Bokelskere.no

Det er midt i august og regnvær. Det lille stykket av himmelen Ester har utsikt til har en lys, ensartet grå tone, en får nesten lyst til å lage et hull med fingeren og få fram det blå. Ester gjør det i tankene. Hun perforerer hele himmelen og skriver et navn bortover den i lysende blå bokstaver mot den grå tåken. Navnet er Lisa.

Barndommens gate av Tove Ditlevsen

Lenge siden jeg leste denne boka, men jeg husker at jeg likte den godt. I dag har jeg sett filmversjonen (på Netflix) hvor John Malkovich spiller Lennie, og synes den var veldig bra. Ser ut som de selger filmen på Platekompaniet også. Jeg tror filmen er ganske tro mot handlingen i boka.

Det skal mye til å overgå denne, ja :))

Også mitt første møte med Auster, dette. Jeg synes historien var god, spennende, fikst fortalt. Når jeg likevel ikke vet helt hvordan jeg skal bedømme den, er det fordi jeg innimellom sitter med en følelse av at det er litt for flinkt og oppkonstruert. Det er en kjølig intellektuell distanse som gjør at historien ikke berører meg så mye som den "burde". I farten er det bare ett sted hvor jeg husker han skildret følelsene på en måte som berørte. Det er der Adam og hans søster minnes sin døde bror hvert år på hans bursdag. Det som gjør at jeg likevel ender opp med en femmer på terningen for denne boka (i den grad terningkast er viktige...), er slutten, inkludert siste side. Den synes jeg binder det hele sammen på en god måte.

Jeg synes boka minner litt om Coetzees "Summertime", og disse bøkene kom vel også ut omtrent samtidig.

Kjøpte nettopp Hitler, overmot og nederlag av Ian Kershaw på nettet. Den var opprinnelig i 2 bøker, men er nå på nærmere 1000 sider. Den skal være utrolig god av dem jeg har spurt. Nå har jeg lest flere bøker fra WWII. Det er først nå i de senere årene at de er kommet på markedet. Noen kom vel ut rett etter krigen uten at de fikk noe særlig oppmerksomhet pga, nærheten til krigens dager.

Det var ikke alltid like enkelt å forstå alt, så jeg måtte lese jevnt men ta ofte pauser. Jeg tror det har kommet en nyere utgave og den vil jeg tro er letter å lese og forstå. Det er i allefall å håpe på det, for det er Ingen mening i at språket/oversettelsen skal være så uoverkommelig det kan ødelegge litt for helheten.
Hovedsaken er at denne verseromanen skal kunne forstås. Skjønner godt at det ikke har vært enkelt og oversette disse versene. Men jeg kom meg nå gjennom de etter å ha brukt mer tid på denne boka enn jeg vanligvis bruker.

Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin, født i 1799 og døde etter å ha blitt såret i en duell i 1837.
Han regnes som selve grunnleggeren av russisk litteratur. Denne romanen er skrevet i verseform og oversatt til nynorsk av Olav Rytter i 1966 og som også har skrevet innledningen. Det ble en utfordring å lese og forstå alle setningene, noe jeg må innrømme jeg ikke alltid gjorde.
"Jevgenij Onegin" er hans hovedverk og blir beregnet som et mesterverk i verdenslitteraturen.
Handlingen er typisk russisk og han prøver å gi et realistisk bilde på godt og vond av det miljøet han selv er en del av. Russisk natur og med skiftende årstider og russisk folkelynne. Her er spenning og dramatiske hendelser, bl.a. en duell.
Som sagt en utfordring, men er så kjempeglad at jeg kom over boka og fikk lest et slikt egenartet verk av en forfatter med en fargerik historie.

Det finnes tre slags løgn : løgn, forbannet løgn og statistikk.

Mark Twain

Det er tre ting som er hardt her i verden : stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.

Benjamin Franklin

Verden er en vakker bok, men den er, men den er unyttig for den som ikke kan lese.

Carlo Goldoni

Her kommer alt an på hvilken bok du leser. Det er bøker du leser bare litt her og litt der. Det er gjerne filosofi, historie, sakprosa, lyrikk mao bøker du plukker ned fra hyllen fra tid til annen. Jeg må innrømme at jeg liker bøker som jeg kan hoppe rundt i for å inspirasjon. Dvs. biografier leser jeg først gjennom hele og deretter som oppslagsbok hvis det er henvisninger til bøker av forfatteren. Har i grunnen vært veldig interessert i biografier det kan være at man vil komme under huden til personen, forstå ham/hun bedre. Det kan også være en person du ikke liker og da må jeg vite hvorfor, hehe.

Man leser vel for å få en opplevelse/flukt fra hverdagen. Noen kioskroman leser jeg ikke (kommer an på man mener hva kioskroman er). Har hatt flere gode leveopplevelser, men romaner ligger ikke helt for meg. Er nok mer en sakprosa person + krim + lyrikk. Jeg har vel egentlig aldri diskutert bøker med andre. For jeg opplever det som egen leseopplevelse der og da, men husker ikke flere detaljer etterpå til diskusjon.

Enig. Sitter her og funderer. Egentlig så blir tekst-plassen misbrukt når man bare henviser til egen blogg. Dette samfunnet er for at man skal kunne formulerer seg innen rimelighetens grenser. Heldigvis ser vi forskjellig på saker og ting og derfor har vi diskusjoner forhåpentligvis. Da nytter ikke korte utsagn som boken var fin el. Egentlig burde slike henvisninger og korte utsagn bli slettet.

hehe å tørrprate er litt av en kunst.

"Morgen i Jenin" er en av mine klare favoritter, men så er jeg litt mer enn vanlig interessert i Israel-Palestina konflikten. Harry Hole ble jeg litt vel lei en gang i tiden, og har ikke greid å ta opp tråden igjen, men registrerer at den nye boka til Nesbø har fått svært bra kritikker både her inne og ellers, så kanskje jeg gir ham en ny sjanse en dag.

"Snøbarnet" har jeg styrt unna jeg også, mye fordi jeg ikke er altfor begeistra for det overnaturlige. Noen ganger kan mangel på valgmuligheter være bra. Line Merethe Nyborg skal jeg lese litt om.

Bøker som ser bra ut i bokhylla har ikke unngått min oppmerksomhet heller. Etter at jeg fant dette nettstedet har mange av de heldigvis blitt lest også.