Bokelskere.no

Hva savner du? Selv ser jeg på denne som en svært underholdende bok som lyktes med å lokke frem smilet. Leste den i et strekk, og koste meg hele veien. Med tanke på detaljene merkes det dessuten at forfatteren er biolog. Jeg kommer definitivt til å lese den om igjen.

Å sammenligne The Road med denne synes jeg er litt søkt. Visst møter man et dystert fremtidsscenario i begge bøkene men der stopper likhetene rent innholdsmessig. Mens McCarthys skrekkinngytende visjon nærmest minner om Hobbes fremstilling av hensynsløse barbarer i naturtilstanden, tegner Atwood et bilde av mennesker som klarer seg godt i nettopp denne tilstanden etter sivilasjonens fall.

I mine øyne er denne prosasamlingen full av spennende ideer, men Arvola gjennomfører dem sjelden. De interessante utgangspunktene fungerer ikke som springbrett for interessante historier, men renner vekk i sanden (for å bruke et forslitt uttrykk). Bare et par uker etter å ha lest boken er jeg i ferd med å glemme hva de ulike tekstene egentlig handlet om, og det kan umulig være et godt tegn.

Den førstnevnte har jeg allerede lest (god!), og Francis Meyers lidenskap er nå en del av "skal lese"-listen.

Denne boken handler om hvordan visse mennesker og omstendigheter kan føre til radikale forandringer. Forfatteren skriver grundig og engasjerende om mekanismene som ligger bak både trender og mer gjennomgripende endringer av samfunnet. Som enkelte kritiker har pekt på beskriver han mekanismene fremfor å forklare hvorfor, men til gjengjeld ble jeg inspirert av The Tipping Point til å grave dypere i materien via andre kilder.

Først da noen pekte på parallellene mellom disse farsottene og "memetikk" begynte jeg å se boken i et annet lys. Det Gladwell gjør i denne boka, er faktisk å gjøre rede for hvordan memer (les; ideer) fester seg og med dette skaper ringvirkninger i kulturen vår. Boken er forøvrig ribbert for vanskelige termer, og er så tilgjengelig at alle som leser engelsk vil kunne få noe ut av den.

Annerledestenkerne står allerede på leselisten, så jeg får sørge for at den rykker frem et par hakk.

Notert!

Dick skriver med innsikt om psykose og andre grensetilstander, men når han med inderlighet begynner å reklamere for gnostisisme blir jeg mer betenkt.

I en av talene sine forteller han om den gangen han fikk en lykkekake med følgende melding: "Deeds done in secret have a way of becoming found out". Dette skjedde i 1974, under opprullingen av Watergate-skandalen. Siden han befant seg på en kinesisk restaurant i nærheten av Nixons opprinnelige bosted ble lappen sendt til det hvite hus med denne beskjeden: "I think a mistake has been made; by accident I got Mr. Nixon's fortune. Does he have mine?". Han fikk selvfølgelig aldri noen respons.

Humoristisk sans er det iallefall ingen tvil om at han hadde. Om ikke annet sørget denne antologien for å gi meg en viktig påminnelse om at det er på tide å sjekke ut de skjønnlitterære perlene i hans forfatterskap. Må med skam innrømme at jeg bare har lest to av dem så langt.

Takk for anbefalingen. Kjenner til boken og skal definitivt sjekke den ut nå.

Midt i blinken!

Strålende! Kjenner bare til Logicomix fra før.

Ikke enda, men den står i bokhylla. Takk for påmminnelsen!

Den beste boka jeg har lest i år er definitivt Standing in two circles. Har stor respekt for Boyd Rice etter å ha fullført denne antologien. De modne essayene vitner om at kunstneren har et særdeles reflektert forhold til det å være menneske. Tekstene dreier seg om alt fra livssyn til kultfilm og er proppet med morsomme anekdoter om hans møter med særegne personligheter som Charles Manson og Anton LaVey.

Fullførte Solar for et par dager siden og vil ha mer.

Tørster etter å lese skjønnlitteratur om naturvitenskapens flaggbærere, deres dilemmaer, deres følelsesliv og deres forhold til teknologi. Dersom det finnes flere satiriske romaner om den evigvarende konflikten mellom humanioras representanter og naturvitenskapens disipler ønsker jeg å sluke dem så raskt som mulig. Jeg har lyst til å "forske" på forskere gjennom litteraturen.

Kan noen hjelpe meg?

Har lest omtrent 200 sider hittil, og er litt skuffet over at Hylland Eriksen fremmer påstander som at religion ikke forårsaker vold.. Verden er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg synes heller ikke at hans litt halvhjertede utfall mot "darwinismen" er særlig overbevisende. Men selv om jeg ikke er deler alle hans standpunkter liker jeg Storeulvsyndromet forbløffende godt.

Den er veldig underholdende og anekdotene, forskningsresultatene samt de skjønnlitterære innspillene er mikset sammen på overbevisende vis. Det er dessuten enkelt å finne frem i referanselistene. Når det kommer til norsk populærvitenskap vil jeg påstå at Hylland Eriksen er en av landets beste (og ikke minst mest produktive!) kunnskapsformidlere.

Dette er en lettvekter, men det er nok meningen. Til tross for at (eller kanskje fordi?) Giæver ikke går i dybden er resultatet en overbevisende bok om fenomenet sladder. Anekdotene er velvalgte, eksemplene gode og boken veldig lettlest. Fredrik Skavlans vitsetegninger pynter opp selv om humoren i seg selv er litt vel tørr for min smak. Topp underholdning.