Another fresh new year is here . . .
Another year to live!
To banish worry, doubt, and fear,
To love and laugh and give!

This bright new year is given me
To live each day with zest . . .
To daily grow and try to be
My highest and my best!

I have the opportunity
Once more to right some wrongs,
To pray for peace, to plant a tree,
And sing more joyful songs!

William Arthur Ward

Odd Børretzens ord ved årsskiftet 31.12.2007

jeg vil si noe om å lytte
om å sitte helt rolig
og høre at jorden puster

jorden puster langsomt

det er, tror jeg, mye godt å si
om å høre at jorden puster
sånn som jorden har pustet i millioner av år

jeg vil si noe om å drømme
drømme om et land
en jord
en verden uten lange kniver
hvor barn går på skole
hvor du ikke hører noen skrike
fra noen kjeller
hvor du hører vinden som
synger i en park
hvor gamle folk sitter helt
stille og mater duene
om å drømme
om en verden som smiler langsomt mot skyene

det er, tror jeg, mye godt å si om å drømme

det er mye godt å si om å vite at tiden ikke går

det er vi som går
toget som går
alle verdens klokker som går
tiden går ikke .
den ligger stille og venter
som tiden alltid har gjort

og det er mye godt å si om å vite
at når et eldgammelt år dør
så blir det født et nytt samme natt
og det er mye godt å si om å håpe
at det neste vil smile til oss
som et nyfødt velpleiet barn
som smiler nede i en hvit seng

det er mye godt å si om å drømme
om neste vår

det er mye godt å si om å
sitte helt stille og høre at
jorden puster

det er mye godt å si om å
sitte helt stille
og håpe
og drømme
og merke
jordens langsomme tålmodige puls

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

Per Sivle.

NYTT ÅR

SNART ER ENDA ET ÅR TIL ENDE,
OG RAKETTER VI OPP I LUFTEN SKAL SENDE.

TILBAKE I TIDEN GÅR VÅRE TANKER,
MENS HJERTET FOR FREMTIDEN BANKER.

ALLE TING HAR SKJEDD SÅ FORT,
SKULLE SIKKERT HVERT ANDERLEDES GJORDT.

MEN LA OSS SE PÅ DET GODE SOM HAR HENDT,
OG HOLDE FAST PÅ DET SOM ET HÅP I HJERTET HAR TENT.

TAKK FOR DET VENNSKAPET SOM VI SAMMEN HAR,
DET ER MANGE MINNER NÅR VI TILBAKE BLAR.

NÅ SKAL VI I ÅRETS SISTE TIME ØNSKE HVERANDRE LYKKE TIL,
Å HÅPE AT VI OGSÅ I DET NYE ÅRET FÅR HVA VI TRENGER TIL.

Ukjent

Et riktig godt nyttår til deg også, Vibeke. Slutter meg til flere her inne om at du/vi fortsetter denne helgetråden. Jeg har nok ikke bidratt hver uke, men føler at jeg er én av de trofaste.

Denne helgen leser jeg ingenting, det vil si,; jeg har surfa litt rundt på nettet med ordet "Middlemarch" og George Eliot i søkefeltet. Leste en del anmeldelser på goodreads.com, mye positivt og nyttig å hente der.

Så har jeg lastet ned utdrag av et par versjoner av Middlemarch med introduksjoner på amazon.com og iTunes, gratis og informativt.

Riktig godt nyttår til alle bokelskere!

Man må være fattig for å vite hvilken luksus det er å gi.

George Eliot

Jeg har tidligere lest ei bok av George Eliot, Veveren fra Ravelor, det var min første av denne forfatteren. Kanskje noen av dere ønsker mer av Eliot etter "Middlemarch. Her er et utdrag fra Jan Kjærstads roman Normans område der han nevner denne spesielle boka og "Middlemarch" i sin roman.

Middlemarch er utgitt i 1871 og 1872
"Dette er ikke en romantisk roman, selv om det er en svært lidenskapelig en. Den er anti-romantisk," hevder den britiske forfatteren Antonia S. Byatt, som har skrevet det innledende essayet til George Eliots roman Middlemarch.
For de av dere som ikke vil vite handlingen i boka Middlemarch
Spoiler
Den britiske forfatteren A.S.Byatt om Middlemarch

Nå er det like før jeg åpner bok nr 1, det skal bli fint å lese sammen med dere.

Bildet fant jeg på nettet etter å ha lest om det i Tone Selboes bok "Karen Blixen". Det kommer opp hvis du Googler "Karen Blixen og Marilyn Monroe". Selboe skriver: Det var Marilyn Monroe Karen Blixen var kommet for å treffe. Carson McCullers forteller i sin bok "The Morgaged Heart" at etter at Blixen til stående applaus hadde holdt sitt foredrag under Akademiets festmiddag, og alle hadde reist seg for å applaudere, hadde hun ytret et ønske: Var det mulig å få i stand et møte med Marilyn Monroe? McCullers, som kjente både Monroe og ektemannen Miller, inviterte til lunsj.
Det står også at McCullers skriver at de etter lunsjen sang og danset og at Karen (da med kallenavnet "Tanya") danset med Marilyn. Siden det ikke eksisterer noe bilde av at disse to danser sammen, er det spekulert i om denne hendelsen er noe McCullers har funnet på som en dikterisk frihet.

