Bokelskere.no

LeveREGEL

Det var mor sitt prinsipp,
ho hevdar det no,
at slett ingen mann
kom i buksa på ho.

Men far smiler lurt,
i sanningas spegel,
eit unntak stadfestar
alltid ein regel.

Jon Hjørnevik

Den store ulykken i livet er at vi blir gamle for fort og kloke for sent.

Benjamin Franklin

Det er vanskelig å velge bare en favoritt blant bøker.
Men jeg ser at du er forholdsvis ung...

Har du lest Stieg Larsson sine tre bøker om Lisbeth Salander, Millenium-trilogien?
Gruelig spennende gjennom tre tykke bøker!
Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

Jussi Adler-Olsen har skrevet mange kjempespennende bøker, med hovedpersoner du blir glad i. De inneholder også en god porsjon spesiell humor, som jeg liker veldig godt.

Zoë Ferraris skriver godt. Bøkene hennes har driv og spenning. Hun vet hva hun skriver om. Hun har vært gift med en saudier og har bodd og levd i Saudi-Arabia.
Noen menn prøver å tenke annerledes om kvinner, men dette er ingen enkel oppgave i dette landet, der alt i samfunnet er fundamentert på islam.
I denne boka finnes det mange avkappede hender og lemlestede kvinnelik. Etter hvert blir det klart for etterforskerne at det finnes et spesielt mønster i disse ugjerningene.
Zoë Ferraris beskriver godt hvordan det er å leve for kvinner (og menn) i Saudi-Arabia. Det er en meget spesiell verden vi blir ført inn i her...

Dette er den tredje boka jeg har lest av Zoë Ferraris.
Handlingen foregår som i de to andre bøkene, i Jidda, i ørkenen, i et Saudi-Arabia der kvinner ikke skal sees eller ha noen annen funksjon enn å tilfredstille en manns ønsker og vilje. Kvinner skal være usynlige og helst holde seg innen hjemmets fire vegger, der hun skal utføre alle mannens ordrer. For å kunne gå ut av huset, må hun tildekkes og ha følge med en mann som tilhører familien.
En kvinne som jobber blir ikke sett på med blide øyne av de aller fleste menn.
Zoë Ferraris beskriver et samfunn vi her i Norge har vanskelig for å forestille oss, til tross for at vi har innvandrere i Norge som også i større eller mindre grad lever på denne måten her i landet.
Zoë Ferraris skriver godt. Bøkene hennes har driv og spenning. Hun vet hva hun skriver om. Hun har vært gift med en saudier og har bodd og levd i Saudi-Arabia.
Noen menn prøver å tenke annerledes om kvinner, men dette er ingen enkel oppgave i dette landet, der alt i samfunnet er fundamentert på islam.
I denne boka finnes det mange avkappede hender og stygt lemlestede kvinnelik. Etter hvert blir det klart for etterforskerne at det finnes et spesielt mønster i disse ugjerningene. De leter etter en seriemorder.
Katya, som jobber som kriminaltekniker, er en våken og smart kvinne, som svært gjerne vil være mer aktivt med på etterforskningen (noe ikke alle de mannlige kollegene hennes er spesielt begeistret for). Samtidig blir hun også bedt om å undersøke hvor det er blitt av elskerinnen til førstebetjenten Ibrahim Zahari, som har mange problemer i sitt eget privatliv.
Samtidig sliter Katya med sin egen posisjon som ugift kvinne i arbeidslivet. Ørkenføreren Nayir har fridd til henne, men hun bruker lang tid på å svare ham...
Å lese bøkene til Zoë Ferraris fører deg inn i en meget spesiell verden.

Noen ganger føler jeg at vi kanskje burde lese litt i Koranen, for å prøve å forstå hva alt dette med islam egentlig dreier seg om. Men så er det jo slik at så mye som står skrevet der kan tolkes på så mange forskjellige måter, og det har alltid vært slik at mennesker har brukt slike skrevne ord til å lage sine egne agendaer. Det gjelder ikke bare Koranen. Bibelen er også en bok som bliver tolket på mange forskjellige måter. Mange av oss har vel ofte sett (og blitt forferdet over) og undret oss over mye av det som har skjedd og fortsatt skjer i en eller annen guds navn...
- I det hele tatt: Jeg er skeptisk til å leve etter slike gamle skrifter og dogmatiske læresetninger.

Enig med deg, Mari. Jeg likte boka og historiene. Så ble den veldig aktuell akkurat nå for meg da, i og med at jeg leste den først nå, - etter alt som har skjedd i Ukraina i den siste tida.
Folk har neimen ikke hatt det lett borti der. Og det blir vel ikke noe bedre nå, etter at Putin og Russland har tatt tilbake Krim.

Ser at boka har fått høye terningkast her.
Jeg endte opp på en firer for denne boka. Var veldig usikker, kunne nok sikkert ha gitt en femmer, for historien klarte å holde på meg tross alt, - men en ting var at det ble litt for mye cricket for meg, noe jeg visste så å si ingenting om fra starten av, og jeg begriper fremdeles lite av den sporten. Beskrivelsene ble ganske rørete i mitt hode, siden jeg aldri har sett eller vært interessert i å se en cricketkamp i hele mitt liv.
En annen ting var at boka etter hvert utviklet seg til å bli en litt for søt kjærlighetshistorie, med litt for søte beskrivelser.
Joda, Timeri N. Murari kan skrive, og han setter seg inn i tankene og livet til hovedpersonen Rukshana under Talibans regime i Afghanistan.
Til tider svært spennende.
Men som sagt, det ble etter hvert litt for mye søt kjærlighetsroman for meg.