"Balladen om den bedrøvelige kafé" er det eneste jeg også har lest av henne før, og jeg likte også den bedre enn "Hjertet...". Er enig med deg i at denne var litt springende og ujevn, og jeg lurte av og til hvor hun egentlig ville. Det er mange interessante tema som tas opp, og det er flere gode passasjer, så boka er absolutt lesverdig. I ettertid synes jeg det er litt rart at jeg ikke kan huske en eneste scene fra boka hvor det var en gjensidig samhørighet mellom to personer, men det var vel "budskapet" - her var det uendelig mye ensomhet!

Arkadien

Sitroner og sypresser
sydover i verden
firfirsler som piler
på steikende stein.
To egg som surrer i pannen
sammen, og hver for seg
du og jeg,
med havsalt og rosmarin og timian og salvie, -
Jeg vet en deilig have.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre» - En kjærlighetssatire, Gyldendal 1982

Jøss, førsteutgave med signatur - det hadde vært noe å ha i hylla! Håper du fikk godt betalt for den :))

Du kom meg akkurat i forkjøpet når det gjelder Karen Blixen, Ava. Hun skrev bøkene sine både på engelsk og dansk, som regel først på engelsk for så å gjendikte til dansk. Isak Dinesen brukte hun som regel for den engelske teksten, og Karen Blixen for den danske.

Tone Selboe skriver i boka "Karen Blixen" at hun i brev og bøker brukte mange forskjellige navn som Karen Blixen-Finecke, KBF, KvB, Pierre Andrézel, Osceola, Tanne, Tania, Memsahib og Khamar. Litt forvirrende å holde styr på, vil jeg tro :))

Her kan du lese flere kommentarer om Klokken i Makedonia Det er synd at ikke alle kommentarene legger seg sammen om den samme boka. Det er synes jeg er en stor svakhet i systemet, og som burde ordnes opp i.

Flott Kjell, du gjør en super jobb for oss. Takk skal du ha :)

Legg inn en ny en da, så har vi flere å velge mellom :)

Jeg er ikke sikker på om Klokken i Makedonia egner seg i en lesesirkel her, føler den kommer i kategorien lett underholdning, (men en skal aldri si aldri)
Men du verden, det er ei forrykende humoristisk bok da, og som mange kvinner får et forhold til, og det er også de som liker den best, tror jeg. Skulle ønske jeg hadde den ulest, for gullkornene står i kø og latteren sitter løst, i allefall gjorde den det hos meg

100 års jubileum 2014

Den annsamme –

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

Brevet

Eg sit i kveld og skriv til deg
og kjenner at orda spire.
Men endå står det berre eit
og lyser på papiret.

Eit "kjære" berre, står det her.
Eg må vel finne fleire?
Med vide flakkar tankane,
som fuglar kringom reiret.

Det er så mangt eg skulle sagt -
Fortenk eg sit ved bordet
og tenker; kanskje er det nok
med det eine ordet.

Eg ynskjer deg - kvarhelst du bur
langt burte eller nære,
at du kan kjenne varmen frå
det eine ordet: "Kjære"

Jan-Magnus Bruheim
Diktet "Brevet" er med på den nye cd-en til Sigrid Moldestad

Ny Dikt i utval kjem i februar 2014

Da må du se litt på denne boka av islandske Einar Mar Gudmundsson en interessant bok som jeg tror du vil like.

Mine ønsker i prioritert rekkefølge:
1) Torbjørg Nedreaas - Av måneskinn gror det ingenting Norge -1947. Har kun lest noen gode noveller (Bak skapet står øksa)
2) Jens Bjørneboe - Den onde hyrde Norge- 1960. ( Den onde hyrde har på mange måter betydd det samme for fengselet som Jonas for skolen) Har lest den men vil gjerne lese den igjen.
3) Kjartan Fløgstad - Dalen Portland. Norge - 1977. Skriver på nynorsk,Gjennombruddet kom med denne boka.
4) Torgrim Eggen - Trynefaktoren Norge - 2003. Satirisk fremstilling av det politiske liv i Norge.

Herlig bok, rett og slett. Det er så mange som har så mye godt å si om denne boka og jeg er så hjertens enig. En flott leseropplevelse.

