Bokelskere.no

Romaner som går over generasjoner

En interessant og meditativ bok om en familie på Sicilia på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en tid med store politiske omveltninger i Italia med sammenslåing av de ulike statene til et rike og samtidig sosiale endringer med framveksten av en ny middelklasse og rike industreiere og samtidig en forflytning av politisk innflytelse bort fra adelen og kirken.

Salina-familien er en gammel adelsfamilie som i århundrer har nytt godt av innflytelse på bakgrunn av familienavnet, men som nå merker at det er nye tider og at deres storhetstid er forbi. Boka reflekterer over politikk og makt, men er også en beskrivelse av "små" hendelser i livet til en famile slik som familieselskaper, en reise til sommerhuset og et ball.

Jeg falt mye mer for denne boka enn jeg hadde trodd jeg ville gjøre, ikke minst fordi skrivestilen er veldig annerledes enn det jeg pleier å like. Vanligvis foretrekker jeg bøker med lite beskrivelse og mye dialog og tanker, mens denne boka er ganske deskriptiv. Alllikevel ble jeg raskt sugd inn i handlingen og de ulike personene, så jeg vil anbefale folk å holde ut selv om skrivestilen kan virke snirklete til å begynne med

I den korte enden av Sonnenallee av Thomas Brussig er en veldig morsom bok fra DDR-tidens Berlin og hvis du leser tysk vil jeg også anbefale Wasserfarben av samme forfatter. Denne er dessverre ikke oversatt til norsk.
Peter Schneider har også skrevet flere bøker om Berlin i DDR-tiden hvorav Over Muren er den mest kjente.
I The Spring of Kasper Meier er handlingen satt til Berlin i 1946 og en føler stemningen som var rett etter krigens slutt. En bok med handling fra andre verdenskrig som delvis er satt til Berlin og som jeg virkelig anbefaler er The Undertaking.

Her er min anmeldelse av Kistemakeren (ekstern lenke)

Hvordan er det egentlig å jobbe som spion? Somerset Maugham var spion under førsteverdenskrig og Ashenden bygger på hans erfaringer.

Ashenden blir tilbudt å jobbe som spion fordi han kan flere europeiske språk og fordi han som forfatter kan reise under påskudd av at han gjør research til en ny bok. Han aksepterer tilbudet selv om han får beskjed om at

If you do well you'll get no thanks and if you get into trouble you'll get no help (s.4)

Her er det mindre action og vold enn det normalt er i spionhistorier. Faktisk beskriver Ashenden jobben sin som "as orderly and monotonous as a city clerk's." (s. 109)

Ashenden bruker mye til på å vente på at noe skal skje eller å få tiden til å gå mens han venter på å få nye ordre

The time hung heavy on his hands too. He read a good deal and wrote a little, he hired a canoe and went for long leisurely paddles on the lake (s. 212)

Og som Somerset Maugham skriver i innledningen

The work of the agent in the Intelligence Department is on the whole extremely monotonous. A lot of it is uncommonly useless.

Selv om Ashenden er på en rekke ulike oppdrag så kan denne boka leses like mye for refleksjonene og de små episodene. Her er det massevis av tørr humor og hovedpersonen har tid til å reflektere over hverdagslige saker som hvor redd han er for å komme for sent til toget

Sometimes by arriving at the station too soon he had caught an earlier train than the one he had meant to, but that was nerve-wracking and caused him to him all the anguish of nearly missing it (s. 67).

Anbefales på det varmeste!

En liten (120 sider) perle av en bok. Og ikke minst en bok som gir skikkelig sommerfølelse for her er det nydelige beskrivelser av (den perfekte) sommeren.

For me that always will be the summer day of summer days - a cloudless sky, ditches and roadside deep grass, poppies, cuckoo pint, trees heavy with leaf, orchards bulging over hedge briars (s. 83).

Day after day of warm weather, voices calling as night came on and lighted windows pricked the darkness and, at day break the murmur of corn and the warm smell of fields ripe for harvest (s. 85).

