Da har du virkelig noe godt i vente, heldige deg, elsket de bøkene. Spesielt de to første.
Heggen
Jeg drømte i natt at heggen
blomstret for annen gang
min hånd hadde sovnet hos deg
og var dryssende full av små hvite blomster
plukket i søvne.
Jeg våknet og heggen sto naken
i høstens bleke morgen
du var gått og min hånd var knyttet
fast om drømte blomsterklaser.
Jeg tør ikke åpne hånden
den som har sovet hos deg
vil ikke vite om små hvite blad
ligger knust etter nattens drøm.
Den frosne heggen står ute
med sine svarte grener
men besk søt lukt av vår i den kalde høst
slår i mot meg at ennå en natt
vil det blomstre i min hånd.
Det å bla boken tilbake høres logisk ut for meg, og noe jeg skal ta meg ad notam. Luftfukter kunne sikkert vært bra for både meg og bøkene, men jeg innbiller meg at den lager for mye lyd for mine overømfiendtlige ører. Kanskje lar jeg meg friste av lesebrett etter hvert, ser klart mange fordeler ved det :)
Bare for å fullføre. I 1666 var det svært mye uroligheter og opprør blant bergverksfolkene. Jeg henter fra Norges historie redaktør Knut Mykland, bind 7, J.W. Cappelens forlag side 278:
"Røros var uten tvil det største urosenteret, med store og dramatiske konflikter både i 1666, 1670 og 1682. Urolighetene i 1666 ble innledet med en klage fra bergverksarbeiderne til stattholderen over den måte Joachim Irgens drev verket på. Provianten var urimelig dyr, og deres lønn stod «inde over år og dag». Bergmester Tax kunne bekrefte at den gamle kammertjener skyldte arbeiderne 9700 riksdaler og bøndene 15000 riksdaler, og at det hersket «unbegreiflichen Jammer» blant bergfolkene og bøndene. Da klagene ikke førte fram, drog 200 arbeidere til Trondheim for å beslaglegge 200 skippund kopper som tilhørte Irgens, og etter sju ukers opphold i stiftstaden oppnådde arbeiderne å få utbetalt sine tilgodehavender. Tilsynelatende hadde arbeiderne vunnet. Men på Røros ble det ikke bedre.
Det gir brev fra bergmester Tax til direktør Christian Arnisæus et klart vitnesbyrd om: «Jeg fornemmer med største forundring hvorledis de fattige bergfolk udi adskillige måder under Eders kommando bliver ganske utilbørligen og uforsvarligen trakteret (...)» med avsetting fra deres arbeid, hugg og slag, innslagning av deres vinduer, udkastning deres ringe midler og deres husværelser, udtagelse deres fattige quider og børn, så de udi slud og sne må fare husvild og ligge udi skog og mark.»
Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.
Den Julianske kalender over kirkelige høytider, i bruk frem til 18. februar 1700:
1666:
1665:
At det var uvanlig med fire uker frost allerede fra 1. oktober er også mer trolig enn fra 21. oktober.
Jeg er tilbøyelig til å tro at vi fortsatt befinner oss i 1665 i det kapittelet du nevner, og jeg må innrømme at jeg er litt forvirra med hensyn til tidslinjen i An-Magritt. Kun to steder oppgir Falkberget årstall; 1663 og vinteren 1665. Deretter må vi følge årstider og andre henvisninger til hvilke år vi befinner oss i.
For å bruke "nyperoseplantingen", så innbiller jeg meg at den fant sted vår/sommer 1665. Ingenting tyder på at det hoppes over et helt år i mellom disse kapitlene, men jeg kan ta feil.
Kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" som du henviser til, tenker jeg er høst/vinter samme år. Beviset på det kommer i kapittelet "Første hevn" hvor det står i tredje linje:
Ved St. Hans sto en blomst i berghamrene ovenfor Kiempeplassen. Har den flyktet sin veg? Ja. Til himlen!
