer som Sir Harold Gillies som har blitt kalt "the father of modern plastic surgery" og kunstneren Henry Tonks.

Det er også en del diskusjon av krigskunst og hvordan man best skal framstille krigen i malerier. En spennende og godt skrevet bok, som handler om temaer fra første verdenskrig som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Anbefales.

Tidligere har Pat barker skrevet en annen triologi fra første verdenskrig med bøkene Regeneration, The Eye in the Door og The Ghost Road. Disse anbefales på det sterkeste.

Dette er den første boka i det som skal bli en triologi. Den andre boka Toby's Room kom ut i 2012 og den tredje boka Noonday skal komme ut i 2015.

Jeg likte å lese fra kunststudentmiljøet på denne tiden da mange som senere ble anerkjente kunstnere som Christopher Nevinson, Paul Nash og Stanley Spencer gikk på Slade School of Art. Det var også spennende å lese om selve krigen fra synsvinkelen til de som var ambulansesjåfører og jobbet på feltsykehusene. Når det er sagt synes jeg ikke noen av personene var spesielt sympatiske eller noen jeg brydde meg spesielt mye om og det er grunnen til at det blir en 4er fra meg. Boka er allikevel absolutt lesbar, og jeg synes den andre boka i triologien var betraktelig bedre og gleder meg til den tredje boka kommer ut.

Tidligere har Pat barker skrevet en annen triologi fra første verdenskrig med bøkene Regeneration, The Eye in the Door og The Ghost Road. Disse anbefales på det sterkeste.

Dette er ikke den mest nyskapende historien jeg har lest. Den handler om ubesvart kjærlighet, soldatlivet under første verdenskrig og hvordan man prøver å gå videre.

Selv om plottet ikke er så originalt vil jeg si dette er en meget lesverdig bok. For det første er den ekstremt godt skrevet med troverdige skildringer og personer, den er gripende og den har en av de mest sympatiske hovedpersonene jeg noensinne har kommet over.

Dette er en kort bok (96 sider) om en bibliotekar som en morgen finner en låner som har blitt låst inne på biblioteket over natten. Hele boken er en monolog hun holder til denne låneren, uten et eneste stopp i form av kapitler eller avsnitt.

Boka begynner litt morsomt med bibliotekaren som snakker om livet som bibliotekar, forholdet til de andre bibliotekarene og ikke minst Dewey systemet.

I've been doing this job for twenty-five years now, twenty-five years, with the same rules it never changes. Even if they call me upstairs to the Loans Desk, it's no better. Checking books in and out, making the bar codes go beep-beep, think that's fulfilling? (s.11)

Even in small town libraries like this, people make terrible mistakes in their shelving. It drives me up the wall, it's a sign of how pathetic they are (s.12).

Boka har blitt markedsført som en godbit for bokelskere, men jeg synes de "visdomsordene" det er om lesing blir for floskelaktige for min smak.

I prefer the company of books. When I'm reading, I'm never alone, I have a conversation with the book. It can be very intimate (s.23).

When I'm reading, I can forget everything, sometimes I don't even hear the phone (s.23).

Etter en stund synes jeg denne boka ble ganske så ensformig, repetitivt og kjedelig. Selv om boka som sagt ikke er på mer enn 96 sider og med relativt stor skrift og linjeavstand framstod den som ganske langtekkelig i mine øyne. Konseptet er morsomt, men denne historien hadde nok egnet seg bedre som en novelle enn som en kortroman.

Dette er den første boka jeg har lest av Esther Freud som er barnebarnet til Siegmund Freud og datteren til kunstneren Lucian Freud. Handlingen er lagt til starten av 1900-tallet og hovedpersonen er 13 år gamle Thomas som bor på en pub som faren driver sammen med foreldrene og søsteren. En dag kommer kunstneren og arkitekten Charles Rennie Mackintosh
til landsbyen der han bor, og Thomas som allerede er veldig interessert i å tegne og male blir straks veldig interessert i ham.

Mackintosh oppfører seg til dels ganske mistenkelig, blant annet går han gjerne turer sent på kvelden. Thomas spionerer på ham og damper etter hvert også opp brevene hans for å lære mer om ham. Ellers er boka mest om hverdagslige hendelser. Skolehverdagen, deltidsjobben han har, søsteren som er forelsket i en sjømann, faren som drikker, jenta han er forelsket i.

Jeg er glad i bøker sett fra et barns perspektiv, men i dette tilfelle synes jeg Thomas oppførte seg noe barnslig til å skulle være 13-14 år. Boken inneholder også en god del beskrivelser og besjeling av naturen. Det er mye mulig at folk som liker et mer poetisk språk og er mer glad i naturen enn meg vil like den.

