Bokelskere.no

Bra intiativ! Gi gjerne en kort beskrivelse av hver bok. Planlegger ellers å lese mer science fiction fremover.

Clowes forteller sine tragiske historier med en tone som er så disillusjonert og brutalt ærlig at ubehaget plantes i magen så snart de første sidene er lest. Det er med dette vanskelig å bestemme seg for om man liker karakterene eller ei under lesningen av bøkene hans. Likevel; siden hans ektefølte engasjement for dem trer frem mellom linjene klarer man aldri å legge dem fullstendig for hat. Samtidig har han så stor innsikt i menneskenaturen at det er umulig å ikke kjenne seg igjen. Det var derfor med tung hjerte jeg måtte innse at tegneserieromanens mester har prestert å skrive et flatt verk av den uinspirerte typen. De skarpe karakterskildringene mangler og fortellingen er underholdende, men satte ingen spor. Les heller Wilson eller Ghost World om du ønsker å utforske Clowes unike univers.

Jeg pleier alltid å fullføre bøker, noe som betyr at jeg garantert har kastet bort verdifull tid på opptil flere middelmådige verk så langt i livet. De usynlige brødre tilhører den forglemmelige kategorien, men det skal sies at jeg lot meg underholde gjennom hele boken til tross for at det fjollete plottet vaklet og språket var slurvete. En ting er imidlertid sikkert; jeg kommer neppe til å gyve løs på flere bøker av Kurt Aust.

Ti år er mye i roboteknikkens verden (denne boken ble utgitt i 2001), men det er like fullt fascinerende å fordype seg i hva forskerne selv tenkte om feltet og dens fremtid for en stund siden. Det mest overraskende er kanskje at utviklingen ikke har gått like fort som antatt, men den går i det minste fremover. Dette er en uhyre lekker "coffeetable"-bok smykket med mange, store bilder som akkompagnerer de glimrende intervjuene på strålende vis. Stort pluss for et godt oppslagsregister og en fyldig ordliste.

Det er ikke ofte jeg ler høyt mens jeg leser en bok, men Neilans vittigheter fikk meg til å humre flere ganger. Apathy er en absurd, smådyster komedie om en antihelt med et lidenskapelig forhold til saltbøsser som ofte faller i søvn på toalettet i arbeidstiden og som lukker øynene i smerte hver gang han har sex med sin altfor voldelige kjæreste. Men livet blir verre når han tilfeldigvis kommer i politiets søkelys. Mye verre. Gå for denne kortromanen neste gang har behov for å slå ihjel et par timer på en flyplass.

Philips far krever at sønnen skal hevne hans død ved å ta livet av den angivelige morderen. Det haster, klager han. Du må skynde deg. Hva skal en forvirret elleveåring gjøre i en slik situasjon? Hva kan han egentlig gjøre? Haigs fortelling virker oppkonstruert til å begynne med, men etter at hovedpersonens umulige dilemma presenteres, blir romanen med ett engasjerende og svært nervepirrende. Det er derfor trist at luften siver ut av ballongen mot slutten av boken og på en så overraskende måte at frustrasjonen over de inntrufne hendelsene ødelegger enhver flyt. Boken er altfor ujevn til at det frister å gi den en ny sjanse.

Hundre prosent enig. Til tross for at mottagelsen var litt lunken, er det snart på tide å kaste seg over SuperFreakonomics.

Dette er den andre novellesamlingen jeg leser av Homes, og selv om hun nok en gang beviser at hun er en god historieforteller er Things You Should Know langt mer ujevn enn Safety Of Objects. Enkelte av fortellingene føles uforløste, karakterene er i noen tilfeller helt flate og forfatteren lykkes ikke alltid med å avrunde historiene på en overbevisende måte. Georgica og Things You Should Know er blant de bedre novellene.

Hvordan oppstår moralsk panikk? Hva er årsaken til at vi føler oss utrygge i hverdagen når vi lever mer beskyttet enn noen sinne? De fleste av oss frykter alt fra mobiltelefoner til genmodifisert soya med en intensitet så sterk at bekymringene murrer i bakhodet daglig. Hvorfor? Furedi forsøker å gi svar ved hjelp av samfunnsanalyser og presise betraktninger. Refleksjonsnivået er dessuten høyt. Selv om han skriver med et utgangspunkt i sosiologi, vil boken utvilsomt være av interesse for andre enn fagfeller. Dette er den mest fengslende og givende boken jeg har lest om temaet så langt.

Lettlest og vagt underholdende om et interessant tema, men Svendsen tilfører lite nytt. "Hørt-det-før-faktoren" er alarmerende høy gjennom hele boken, og Svendsen pirker i overflaten fremfor å grave dypere i materien. Denne boken er et langt bedre alternativ dersom du ønsker å lære mer om frykt som et fenomen.