Jeg har ikke så mye kjennskap til Eliot's forfatterskap men jeg har lest ei bok tidligere, og det er Veveren fra Raveole Det var en helt annen slags bok enn Middlemarch, og vel verdt å lese. Kan godt tenke meg mer av henne senere.
Noen drinker må en ha salt til og ikke i, Odin :)
Jeg har lest en del bøker fra midten av attenhundretallet og framover og det er fascinerende. Mange forfattere fra den gang setter kristiske og satirisk søkelys på bl.a adelen, studenter, yrkesgrupper osv. De kan bli fremstilt for deres narraktig måte å oppføre seg på, ja forfatterne kan faktisk gjøre narr av de. Og det var det jeg la merke til når Eliots beskrev Rosamond, der var hun en forfatter for sin tid. Hennes beskrivelser av denne vakre vevre kvinnen med barns hender, så yndefull med sine vakre smilehull, det er så søtt at nesten sukkersikkelet renner.
Rosamond er en irriterende figur, men det er her jeg kjenner igjen andre forfattere fra hennes samtid og det ble positivt denne litt beske beskrivelsen hennes, selv om det ble vel mye om denne ene damen da.

Jeg har også lest ut boka og har hatt glede av å lese innlegget ditt Odin. Jeg er nok kanskje den eneste her som ikke lovpriser boka på samme måte som dere andre gjør. Det er vel det som gjør det litt spennende med felleslesingen:):) at ikke alle er like samstemte om alt.
Jeg har skrevet litt før om hvorfor den ikke helt falt i smak, skal ikke gjenta det nå, men har noen tanker om slutten av boka.
For min del, ble det nesten den svakeste delen for her falt alle brikkene i puslespillet sine riktige plasser, litt for lett.
Det ble også vel mye om den grunne og selvopptatte Rosamond. Eliot beskriver henne bra og holder litt "narr" av slike pyntedukker som kun er opptatt av seg selv og som er sikker på at andre menn heller hadde valgt henne om de kunne, enn andre damer som ikke var så vakre, yndige osv. haha, den var go'.
Nei Odin, de "Herregårdsromanene" som jeg sammenlignet med, de finner du nok kanskje i svinghylla på super'n.

Noen har sammenlignet henne med Madame Bovary, Vel, synes nok det er mer substans og handligssvilje hos henne enn det er hos Rosamond. Begge bøkene kom omtrent ut på samme tid, Middlemarch (1871–1872) Madame Bovary kom ut i 1857. Begge utga sine romaner i flere bolker. Tror den opprinnelig Middlemarch ble utgitt i 8 bøker. Det er vel forøvrig ganske vanlig at det var slik på den tiden, mange stor klassikere har begynt som føljetonger i aviser/magasiner.
Men, endelig fikk jeg da lest boka og det er jeg glad for. Boka får en firer på terningen fra meg. Husk, det er over middels :)

Ja han har nok hatt det ille, og jeg ser han sammenligner det med en fødsel, bortsett fra at den for hans del har stått på i 6 år! Og han skriver ganske treffende (og med et glimt i øyet?) om folkesnakket:

Ja mange mellem sig har spurt:
Hvad mon den arme Mand har gjort,
At han saa piines Dag og Nat,
Er andre til Exempel sat?

Er ingen i det heele Land
Saa grov en Syndere som han?
Saa bliver Spot til Skade lagt
Og mange Domme feldt og sagt.

Jeg vet det står en Wodehouse-bok på hytta, men er ikke sikker på hvilken det er. Kommer nok til å se nærmere på den til sommeren.

Mye forskjellig å finne i Den store Lyrikkboken, bl.a. det eneste diktet jeg vet om hvor nyrestein beskrives inngående! "Petter Dasses klagesang udi hans 6 aars langvarige sygdom" er en liten kuriositet med 23 jammer-vers :-))

Denne boka har jeg kost meg med å lese innimellom andre bøker det siste halvåret. Og her kommer virkelig godbitene som perler på en snor! I tillegg til novellene du nevner i din bokomtale, har jeg merket av W. Sommerset Maughams "Det kommer en dag", P. G. Wodehouses "Jeeves og sangenes sang" (hvorfor har jeg alltid trodd at Wodehouse skulle være kjedelig, tro?), Graham Greenes "Ødeleggelsesverket", William Sansoms "En tur på landet" og Roald Dahls "Et hode kortere" som spesielt gode. De andre novellene var også gode. Her var det stor spennvidde, men kvalitet hele veien. Det ble en klar sekser fra meg også!

Enig med deg Astrid, det var virkelig en tankevekkende bok om utfordringer med å ta seg av barn og voksne i nød, de såkalte åndssvake som det hette på den tida.
Oppbyggingen av fortellingen drev meg framover. Ivrig for å få med meg slutten på en bok som er basert på en sann historie. Gripende om disse menneskeskjebnene som kom til et forpleiningshjem i en liten families regi. Varm og god bok å lese