Du sier det så bra, Lillevi: Min største innvending er at personene ikke griper meg, jeg får ikke helt tak i deres beveggrunner og motiver.
Det sies at dette er realisme, og det stemmer sikkert - som litterær retning. Men jeg har vanskelig for å se at det er realisme i betydningen "å fremstille verden så objektivt og virkelighetsnært som mulig". Det er vanskelig å tro helt på personene når det knapt finnes forsonende trekk ved noen av dem, og absolutt alle bare synes å være kyniske og opptatte av egennytten de kan ha av andre mennesker. Jeg synes også det ble en del kjedelige transportetapper og svulstige partier som ved siden av kynismen virker merkelig. Den humoren som er der, er heller ikke av det lune slaget, så jeg vet ikke helt. Er i gang med lesingen i bolk to nå, og synes det går lettere. Vi får se...

Jeg greide ikke helt å slippe taket i den siste setningen i kapittel 2:

"De stanser opp foran porten og studerer detaljene."

Ikke fikk jeg noen av de andre oversettelsene til å henge på greip heller. Trygve Norum er kanskje nærmest.

Jeg er nesten 100 prosent sikker på at den siste setningen inneholder et gammelt uttrykk fra teaterverdenen: Du finner link her til lingvist Agnés Perrions forklaring angående "les bagatelles de la porte."

Uttrykket ble opprinnelig brukt for å lokke til seg tilskuere til de omreisendes skuespill og ble plassert på veggen/døra som en slags "teaser." Deretter tok det en mer erotisk form, og i følge Agnés Perrion, som både har skrevet ordbøker fra teaterverdenen og en mer erotisk utgave, er "la porte" eller døra en metafor for kvinnen og uttrykket kan oversettes med "forspill."

Den belgiske kunsteren Félicien Rops (1833-1898) illusterer dette godt i sin erotiske tegning kalt Les bagatelles de la porte.

Ordboka til Agnes Perrion Les bagatelles de la porte ligger på amazon.com og kan lastes ned, for de som kan fransk.

Er jeg inne på noe?

I et forord til den engelske utgaven "Father Goriot", kan jeg lese at Balzac ble beskyldt av datidens kritikere for å være noe vulgær.

Hvis jeg forsiktig skal prøve meg på en oversettelse, så blir det noe sånt : "De er fortsatt bare et barn. De holder dem til forspillet." Eller kanskje "De stanser ved forspillet." Trygve Norum har oversatt det med: "De nøyer dem med litt kurtise ved porten."

Jeg ble så nysgjerrig at jeg sjekket den engelske oversettelsen av Ellen Marriage, og her er de to siste setningene:

"You are still acting like a child. You are making mountains out of molehills at the outset."

Her ligger det noen kommentarer om boka under et sitat som KjellG la inn. Ikke sikkert alle har fått det med seg, så jeg linker det inn her.

Draum

På seinsommaren voks revebjøllene
i store klynger langs vegen
Dei tjukke seige stilkane
lyste svakt i skumringa
i det eg braut dei av

Heile natta gjennom farga dei
purpurflekkar i putevaret
Svarte frøhopar dryste
over fuktige laken
Gav seg til å spire

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfat­ter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"

Jeg ser at det skal holde hardt å holde lesetempoet for å rekke å bli ferdig på tre uker, så jeg slutter meg til Marits ønske om å forlenge til fire uker hvis det er stemnig for det hos flere. Er godt igang med boka, men det er så mange andre gjøremål som også må prioriteres :))

En spennende fortelling både på det indre og ytre plan. En reise i Lisboas gater og steder som ble et hyggelig gjensyn.
Tittelen på boka sier noe om Ricardo Reis's siste år, etter sin tilbakekomst, hans møte med nylig avdøde Pessoa, eller hans møte med seg selv.
Dette er en utrolig god bok som har både ironi og humor i seg.
Jeg har hatt den stor gleden av å lese Uroens bok av Fernando Pessoa. Det er en bok som kan tas fram og leses i, for den har mange korte kapitler og derfor er ypperlig til å smålese i. Den boka bør mange ha på ønskelista si.

Han ligner nok mer på Ask Burlefots "matmor" i Indrepollen :))

Mykle har forresten en uforglemmelig beskrivelse av hennes mann, gamle Zebedeussen:
Ved bordenden satt en liten, gammel mann. Han var så lavvokst at hans hode bare så vidt stakk opp over bordplaten. Han var en liten haugkall, nærmest en syvende far i huset, og så inntørket og innfallen at han nesten helt var gjemt innenfor den store, løse, mørkegrå genseren han var kledd i. Han var hvit i skjegg og hår, og satt og blunket med små, gråblå, vennlige øyne. Men det som utmerket den vesle, visne mannslingen over all begripelse, var en nese av en art og størrelse og kvalitet som Ask tidligere aldri hadde sett på noe levende menneske.

Det var ingen vanlig nese, det var en knoll. Av flere grunner kunne man sammenligne den med en velformet, regelmessig potet; den var oversådd med porer i huden som øynene på en potet. Men når det gjaldt vidunderets farve, måtte man snarere sammenligne nesen med et aldersstegent jordbær, et som har fått en tilleggsnyanse av røksvart og fiolett. Mannen satt og så på Ask med blunkende, smilende øyne, som om han hemmelig moret seg over at Ask hadde oversett ham i den kvinnelige vrimmel, og som om han nu vel visste hva Ask satt og ikke kunne få øynene fra.

Denne puslingen av en mann har sammen med sin store kone fått hele seksten døtre, og han blir nok minst like hundset som stakkars far Goriot foreløpig ser ut til å bli i pensjonatet.

Jeg har ikke lest så mye av Dickens, men jeg tenkte også på ham da jeg leste beskrivelsene av pensjonatet og personene. I tillegg minner det meg litt om Agnar Mykle som også kan ha lange og omstendelige beskrivelser, ofte med en snert. Han utbroderer gjerne både utseende, smaker og lukter noe voldsomt.

Bøker som vi legger inn selv, har aldri kommet opp via søk her inne. Du kan imidlertid som regel finne dem ved å google. Jeg har av og til gjort det med bøker som jeg vet er lagt inn manuelt av andre, slik at jeg kan legge inn den samme hos meg selv. Da blir det også mulig å følge oppdateringer for boka for de som har lagt den inn.

Håper problemet med bokdatabasen løser seg snart, for det blir for tungvint at vi ikke får hentet nye titler derfra.

Det er flere store norske og utenlandske forfattere som har slik stivestil, utmalende og dvelende i sine beskrivelser om personer og miljø.
Vi må huske på når denne boka blei skrevet med den tids stil (boka er fra 1835) jeg synes det blir litt feil om en sammenligner gamle bøker med nåtidens skjønnlitteratur

Fra Norske store leksikon: Realisme-litteratur Den litterære retning som prøver å beskrive virkeligheten og livet så objektivt og nøkternt som mulig.

Hvis

Tar de blomstene
fra diktene mine,
dør en årstid.

Tar de min elskede
fra diktene mine,
dør to årstider.

Tar de brødet
fra diktene mine,
dør tre årstider.

Tar de friheten
fra diktene mine,
dør hele året
og jeg og.

Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Fra samlingen «I stormens øye» - Kurdiske dikt. Gjendiktet til norsk av Essmat Sophie og May S. Haraldsen. Dreyer 2013