"I hurry along a sheep path, the marsh whispering white on either side, the sky a black dome above. The later it gets the brighter it becomes, the moon a night away from fullness, the stars so sharp they burn." (s. 210).

Det skjer ikke så mye i denne boka, og jeg kan godt like slike bøker, men når sidene brukes på detaljerte beskrivelser av været, blomster, landskap etc. og ikke til tanker, begynner jeg å kjede meg. Dessuten presser forfatteren inn masse i siste kapitel i stedet for å spre hendelsene utover, noe som gjør at en ikke får se personenes reaksjoner på disse hendelsene. Skuffet.

Det er muligens bare snakk om norske bøker, men ellers anbefaler jeg Quick reads med spesialskrevne bøker av kjente forfattere som Jojo Moyes, Roddy Doyle, Jeffrey Archer, Maeve Binchy, Alexander McCall Smith osv. og til kun £1 stykket.

Dette er den første boka i det som skal bli en trologi. Den andre boka The heroes' welcome kom ut i 2014. Nettopp det at den er del av en triologi er noe av bokas styrke ved at man vet man kan følge personene videre at se hvordan det de opplever under første verdenskrig i denne boka kommer til å påvirke resten av deres liv.

Boka er ikke den mest nyskapende, ulykkelige kjærlighetshistorier der mannen blir kalt ut i krigen er det skrevet tusenvis av. Når jeg allikevel vil anbefale denne boken er det fordi det er veldig godt skrevet og fordi den har en del nye aspekter ved første verdenskrig som jeg ikke kjente så godt til. For eksempel var det nytt for meg at all den plastiske kirurgien vi i dag tar for gitt er basert på nyskapende metoder som ble utviklet under første verdenskrig for å behandle det store antallet ansiktsskader som var et resultat av skyttergravskrigen. En annen roman som også forteller om dette er Toby's Room av Pat Barker. Interessante artikler om dette temaet kan man finne her og her.

Jeg skjønner ikke hvorfor det norske forlaget har valgt å reklamere med at dette er en slags kosebok for de som liker serier som Downton Abbey. Jeg synes det er gripende å lese om unge menn som har fått hele ansiktet ødelagt og prøver å finne tilbake til livet og leve med hvordan de nå ser ut, hvordan andre reagerer på deres utseende og det de har opplevd.

Jeg synes det var en sterk bok og interessant at den ser krigen fra ulike ståsteder - soldater både en offiser og en vanlig soldat, sykepleiere og kvinner som venter og håper at ektemannen skal komme helskinnet tilbake. Når det ikke blir helt toppkarakter fra meg er det fordi kjærlighetshistorien er noe klisjefylt og fordi en av karakterene ble ganske irriterende i lengden, men den er allikevel vel verdt å lese.

Jeg anbefaler å lese boka på engelsk for etter å ha bladd i den norske utgaven av boka synes jeg språket i den er mye mer klisjeaktig og full av floskler enn originalen.

Boka var nominert til en rekke priser: Costa Novel Award , the Galaxy Book of the Year Award, the Independent Booksellers Book Award, the Wellcome Book Prize, Impac Literary Award og vant the Galaxy National Book Award
.

Denne boka er oppfølgeren til My Dear I wanted to tell you og følger personene fra denne boka videre i tiden etter første verdenskrig. Jeg synes denne boka var enda bedre enn den første boka, muligens fordi den var mer original. Den beskriver hvilke problemer soldatene som hadde kjempet i første verdenskrig hadde med å tilpasse seg det sivile samfunnet igjen etter at de kom tilbake.

Noen hadde fått psykiske skader og klarte ikke å glemme det de hadde sett eller å gå videre i livet. Enkelte tydde til alkohol for å glemme og trakk seg unna alt og alle inkludert familien. Andre med fysiske skader, og spesielt ansiktsskader, ble diskriminert på arbeidsmarked, og klarte etter å ha kjempet for fedrelandet ikke å skaffe seg enn jobb.

Kvinner slet med å prøve å snakke med ektemenn som kom tilbake fullstendig forandret, mens andre som hadde fått en mening i livet ved å ha en jobb under krigen nå måtte gi opp jobben til fordel for menn.

Det er sterke historier og en veldig godt skrevet bok, og som sagt den andre boka i det som etter sigende skal bli en triologi. Jeg gleder meg til denne neste boka kommer.

Dette er en setting det ikke er skrevet så mange bøker fra enda - Tyskland rett etter andre verdenskrig. Og jeg synes det var en historie som absolutt fortjener å bli fortalt.