For meg er det største problemet med disse fortellingene at Jean fremstår som en svært vag og tannløs papfigur uten klare svakheter eller karaktertrekk. Av den grunn er det vanskelig å kjenne seg igjen i ham. Figuren er todimensjonal og de intetsigende episodene som skildres mangler slagkraft. Som en kontrast til denne likegyldige romanen, vil jeg anbefale Gérard Lauziers svært effektive, eksistensialistiske serier med et veldig modent persongalleri. Heldigvis for oss som ikke behersker fransk, er flere av serieheftene hans utgitt på dansk (og noen få på norsk). Lauzier er spesielt glad i å hakke løs på overklassen og mediebransjen, hans brodd stikker dypt. Stikk innom ditt nærmeste antikvariat for satire med klasse.

Det er kanskje ikke helt stuerent å foretrekke denne fremfor "The Contract With God"-trilogien når Eisners beste roman skal kåres, men jeg vender oftere tilbake til "Life on Another Planet" enn førstnevnte verk. Selv om boken ble utgitt under den kalde krigens svøpe (i 1978) og dermed er datert er den slett ikke utdatert. De satiriske poengene svir minst like mye i dag. Hvordan vil mennesket takle å motta radiosignaler fra en fremmed sivilisasjon? Jeg tror faktisk at Eisner er inne på noe essensielt når han skildrer det skitne politiske maktspillet på pessimistisk vis. Det stinker sterkt av nært forestående tragedier allerede tidlig i boken, og den glimrende historiefortelleren svikter ikke. Bør leses av alle med det minste snev av interesse for science fiction.

Dette er mitt første møte med Roach, men det blir garantert ikke det siste. Hun har en skarp observasjonsevne, og skriver vittig om alle de sære metodene vi har benyttet oss av i søkenen etter svaret på det essensielle spørsmålet om hva som skjer etter døden. Vær obs på at dette er en ny utgave av denne boken.

Jeg vender alltid tilbake til Carvers melankolske fortellinger, og kommer ganske sikkert å gå til anskaffelse av denne i nær framtid. Har imidlertid ikke noe å si på oversettelsene i "Hvem har ligget i denne sengen?". Språket er uttrykksfullt og tonen var.

På den ene siden er boken lettfordøyelig og behagelig å lese, men den tynne flisa er samtidig nesten helt substansløs. Selvskryt og selvfølgelige tips farger enhver side. Forfatteren lykkes i grunnen aldri med å overbevise meg om at han faktisk har noe å lære bort.

Hovedpersonen flørter med både kriminalitet og dop, gang på gang, uten kraft til å slutte. Datteren hans håper i det lengste på at han skal holde seg på den smale sti, og han vil så veldig, men det hjelper ikke. Tilbakefallene fortsetter. Historien er engasjerende, men Gundersen er langt ifra en stor forfatter. Språket vipper mellom det klisjèfylte og det flate. Slutten er dessuten pinlig bombastisk.

Hvorfor har japanere et langt mer avslappet forhold til roboter enn vi i vesten? Har religion eller kultur "skylden"? Loving the machine er en lekker coffeetable-bok som svarer på disse spørsmålene og litt til. Kort sagt er dette en rask og forenklet innføring i japansk robotteknikk- og historie. I Japan jobber man allerede for fullt med å utvikle roboter som kan bidra til å gjøre eldrebølgens utfordringer lettere å takle, men underholdningsaspektene er det som selger i privatmarkedet. Enn så lenge. Boken passer best for nybegynnere.

Hvordan blir vitenskapelig kunnskap til? På hvilke måter forhandler forskere frem sannheten? Dette er en engasjerende bok som er et must for alle med interesse for kunnskapsproduksjon, vitenskapssosiologi og naturvitenskap. Ved hjelp av en rekke case-studier som blant annet omhandler kald fusjon, relativitetsteorien og firfislers sexliv (!) utforsker forfatterne de nevnte temaene med glød og ektefølt innlevelse.

Dette er ganske enkelt en av de beste populærvitenskapelige bøkene jeg har lest til nå. Innholdet vil fenge de aller, aller fleste og Goldacres penn er sylskarp. Sjekk også ut den underholdende bloggen hans.

Denne boken har jeg hatt et spesielt forhold til helt siden jeg oppdaget den som tenåring. "The Giver" er en gripende science fiction roman om et idealsamfunn hvor innbyggerne aldri behøver å ta stilling til ubehageligheter. Først når hovedpersonen Jonas blir gammel nok til å få tildelt et yrke forstår han med et sjokk at ingenting er som det ser ut til å være.. Passer best for yngre lesere.