Når jeg leste dette så kom jeg på et sitat jeg skrev for en stund siden, og heldigvis fant jeg det:

Da Henry Stanley lette etter David Livingstone i Afrikas jungel, forbauset det ham at de innfødte bærerne stadig satte seg ned. «Hvorfor gjør dere det?» spurte han. «Dere er jo ikke trette?» «Vi må bare sette oss litt,» svarte de, «slik at sjelen kan nå igjen kroppen.»

Mener å huske at du selv har lest boken, eller kanskje du hørte den som lydbok, uansett så kan dette gjentas. Boken er "Kunsten å leve" av Jan Vincents Johannessen.

Takk for at du deler dine kunnskaper med oss her inne!

Takk til deg, denne skal jeg føre opp på ønskelisten min.

Nydelig, Astrid, Wildenvey er en favoritt.

Mitt liv
Uro
Skinnende dager
Det blåser fra Dauingfjell
Ingen vei går utenom
Edens hage.

Charles Chaplin, Finn Skårderud, Han Suyin, Trygve Gulbranssen, Trygve Gulbranssen, Ernest Heminway.

Sitter her og blar gjennom Sigbjørn Obstfelders Samlede dikt. Mine øyner faller på diktet Dag.

Dag

Jeg er vågen.
En ny dag slår blomst ud over mig
med duft af soltanker.

Mine ører åbnet sig
for vovers og vindes viser
med ekko af fugles fryd.

Mine øyne har åbnet sig.
Himlen hvælver sig over verden,
som i hvælvets bund.

Jeg sov.
Min sjæl vanked, jeg ved ikke hvor.
Der var ikke sol der.

Jeg skjalv, da mørket kom.
Døden var derinde,
døden og hvislende tunger.

Nu er det jordens dag.
Biler myldrer frem af dens skjød,
boltrer sig i dens glade luft.

Hvor blev der af det sælsomme mørke?
Hvor veg det hen?

Nu er det stråler overalt!
Er verden af stråler?

At bade sit hår i dette lyshav!
som vælder ind i græsset
og kysser støvet
så det springer frem i farvemylder.

At lugte denne fødende luft!
som danser på min pande,
gynger på minde næsebor.

Funklende dag!
Du er Guds leende øie, hans sjæls speil.

Hans tanker
springer frem af dybderne,
fra hvælvene, fra kloderne,
i et flammende åndsmylder.

Blodet er aldri so tunnt, dei ei er tjukkare en Vatn.

Eselet så Herrens engel av Nick Cave (på norsk)

Takk!

hehe måtte flire litt, jeg er visst like så flink til å avspore som noen andre. Men det kom fram litt konkret informasjon tross alt. Både lydbok- og e-bok nettadresse. Det var ikke dette du hadde i tankene da du skrev meldingen. Men akk man kan ikke få i pose og sekk!

Olav Audunssøn av Sigrid Undset

Høres interessant ut. Måtte lese bokomtale av boken hos en av nettbokhandlerne. Rart at det ikke vises her på bokens profilside. Er det fordi boken ikke er i salg enda? Boken ble første gang utgitt i 1951 forstår jeg.

Nei, det må i tilfelle være i noen av de senere brevene. Boka heter "Storyteller" og finnes i 4 boksamlinger her inne, men ingen av dem har skrevet om den.

Jeg vet ikke hvordan dette dokumenteres i boka, men iflg. essayet som Nina Méd skriver i gårsdagens "Klassekampen" så har forfatteren fått tilgang til alt som finnes av brev fra familie og forlag. Med mindre Dahl selv der har innrømmet at historiene ikke stemmer, så kan det vel bli vanskelig å bevise det.

Nå leser jeg i avisa at Donald Sturrock har skrevet en biografi om Roald Dahl der han hevder at fortellingene i Boy ikke er helt troverdige - det påpekes overdrivelser, omskrivninger og regelrette løgner...

Hmmm det ble visst mer snakk om "nye e-bøker" (gamle bøker er som nye) i stedet for "nye av året bøker" hehe. Håper du har glede av nettstedene hvor man kan hente ned gratis e-bøker!

Ja, men gutenberg.org har bare engelske e-bøker? Strindin har gitt meg 3 mulige nettsider hvor jeg kan hente norske e-bøker. Finnes der flere steder?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne boka. Forfatteren fikk Augustprisen for den i 2010, og på baksideteksten står dette sitatet fra "Dagens nyheter":
Hver setning i Spill er blankpolert, alle ord skinner, det finnes ikke et støvkorn på 449 sider. Jeg kan ikke huske sist jeg leste en så godt gjennomført roman.

Etter 158 sider sitter jeg igjen med at det er en del av disse "skinnende ordene" som gjør at det butter imot for meg. Som for eksempel: Hun så seg omkring til høyre og venstre og fuktet alle med sin øyenglans, deres blikk var tørre,
...lente han seg forover og kilte igjen Heddas netthinne med det lange blikket sitt.,
...Men svellingen i underlivet og de eggstokkformede kaskadene av villighet den sendte langt oppover i torsoen....
Det er kanskje originalt, men for meg framstår det som mer ufrivillig morsomt enn imponerende.

Tror jeg tar en pause fra denne ei stund nå, så får vi se om den kanskje blir plukket fram en gang senere.