Her har det stort sett gått i krim den siste tiden. Akkurat nå leser jeg den fjerde boken i serien om Tony Hill og Carol Jordan, The Torments of Others, av Val McDermid. Jeg liker virkelig denne serien, både språket, karakterene og beskrivelsene av den skotske humoren, landskapet og ikke minst menneskene.

Ønsker alle en god helg.

Motet roper ikke alltid høyt. Noen ganger er motet den lille stemmen på slutten av dagen som sier: Jeg prøver igjen i morgen.

(Mary Anne Radmacher)

En perle ført i pennen av Paul Auster. Anbefales på det varmeste, og spesielt til alle som er glad i hunder.

Just Kids lasta jeg ned fra iTunes for en billig penge kort tid tilbake, da tenkte jeg på deg. Nå nettopp hørte jeg på hennes versjon av Everybody Hurts, og selvom jeg bare aner konturene av hennes bakgrunnshistorie, så høres hun så mye mer ekte ut enn andre som har sunget den samme låta.

Tenkte ikke over dette da jeg leste det, men synes spørsmålet ditt er godt. Det er jo litt merkelig at han bygger seg hus akkurat der hvor det blir ganske tydeling å se forskjellen på hva som er og hva som kunne ha blitt.

Lurte litt på hvilken bok Thomas ble så begeistret for i del ni, kapittel 5, og fant i denne Dagblad-artikkelen ut at den var av Schopenhauer. Her gir han vel uttrykk for et slags buddhistisk livssyn som står i sterk kontrast til det han har stått for tidligere, og det blir plutselig ikke så viktig at Hanno skal bli en forretningsmann som skal drive familiebedriften videre.

Jeg gikk inn på biblioteksappen og fant denne ledig for e-bokssutlån, og nå kan jeg ikke slutte å humre og le selv om historien er aldri så tragisk. Takk :)

Veldig enig med deg. Jeg har lest noen og sparer resten. Selv synes jeg kanskje denne var hakket svakere enn de to neste. Gleder meg til å møte Peter Hortten og Thomas av Boueberge igjen :)

Half of a Yellow Sun av Chimamanda Ngozi Adichie.
Indigo av Alice Hoffman.
The Color Purple av Alice Walker.
Pink Floyd - "The Division Bell" av Pink Floyd.
Brown Cheese Please - Norway inside out from the outside in av Jenny K. Blake.
The Picture of Dorian Grey av Oscar Wilde.

Den anerkjente Ridley Scott lager film av Wool/Silo.

Prøver meg igjen, og denne gangen ønsker jeg meg denne boka Identitetens geografi av Per Thomas Andersen
I denne boken diskuterer Per Thomas Andersen hvordan forfattere bruker steder, territorier og reiser til å skape litterær betydning i tekster, og hvordan litterære personer påvirkes og styres av stedene de lever i eller lengter mot. Han drøfter også hvordan vår plasstilhørighet har endret seg: Fra ?stedsmonogami? på begynnelsen av 1900-tallet til ?plasspolygami? i globaliseringens tidsalder. Hvordan navigerer mennesket mellom det lokale, det nasjonale og det globale når det søker sin identitet

Den er grei Kjell, jeg har slettet forslaget.

Blue moon

Se på’n
når den er nesten hel

Den ser deg
når du legger deg ned
og lengter
uten sjans

Se på’n
når den er skikkelig blå

bare for å se på lyset
som når man lar TV’n stå på

Blue moon
helt til det ikke
er non tvil

Blue moon baby

Altfor kul
til å dø en gang til

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire Yeah», Aschehoug 2015

Fire uker ble litt hastig for min del på ei såpass tykk bok, men jeg ble ferdig med den for et par dager siden, og er glad jeg ble med på denne felleslesingen. Jeg synes beskrivelsene av både Tony og broren Thomas var gode, og portrettet av Hanno var så intenst at jeg tenkte at det måtte være selvopplevd. Ser nå i bokas etterord at det blir tolket som et slags selvportrett, og at en onkel av Thomas Mann følte seg uthengt i karakteren Christian.

Jeg ble positivt overrasket over at boka hadde såpass mye humor, selv om den kunne være i overkant infam noen steder. En kynisk og desillusjonert debutant?

Takk for lesefølget for denne gangen!

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Lengsel og lede», Cappelen 1987

Hyggelig å høre Monica. Denne boka bør ut til flere for det fortjener den. Mitt første møte med forfatteren, det blir trolig ikke siste.

Må bare si det med en gang, den boka falt i smak. En litt underlig beretning om en gutt som blir født i en grotte på Sicilia under landgangen i 1943. Han får navnet Candido som sin berømte navnebror Voltaires Candide.
Merkelige og uvanlige hendelser kommer på løpende bånd, for denne lille gutten fremstår ikke helt som andre. Hushjelpen Concetta mener han er "litt treg av seg, en reddhare, han er et lite uhyre, han har noe djevelsk over seg". foreldre og andre er enige.
Etter hvert kommer han i kontakt med en prest som han tilbringer mye tid hos og som blir en del av romanen.
Jeg må si dette er en liten perle av en bok, og jeg vil ikke røpe så mye mer av handlingen.

Foran i boka står det: Med inspirasjon fra Candide har Leonardo Sciascia skrevet en vittig og underfundig roman om troskyldighetens møte med menneskelig dårskap og griskhet

Boka har et nyttig og forklarende etterord på dansk ved Lone Klem.
Les den og du får en god og interessant opplevelse.

Mye en kan lære om storpolitikk ved å lese hva folk snakker om, ja. Dette leste jeg første gang ganske fort, så jeg undersøkte ikke noe om bomben. Morsomt at du fikk meg til å se nærmere på det.
La Sagrada Familia så jeg forresten i sommer, men la ikke merke til djevelen med Orsini-bomben. Må kanskje se etter den neste gang ;D