Og ja, det er morsomt når man tilfeldig finner "nye" forfattere :D

Jeg slutter meg fullt ut til dine lovord, Karin. Det ble en sekser fra meg også. Synes han får fram så mye, både om soldatlivet, utenlandstjenesten, bygdedyret, en manns forhold til barn og forsøk på å rømme fra fortida. Her er det både nydelige partier, humor, spenning og en rørende varhet innimellom. Anbefales!

Da jeg leste ei bok om Karen Blixen i høst, fant jeg ut at det var Carson McCullers som var vertinne under lunsjen hvor dette berømte bildet av Karen Blixen, Arthur Miller og Marilyn Monroe ble tatt. Hun er "den ukjente" fjerde personen på bildet:

Jeg leser sjelden krim, men har blitt betatt av Hans Olav Lahlums krimbøker. Siden jeg i sin tid las mye Agatha Christie, er det nok ikke så rart jeg liker Lahlums bøker.
I forfatterens etterord skriver Lahlum at boka Satelittmenneskene er en hyllest til nettopp Christie
De fem fyrstikkene der sakene blir løst av K2 med hjelp av Patricia las jeg i år.
På julaften ble jeg en glad eier av Kamelonmenneskene . Gjett om jeg skal kose meg med boka.

Veldig artig at du delte dette, Marit!

Et litt vemodig juledikt av Helge Stangnes fra samlingen Vintersang:

Heim til jul

I et rom på sjukeheimen står ho Anna framførr skapet
og kler vinterkåpa på seg, førr no e besøket slutt.
Ho må komme seg av gårde, ho har venta altførr lenge,
men no har ho pakka veska og e klar om få minutt.

Det va her i dag det skjedde då ho kom i dagligstua
og fekk se at bord va pynta og den store stjerna tent,
at ho fekk slik uro i seg: Ho må heim til julestrevet,
førr i dette store huset e ho ny og lite kjent.

Stille smyg ho ut av rommet og finn vei til ytterdøra
som e stengt med enkel vrilås som ho åpne med et knepp,
og desembersnoen møte ho i mørket utom trappa
der et katteskrik ved veggen flerre natta så ho kvepp.

Over fjorden, bak en skydott, heng en mager adventsmåne
som sprer lys langs brøytekanten der ho gamle Anna trør,
og i snyen vises merka av to tøfla og en krokstav,
ho går på, ho har det travelt, men ho skulle starta før.

Det e langt til Blomsterbakken, nesten mila etter veien,
og no sitt han vel og undres over kor ho e blitt a'.
Han har sikkert lagt i omnen, kanskje vente han med kaffi,
ho har vore lenge borte, men ho veit at han blir gla'.

Ho passere mørke gårda, hus som søv bak utelyset,
og e snart på kjente trakta, nær sitt eie barndomsland,
men ho kjenne ho e sliten, og så tar ho te å fryse,
ho e blitt så sveitt av marsjen og må kvile litegrann.

Så, omsider, e ho framme. Ho kan se det gamle huset,
men fra veien opp til gården e der ingen trakkasti.
Ho finn døra låst og bolta og en farlig tanke tar ho
at ho e her heilt åleina, og at nåkka e førbi.

Ho får prøve vedskjådøra, som ho med litt strev får åpna,
og sig ned på høggestabben. Her e hus i alle fall.
Ho får sitte her og vente til han snart står opp og fin ho,
men no vil ho berre sove, ho e trøytt og ho e kald.

Ute ule austavinden rundt det gisne plankeskuret
der ho gamle Anna bale med si siste julestri.
Men så står han der i skjådøra og ber ho om å komme,
og ho går han glad i møte, ventetida er førbi.

Det blir styr på sjukeheimen då de ser at ho e borte.
Det blir leiting, der de fleste ifrå bygda stille opp,
men aksjonen blir fort avblåst då de oppå Blomsterbakken,
inni skjåen attom huset, finn en kald og livlaus kropp.

Det blei sagt av de som fann ho, at ho satt med smil om
munnen,
men eg vil ikkje gå god førr at historia e sann.
Kanskje gjekk ho ut av livet i ei glea over møte
med en trufast venn og partnar, og fekk feire jul med han.

Jeg har lest så utrolig mange gode bøker i 2013 at det er vanskelig å velge ut en... Men da jeg leste " Inn i det mørkeste hjørne " av Elizabeth Haynes, måtte jeg faktisk legge boken fra meg flere ganger for å finne hvilepuls! En grunn var at jeg kjente meg igjen i flere episoder, og jeg får faktisk hjertebank nå som jeg skriver dette! Ikke noe greit å være så redd som hovedpersonen i denne boken. Tro meg, jeg vet.
Fortsatt God jul, og alt godt for 2014 til alle her inne.