Her ender havet, og jorden begynner. Regnet faller over den bleke byen, og den dystre elven, grå av slam. flyter ut over sine bredder. Et mørkt skip er på vei opp med høyvannet, det er Highland Brigade, som skal legge til ved Alcântara-kaien.
Jeg leser Josè Saramago - Det året Ricardo Reis døde
Inspirert av tråden og spesielt Julie, har jeg funnet flere forbløffende fakta om forfattere og bøker:
50 Shades of Grey er Storbritannias mestselgende bok noensinne. This one is depressing, står det under uttalesen, og jeg kan ikke si meg annet enn enig.
Abibliofil kalles de av oss som har angst for å gå tom for bøker. Jeg trenger ikke ha angst for det.
Theodore Roosevelt leste gjennomsnittlig én bok pr. dag, imponerende.
Folk på Island leser flere bøker pr. innbygger enn noe annet land. Kan det ha noe med klimaet å gjøre, mon tro?
Kan det være denne?
Man kan skifte jobb og flytte til en ny by, men ingenting forandres. Man sitter fast i den samme kroppen, har samme slagg i blodet, de samme minnene som kverner i hodet.
Han husker ikke når han sist gikk alene på bar, for følelsen av å være utenfor er alltid total i et rom fullt av fremmede som står og prater og ler sammen.
Hvordan sørge for at de er lett tilgjengelige videre fremover? Det kunne vel la seg gjøre å ha felleslesningene som en fjerde bolk etter Om bokelskere.no i diskusjonsoversikten? Eller mellom Om bøker og Om bokelskere.no?
Sendte en melding til André Nesse.
P.S. Ser nå at Karin Jensen er inne på det samme.
Å fortjene sine barns respekt er i virkeligheten foreldres første plikt.
– Sigrid Undset
Folk kan aldri vite nok om andre til å dømme rettferdig.
– Sigrid Undset
Tålmodighet er en baktalt dyd, kanskje fordi den er den vanskeligste av alle dyder å praktisere.
– Sigrid Undset
uvitende mennesker snakket gjerne om trolldom straks en kone var klokere enn tinglyden.
Der var ingen høie og bratte fjellsider, sånn som hjemme, til å løfte op himmelen høit over en og til å lune og avgrense synet så verden blev hverken for stor eller for liten.
Jeg har begynt å lese Kristin Lavransdatter i helgen. En roman jeg sikkert skulle ha lest for mange år siden, men jeg er glad for at jeg har den store gleden nå. Språket er uvant og gammelmodig, men Sigrid Undset har vel tilpasset det tiden de levde på (1300-tallet).
Jeg husker en diskusjon her inne for lenge siden hvor vi kom inn på romanen, og en av dere, jeg husker ikke hvem, sa at hun skulle ønske hun var meg som hadde denne boken tilgode. I ettertid har jeg titta med litt skrekkblanda fryd på bokryggene i hylla, men skrekken kan jeg legge fra meg, forventningene innfrir og jeg fryder meg over historien om Kristin Lavransdatter.
Verden er ikke som den var. Nå tar det for eksempel lengre tid å leve. Jeg er mange og åtti år, det er for lite. Jeg er altfor frisk, enda jeg ikke har noe videre å være frisk for. Men livet vil ikke gi slipp på meg. Den som ikke har noe å leve for, har ikke noe å dø for. Kanskje det er derfor.
Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen.
Finnmarkingene er noe for seg selv. De lar seg ikke slå ut av bagateller. De er seige som tørrfisk og lettliva som kalver. De er rappkjefta og freske på levra. De har humor, og de syter ikke i utide. De har bitt seg fast, og de biter seg fortsatt fast, på vidda og på jordlappene ved fjorden.
Det skjønner jeg at du vil. Har sendt melding til André for en kort stund siden men har ikke fått noe svar enda.
Kanskje flere bør sende han en personlig melding hvis det er noe de lurer på teknisk, for det ser ikke ut som Forslagskassa hans under Om bokelskere er oppe å går.
På amazon kan du laste ned Charles Bukowskis "Post Office", "Women" og "Ham on Rye" for 2 dollar pr. stk.
Det siste du nevner med legende og forventninger husker godt og det er jeg enig med deg i :)
Du har sikkert rett med hensyn til rekkefølgen, Gretemor. Jeg tok det bare "på husken" uten å sjekke nærmere.
Det er fire år siden jeg leste Tistlene brenner, ser jeg. Jeg husker det som ei bok som beskrev føydalsystemet godt, litt eventyraktig (?), men først og fremst synes jeg den fikk fram hvilken belastning det kan være å bli oppfattet som en legende og prøve å leve opp til forventningene fra dem som har tiltro til deg.
Ja, det hadde vært noe :) Og ikke bare noe jeg sier. Jeg husker godt når boka ble omtalt og rost opp i skyene, jeg skal ikke si av hvem, og jeg var på nippen til å kjøpe den. Var i bokhylla for å sjekke, men heldigvis det står så mange andre der som høres mer fristende ut. Kunne likevel veldig godt tenkt meg et møte med Donau sammen med andre bokelskere. Kanskje neste sommer?
En liten rettelse, Bjørg. Magre Memed ble utgitt før Tistlene brenner, og han er en mytisk og heroisk karakter som går igjen i flere av Yasar Kemals romaner. Jeg leste sistnevnte ifjor, men ble ikke så veldig begeistret. Det ble rett og slett for fremmed og fjernt for meg. Tyrkia er et land jeg har liten interesse for, det kan muligens spille en rolle.
John Fante derimot ser jeg frem imot med stor glede. Spør støvet står i hylla, og jeg har akkurat lest et utdrag av Wait until spring, Bandini. Jeg forstår det som at den kommer før Spør støvet. Humra flere ganger mens jeg leste. Fante skal bli en fornøyelse som du og Karin og flere andre påpeker.