Bokelskere.no

Etter å ha lest Balladen om den bedrøvelige kafé ble dette min andre McCullers. Jeg synes førstnevnte er strammere og mer formsterk enn denne, som også er lengre. Det er mange personer som følges i denne historien fra USAs sørstater i gryende borgerrettskamp. Kanskje er det for mange. Ihvertfall synes jeg persongalleriet gjør romanen springende og ujavn. På plussida gir historien noen spennende karakterer, som den hardtarbeidende og drømmende ungjenta Mick, et innblikk i tidsånden, hvite og fargedes adskillelse og fellesskap og hvordan fattige i alle leire hadde sitt å hanskes med. En roman jeg er glad for å ha lest og jeg leser gjerne flere av samme forfatter.

"Balladen om den bedrøvelige kafé" er det eneste jeg også har lest av henne før, og jeg likte også den bedre enn "Hjertet...". Er enig med deg i at denne var litt springende og ujevn, og jeg lurte av og til hvor hun egentlig ville. Det er mange interessante tema som tas opp, og det er flere gode passasjer, så boka er absolutt lesverdig. I ettertid synes jeg det er litt rart at jeg ikke kan huske en eneste scene fra boka hvor det var en gjensidig samhørighet mellom to personer, men det var vel "budskapet" - her var det uendelig mye ensomhet!

Denne romanen ble ikke noen favorittbok hos meg, men den var fin og vil bli husket lenge.
Historien utspiller seg i USAs sørstater hvor vi følger hverdagen og livet til flere hovedpersoner (både hvite og fargede) som alle bærer på drømmer for sitt liv. Drømmer som forblir drømmer blant annet fordi fattigdommen råder og raseskillet er stort.
Det var mye her til ettertanke og karakterene var nydelig beskrevet.
Det som trekker boken ned for meg er det enkle språket historien blir fortalt med.

Dette var min første bok av McCullers og som du, leser jeg gjerne flere av samme forfatter.
Boka ble nok ikke en favoritt, men det var mye bra i den. Noen gjentagelser her og der som jeg nok synest var noe unødvendig.
Men for all del, en interessant fortelling om de ulike personlighetene og om deres gjøren og laden. Alt i fra en døvstum mann til en cafevert og ikke minst ei gutt-gjente på 13-14 år.

Hvis jeg skulle våget meg utpå ville jeg foreslått Klokke uten visere som neste. Den synes jeg var mindre gjentagende/ rotete og jeg ga den 5 for en god historie og spennende tema.

Takk for tipset Strindin, da er den notert :) og jeg legger den inn som ønskebok.
Grunnen til at jeg las denne var at jeg ble tipset her om forfatteren, og så fant jeg den i bokhylla mi. Du skjønner jeg samler litt på eldre bokklubb-bøker (med omslag) og jammen hadde jeg den ikke.