Det å bla boken tilbake høres logisk ut for meg, og noe jeg skal ta meg ad notam. Luftfukter kunne sikkert vært bra for både meg og bøkene, men jeg innbiller meg at den lager for mye lyd for mine overømfiendtlige ører. Kanskje lar jeg meg friste av lesebrett etter hvert, ser klart mange fordeler ved det :)

Bare for å fullføre. I 1666 var det svært mye uroligheter og opprør blant bergverksfolkene. Jeg henter fra Norges historie redaktør Knut Mykland, bind 7, J.W. Cappelens forlag side 278:

"Røros var uten tvil det største urosenteret, med store og dramatiske konflikter både i 1666, 1670 og 1682. Urolighetene i 1666 ble innledet med en klage fra bergverksarbeiderne til stattholderen over den måte Joachim Irgens drev verket på. Provianten var urimelig dyr, og deres lønn stod «inde over år og dag». Bergmester Tax kunne bekrefte at den gamle kammertjener skyldte arbeiderne 9700 riksdaler og bøndene 15000 riksdaler, og at det hersket «unbegreiflichen Jammer» blant bergfolkene og bøndene. Da klagene ikke førte fram, drog 200 arbeidere til Trondheim for å beslaglegge 200 skippund kopper som tilhørte Irgens, og etter sju ukers opphold i stiftstaden oppnådde arbeiderne å få utbetalt sine tilgodehavender. Tilsynelatende hadde arbeiderne vunnet. Men på Røros ble det ikke bedre.

Det gir brev fra bergmester Tax til direktør Christian Arnisæus et klart vitnesbyrd om: «Jeg fornemmer med største forundring hvorledis de fattige bergfolk udi adskillige måder under Eders kommando bliver ganske utilbørligen og uforsvarligen trakteret (...)» med avsetting fra deres arbeid, hugg og slag, innslagning av deres vinduer, udkastning deres ringe midler og deres husværelser, udtagelse deres fattige quider og børn, så de udi slud og sne må fare husvild og ligge udi skog og mark.»

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Jeg er også moden for litt mer lystelig lesing snart. Tar gjerne imot tips ;-)

Jeg er snart ferdig med første bok i serien "Nattens brød", nemlig "An-Magrit. Leser samtidig "Stalingrad" av Antony Beevor. I begge bøkene finner du menneskeskjebner, de fryser og sulter noe forferdelig.
Har så vidt tittet i Flannery O'Connors bok "Dommens dag - Noveller, og tror heller ikke dette er så lystig lesning.
Når disse er lest er det kanskje på tide med noe mer lystelige bøker.

Du verden, jeg blir imponert! Jeg har ikke gått igjennom dette særlig systematisk, så jeg kjøper det du sier, Gretemor :-)
Jeg har nettopp lest kapitelet Guds leilendinger hvor "kvikksølvet gikk over i fast substans", altså minus 38,83 grader Celsius. Det er mye kulde og elendighet i boka, men det stemmer antakelig at det var usedvanlig tøffe forhold. Det går for eksempel fram av denne artikkelen at perioden mellom 1550 og 1850 kalles "Den lille istid" med mange uår.

Den Julianske kalender over kirkelige høytider, i bruk frem til 18. februar 1700:

1666:

• Påskesøndag (Dominica Sancta) falt på 15. april.
• Pinsedag (Pentecostes) fant sted på 3. juni som også Ellen nevner.
• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 10.juni.
• og den 19. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) fant sted 21. oktober.

1665:

• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 21. mai.
• Den 19. søndag etter Treenighetssøndag fant sted 1. oktober.

At det var uvanlig med fire uker frost allerede fra 1. oktober er også mer trolig enn fra 21. oktober.

Jeg er tilbøyelig til å tro at vi fortsatt befinner oss i 1665 i det kapittelet du nevner, og jeg må innrømme at jeg er litt forvirra med hensyn til tidslinjen i An-Magritt. Kun to steder oppgir Falkberget årstall; 1663 og vinteren 1665. Deretter må vi følge årstider og andre henvisninger til hvilke år vi befinner oss i.

For å bruke "nyperoseplantingen", så innbiller jeg meg at den fant sted vår/sommer 1665. Ingenting tyder på at det hoppes over et helt år i mellom disse kapitlene, men jeg kan ta feil.

Kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" som du henviser til, tenker jeg er høst/vinter samme år. Beviset på det kommer i kapittelet "Første hevn" hvor det står i tredje linje:

Ved St. Hans sto en blomst i berghamrene ovenfor Kiempeplassen. Har den flyktet sin veg? Ja. Til himlen!

Hadde begivenheten funnet sted året før, så hadde kanskje formuleringen vært annerledes, tenker jeg.

Kapitlene fra "Oksekjørersken" til og med "Lazaronen i den blåmalte hussleden" tror jeg finner sted innenfor samme år; 1665. Deretter og ut boka er jeg enda mer usikker.

Noen har nevnt Trinitatis; Treenighetssøndagen som det finnes fotnote på i kapittelet "Garp-Magritt", i min utgave på siden etter kapittelet begynner. Jeg har gått igjennom årene fra 1665 til 1675 og ingen av de årene faller Trinitatis på 27. mai. Det behøver ikke være Falkberget selv som har laget den fotnoten, bare for å ha sagt det.

Hva tenker du og andre?

Jeg har heller ikke blitt fristet over evne. Kanskje jeg har blitt for gammel for denne type bøker, eller så har jeg altfor mange uleste bøker i hyllene som lokker meg mye mer. Ser du leser Håkan Nesser nå, gleder meg til Beretningen om herr Ross, og så kan andre kose seg med Fifty shades of grey så mye de vil for meg.

Tidi skapar allting um.

Kanskje må man ta kontakt med forlaget. For det er jo de som sender bøkene ut via sitt system.

Goodreads har jeg ingen erfaring med, men jeg hadde ønsket en lignende ordning velkommen her. Og når du må søke om å kunne få lov til å moderere/redigere og dertil står til ansvar for det, så vil jeg tro at feilmarginene vil bli små. Det spørs bare hvor vanskelig det er å legge til rette for det.

D'er illt å tegja, der ein skulle tala.

Håper du får tak i bøkene du søker. Når det gjelder bøkene mine så har jeg ikke en for mye!

Et litt spesielt tilfelle av "besjeling", ja...

Så bra da Kirsten at du ønsker å lese boka. Min bok er også fra 1983 og jeg gleder meg til å ta fatt på den.
Har lest mange av Bjørneboes bøker, og jeg liker det jeg har lest, han er en av mine norske favorittforfattere.
Han gir mye av seg selv i bøkene, og er ikke snau med å sparke både hit og dit og kan også peke på urett og hovmod.

Jeg er glad i deg fordi du greier
å få ut av meg de fine tingene.
Jeg er glad i deg fordi du strekker
din hånd inn mot mitt forvirrede indre.
Du stryker ut alt dumt og de svake sidene
som du ikke kan unngå å se ligge der.
Jeg er glad i deg fordi du trekker
alle de vidunderlige tilhørende ting ut,
som ingen andre har sett
dypt nok til å finne ...
Ukjent