Det er sommeren 1920 og Birkin kommer til landsbyen Oxgodby der han har fått i oppdrag å restaurere et veggmaleri i den lokale kirken. Han er en av veteranene fra første verdenskrig og bærer fortsatt meg seg mén og vonde minner fra den tiden. I Oxgodby møter han på en annen veteran og de knytter et nært vennskap. Selv om noen, ikke minst presten i kirken han jobber i, er skeptiske til ham blir han etter hvert integrert i livet i landsbyen. Dette er en historie om hvor viktig aksept og det å få være en del av fellesskapet er for et menneske. Birkin reflekterer også over kunstneren som malte bildet han er satt til å restaurerer

It was the most extraordinar detail of medieval painting I had ever seen, anticipating the Breughels by a hundred years. What, in this single detail, had pushed him this immense stride beyond his time? (s. 60)

Men sommeren nærmer seg etter hvert slutten

People move away, grow older, die, and the bright belief that there will be another marvelous thing around each corner fades. (s. 85)

We can ask and ask but we can’t have again what once seemed ours for ever—the way things looked, that church alone in the fields, a bed on belfry floor, a remembered voice, a loved face. They’ve gone and you can only wait for the pain to pass. (s. 111)

Til tross for at boka først ble publisert i 1980 inngår den nå i serien Penguin Modern Classics.

Jeg ble overrasket over at en bok først publisert i 1922 kunne være så ekstremt lettlest. Dette er historien om hvordan en annonse i det Times

To Those who Appreciate Wistaria and Sunshine. Small mediaeval Italian Castle on the shores of the Mediterranean to be Let Furnished for the month of April. Necessary servants remain. Z, Box 1000, The Times.

fører til en helst spesiell ferie for fire veldig forskjellige damer fra London. Mrs Wilkins, Mrs Arthuthnot, Lady Caroline og Mrs Fisher, hver av dem med sine spesielle grunner for å ønske å komme seg bort fra hverdagen, bestemmer seg for å slå til på tilbudet og tilbringe april i varmen i Italia i stedet for regnet i England.

Denne boka er deilig sommerlesning med deilige beskrivelser av det vakre landskapet

Lovely scents came up to the window and caressed her. A tiny breeze gently lifted her hair. Far out in the bay a cluster of almost motionless fishing boats hovered like a flock of white birds on the tranquil sea…

To lie under an acacia tree that last week and look up through the branches at its frail leaves and white flowers quivering against the blue of the sky, while the least movement of the air shook down their scent, was a great happiness.

Det er også massevis av lun humor om språkproblemer og missforståelser mellom damene pga forskjeller i temperament, alder og klasse.

Mrs Wilkins’s remarks seemed to Mrs Fisher persistently unfortunate. Each time she opened her mouth she said something best left unsaid.

Det er også veldig gode beskrivelser av ulike personlighetstyper og om folks beveggrunner og motiver. Elizabeth von Arnim har tydeligvis veldig god innsikt og forståelse for ulike mennesketyper .

En skikkelig sjarmerende sommerbok!

En kort, lettlest bok som gir skikkelig sommerfølelse. Og ikke en hvilken som helst sommer, men bringer en tilbake til de endeløse somrene som tenåring.

Jeg strakte meg i sanden og lot never av gule sandkorn gli bløtt og varmt gjennom fingrene (s. 9).

Jeg åpnet øynene og så at himmelen var hvit og disig av hete (s. 16).

Cécile er 17 år og akkurat ferdig med skolen. Hun tilbringer ferien ved Middelhavet sammen med faren som er enkemann og hans elskerinne. Etter noen deilige bekymringsfrie dager annonserer faren at de vil få besøk av en av venninnene av Céciles avdøde mor, og dermed er det åpnet for et trekantdrama i sommervarmen.

Vi hadde alt som skulle til for en tragedie: en forfører, en demimonde og en intellektuell kvinne (s.32)

Og samtidig som dette er en bok man leser i løpet av en ettermiddag er det en spennende historie om hvordan enkelte manipulerer andre mennesker og benytter dem som brikker i sitt spill for å oppnå det de ønsker.

Det er også en del morsomme episoder som når Cécile forsøker seg på yoga

En ettermiddag hadde jeg tullet meg inn i et badehåndkle for å se mer ut som en inder, og sto å så intenst på meg selv i speilet med den høyre foten på det venstre låret. Ikke for moro skyld, men i håp om å nå den opphøyde tilstanden til en yogi (s. 96)

Som oppsummering kan jeg sitere fra The Times "Funny, thoroughly immoral and thoroughly French".

Finnes i digital utgave på Nasjonalbiblioteket.

Noen ganger er det bra med en kort bok

Her er min anmeldelse av Mere blod (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Menneskebarnet (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Stjerner over Mørke under (ekstern lenke)