Hadde begivenheten funnet sted året før, så hadde kanskje formuleringen vært annerledes, tenker jeg.
Kapitlene fra "Oksekjørersken" til og med "Lazaronen i den blåmalte hussleden" tror jeg finner sted innenfor samme år; 1665. Deretter og ut boka er jeg enda mer usikker.
Noen har nevnt Trinitatis; Treenighetssøndagen som det finnes fotnote på i kapittelet "Garp-Magritt", i min utgave på siden etter kapittelet begynner. Jeg har gått igjennom årene fra 1665 til 1675 og ingen av de årene faller Trinitatis på 27. mai. Det behøver ikke være Falkberget selv som har laget den fotnoten, bare for å ha sagt det.
Hva tenker du og andre?
Jeg har heller ikke blitt fristet over evne. Kanskje jeg har blitt for gammel for denne type bøker, eller så har jeg altfor mange uleste bøker i hyllene som lokker meg mye mer. Ser du leser Håkan Nesser nå, gleder meg til Beretningen om herr Ross, og så kan andre kose seg med Fifty shades of grey så mye de vil for meg.
Jeg har ingen andre planer i helga enn å sitte med nesa i ei bok, så jeg skal lese ferdig "Ta vare på mamma" som jeg har drevet med lenge, den fenget vel kanskje ikke helt derfor har den hele tiden blitt nedprioritert. Og jeg har mange bøker liggende som venter på å bli lest, så jeg er ikke redd for å gå tom i hvert fall :)
Å lære noe er en herlig nytelse, og å virkelig kunne noe er kilden til velbehag.
Å være et fullstendig Jeg er en kunst. Man kan og man er hva man vil. Man er i større eller mindre grad et Jeg, avhengig av hva man vil.
Livet skal ikke være en roman som er gitt oss, men en roman vi selv har skapt.
Mennesket består i sannheten. Oppgir det sannheten, oppgir det også seg selv. Den som forråder sannheten, forråder seg selv. Det er her ikke tale om løgn, men om å handle mot egen overbevisning.
Dypest sett er det å filosofere et kjærtegn, et vitnesbyrd om den inderligste kjærlighet til ettertanke, om den absolutte lystfølelse ved visdom.
Å fortrenge er å spille ditt livs Oscar-rolle hver eneste dag. Det er fryktelig slitsomt, og den eneste glede du har ved dagens slutt, er å oppsummere hvordan du klarte deg i dag.
Når du ikke har lyst på flere hverdager og du har brukt opp alle feriedagene dine, hva gjør du da? Hvor kan du flykte? Det er nettopp da vi blir deprimerte, vi med selvmordstanker og snublende i nervetråder, begynner å tenke på hvordan vi kan få til å gjøre en slutt på hverdagene. For når dagene suser ubønnhørlig mot deg som tomflasker på et samlebånd du ikke klare å stoppe, da blir du overveldet. Du er ikke kjapp nok, det hoper seg opp, du får det ikke unna, det blir bare flere og flere av dem, og ingen hører deg når du roper stopp! Det er for mye, jeg får det ikke til.
Goodreads har jeg ingen erfaring med, men jeg hadde ønsket en lignende ordning velkommen her. Og når du må søke om å kunne få lov til å moderere/redigere og dertil står til ansvar for det, så vil jeg tro at feilmarginene vil bli små. Det spørs bare hvor vanskelig det er å legge til rette for det.
Himmelske samtaler av Neale Donald Walsch burde du lese.
Vogt dig for at lytte til sovende mands tale!
Ingen er i stand til å måle gledesdypene i det arme og fattige liv - - -
Noe mer sørgelig hadde vel ingen opplevd: Å slite år ut og år inn og aldri få en riksdaler! Alle måtte forstå at uten penning var livet bortkastet! Totalt forspilt!
Han visste likevel et og annet. Han hadde vært både i Himmelen og Helvete og lyttet.