Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.
Har lest flere bøker uten noen spesiell handling, og da tenker jeg på noen av de eldre russiske forfattere. Det sier noe om hvor dyktige de var, når slike bøker blir lest og blir betegnet som klassikere den dag i dag.
Håper at flere vil la seg begeistre over slike type romaner.

Sannsynligvis ikke.

Det tok mange år før jeg endelig fikk lest denne omdiskuterte boka. Bokhandleren selv så jeg for ikke så mange dagene siden på TV, han greier tydeligvis ikke å gi slipp. Og jeg kan forstå til en viss grad at han føler seg ærekrenket, uansett hva som er sant og hva som er oppspinn av innholdet. Spekulativt, var det ordet som traff meg hardest, når jeg lukket igjen boka.

Etter å ha lest flere bøker av Bjørnstad, står jeg ikke lenger for dette forslaget. På det beste er han god, men etter min mening er forfatterskapet hans altfor ujevnt. Det tør jeg si etter å ha lest åtte av bøkene hans.

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.

Hanne Ørstaviks "Kjærlighet" likte jeg også veldig godt. Den er med i ei liste jeg har laget over Gode romaner på under 300 sider. Andre norske fra denne lista jeg vil foreslå er Roy Jacobsens "Hoggerne" og Ingvar Ambjørnsens "Dronningen sover".

Da har vi konkludert likt med at Alle tiders torsdag er oppfølgeren til Cannery Row, Lillevi. Og jeg vil også anbefale begge disse bøkene for den som er interessert i Steinbeck.

Den norske Bokklubben ga i perioden 1963-79 ut 6 av Steinbecks bøker:
Vår misnøyes vinter
Vredens druer
Øst for Eden
Dagdrivergjengen
Alle tiders torsdag
Om mus og menn
Utvelgelsen var antakelig på bakgrunn av hva Bokklubben mente var hans beste bøker. Jeg lurer litt på hvorfor Cannery Row ikke ble med - jeg har stor sans for den boka også.
Vår misnøyes vinter har jeg ikke lest, men de andre 5 synes jeg var store leseopplevelser!

Det er faktisk samfunnet som legger grunnlaget for hva som er lovlig eller blir lovlig. Den enkelte over en viss alder har ansvar overfor seg selv og sin gjøren. Faller den utenfor loven blir man straffet. Det vil alltid være gråsoner. Man vet at selvmoderere som opererer i media har en smitteeffekt på likesinnede - så her må alarmapparatet trå i kraft av sin stilling og sette ut mottiltak.

Tenker du da på det som er åpent for alle. Dvs lett tilgjengelig.

Nasjonalbiblioteket (nb.no) har digitale bøker / strikkebøker. nb.no

Facebook har en gruppe som tar opp medlemmer "Strikkesida". Har vært nevnt i media flere ganger. Her får du alle de råd du kommer med til gruppa. Alltid noen som svarer.

September

Det ruslar ein stillferdig vind
i hagelauvet,
det er ein orm over tankane våre.
Yr, yr over himmelen,
yr mot dei kvitmåla veggane.
Og natta full av tunge eple.
Slik eg no formar hendene
over kroppen din,
slik eg no kjenner ein langsam angst
spire.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982

Ikke alle dikt finner fram

Dette lille diktet mitt
vet ikke hvor det skal,
vet ikke hvor det er,
vet ikke hvor det har vært.
Det løper tvikroket
gjennom buskene,
bøyer seg under en grein og forsvinner.
Hvor ble du av,
lille dikt?
Bare sporene dine
står igjen på arket,
bokstaver i en sti
ord for ord
som fottrinn
hvor du har vært.
Jeg kan finne deg
så lett som bare det.

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Spesielt for e-diktet

Da kan man like godt forby all media-tilgang. Man søker etter det som interessere den enkelte. Har man vonde hensikter så finner man det man leter etter vs gode hensikter.

Sist uke lynte og tordnet det utrolig. Da sa modemet mitt takk for seg (5 mnd). Fikk nytt i posten, men plundret med å kunne logge meg på igjen for jeg hadde fått nytt navn. For dere som kanskje har opplevd det samme. Gå inn på Mine sider hos Telenor der finner man nytt nettverksnøkkel til å koble seg opp på trådløs igjen. :)

Kanskje sit du på ein benk i parken.

Kanskje sit du på ein benk i parken
når universet fell i hovudet på deg
liksom ein ball du ikkje har sjansar
til å heade bort; du er fødd her mellom
alle desse kvintilliardane med stjerner
og endå finst det ikkje ein einaste
som kan svare på kva som er
vitsen, anna enn at vi skal halde fram
endå fleire millionar av år, då stjerner
skal fødast og dø, liksom menneska.
Og du tenkjer, kva om ho som går forbi
akkurat nå, med den snertne rumpa,
sette seg på benken og såg vekk
frå deg, men plutseleg tok deg i handa,
som var det ein merkeleg kode.
Og så skjøna du den koden med ein gong.

Forfatter: Finn Øglænd, Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget forlag).

Fikk med meg disse fra loppemarked i dag:

"Fedre og sønner" av Ivan Turgenjev
"De utålmodige av hjertet" av Stefan Zweig
Del 2 og 3 av Kairotrilogien av Naguib Mahfouz (del 1 kjøpte jeg på forrige loppemarked)
"Kollektivt selvmord" av Arto Paasilinna

40 kroner for alle disse var jeg svært fornøyd med B-)

Innrykket tekst var uten den tykke streken og i samme skriftstørrelse som teksten ellers.

Jeg har også stor sans for idéen. Det innholdsmessige tør jeg ikke si så mye om. Det gikk så rasende fort at jeg falt av litt i svingene :))

I går hørte jeg for første gang om Thug Notes. Sparky Sweets prøver på en enkel måte å "bringe klassikerne ut til folket". Her er en artikkel fra The Independent om fenomenet. Noe som øker leselysten og kunnskapsnivået eller er det "bare show"?

Siden jeg er i Frankrike nå, leser jeg Gustave Flaubert's bok "Frederic Moureau" - en ung manns historie. En god og velskrevet bok som skildrer han i en epoke i fransk historie fra julirevolusjonen i 1830 til Napoleon lll's statskupp i 1852.
Skifter mellom den og "Catch 22" av Joseph Heller. Om Yossarian og hans kamerater som befinner seg på ei øy utenfor Italia. Det er en satirisk bok om krigens galskap, og svart humor over menneskers dårskap.
Hvis du er sinnsyk, blir du fritatt for aktiv tjeneste, men hvis du ønsker å bli fritatt for tjeneste, er det et klart bevis på at du ikke er sinnssyk.
Dette er Paragraf 22.