Et aspekt ved boka jeg likte spesielt godt var at den vekselvis ble fortalt gjennom de ulike personene i boka. Oberst Lewis Morgan som forsøker å gjenbygge Tyskland, hans kone som til å begynne med ikke ønsker å ha noen kontakt med tyskerne etter at hun mistet den ene sønnen under krigen og deres unge sønn som ser det hele fra et barns synspunkt. Blant tyskerne møter vi den tidligere eieren av huset, datteren som er sint fordi hun mistet moren i et bombeangrep og tyske barn som har blitt hus og foreldreløse.

Det er veldig interessant å se hvilken spenning det var mellom ulike holdninger på begge sider. Noen tyskere er glad krigen er over, andre føler seg ydmyket eller ønsker å fortsette krigen. Samtidig er det stor uenighet blant seierherre om hva man skal gjøre med Tyskland og hvordan man skal behandle tyskerne, både innad i det britiske militæret og politikerne og ikke mist mellom briter, amerikanere, franskmenn og russere.

En veldig godt skrevet bok satt i en spennende periode. Anbefales.

Daniel kommer tilbake fra å ha kjempet i første verdenskrig, og siden moren har dødd mens han har vært bort flytter han inn til en eldre kvinne i landsbyen. Kort tid etter blir hun syk og dør, men i stedet for å rapportere det begraver han henne i hagen, men later som hun fortsatt er i livet ovenfor de andre i landsbyen.

Utenom det går han stadig på besøk til søsteren til en barndomsvenn som omkom i krigen. Daniels minner fra det som skjedde under krigen er også flettet inn i historien. Men ettersom tiden går får naboene flere og flere spørsmål om hvor det har blitt av vertinnen hans.

Jeg synes premisset for denne historien, at han skulle gravlegge vertinnen sin i hagen selv om hun døde naturlig, er ganske far fetched og jeg synes heller ikke Dumore skriver så engasjerende.

Boka er grei nok, men siden det finnes så mange veldig bra romaner med handling fra denne perioden er ikke denne en jeg vil anbefale.

Jeg synes denne boka var helt fantastisk. Ja, det er mange personer å forholde seg til, men jeg synes det var en av bokas styrker - nettopp det å se hvordan folk kan reagere så forskjellig på en hendelse. Mens noen klarer å gå videre, glemme eller fortrenge, er andre sensitive og kan gå til grunne.

At tidsspennet var såpass stort var en annen styrke ved boka ved at man får følge personene over en stor periode av deres liv, og se hvordan hendelser fra ungdomsårene spiller en viktig rolle i deres liv selv mange år etterpå.

Det var ikke alle personene jeg likte like godt, og spesielt hadde jeg en favoritt, men siden boka er så fantastisk godt skrevet gikk også de andre delene som en røyk, og nettopp det at det var så mange personer gjorde at man aldri behøvde lese veldig lenge om de man liker minst. Dessuten synes jeg det var en spenning i å måtte vente litt på å få høre hvordan det gikk med min favoritt.

Jeg lærte mye for meg ukjent historie om et av våre naboland gjennom denne boka, og synes den tar opp viktige temaer som skyld og det å gå videre. Toppkarakter fra meg.

Det er sommeren 1940 og 11 år gamle Lydia har rømt fra Wales, der hun har blitt plassert for å komme unna bombingen. Men når hun kommer hjem har landsbyen hennes blitt evakuert og i barndomshjemmet møter hun, istedenfor moren, en tysk soldat.

Slik begynner en uke er Lydia og Heiden bor i samme hus, delvis adskilt og spionerende på hverandre, men til dels oppstår det også et fellesskap mellom dem. Stemningen i denne boka er veldig spesiell, trykkende og klaustrofobisk, og noe av det som gjør den så bra, i tillegg til at den er veldig godt skrevet. Handlingen sees vekselsvis fra Lydias og Heidens ståsted, og i tillegg til det som skjer i huset tenker begge tilbake på tidligere tider. Lydia på barndommen og spesielt på broren og faren som nå begge er soldater, mens Heiden tenker på kjæresten, tiden før krigen da han var student i England og det han har opplevd tidligere i krigen da han blant annet var utstasjonert i Norge (!). Etter hvert kommer det også for en dag at Heiden vet mer om Lydia enn det han har latt som.

Dette er en stillferdig bok, men allikevel spennende, gripende og trist. Jeg synes spesielt slutten av denne boken var ekstremt bra og har gitt meg mye gruble på i tiden etter jeg leste den.

Boka har fått gode omtaler, var nominert til Desmond Elliott prize for debutanter og jeg gleder meg til Jason Hewitts neste bok Devastation Road kommer ut sommeren 2015.

Her er min anmeldelse av Vinterstengt (ekstern lenke)