Bokelskere.no

Trenger ikke kjøpe når du har biblioteket! :)

Jeg har ikke visst hvorden jeg skal lage "spoiler" før. Det er gjort nå.

For øvrig må det nevnes at jeg mest av alt skriver disse omtalene for meg sjøl; for å huske hva jeg har lest og hva bøkene handler om. At det funker ca sånn er vel nærmest bevist, da det er første gang på ett år noen har reagert på akkurat denne.

"Uår" av Faldbakken hører vel hjemme her? To mørke og triste bøker jeg leste for en god del år siden.

Har akkurat lest denne på lyd og er usikker på hva jeg skal mene.

Likte det gammeldagse språket og de rare vendingene. Likte også den sterke kvinna som var jeg-person, selv om jeg jeg synes hun var litt vel sterk i forhold til tida hun var plassert i.

De tinga jeg stussa på var for eks. at folk hele tida spurte: "Hvorfor det?". Dette blei gjentatt så ofte at det blei kjedelig.

Videre synes jeg det var vanskelig å følge med til tider. Det blei av en eller annen grunn ganske kjedelig.

Alt i alt ok bok, men ikke det helt store.

Har akkurat lest denne på lyd og jeg må berømme oppleseren, Mai-The Duc. Flott bruk av stemme og en intens innlevelse gjorde dette til en veldig bra leseropplevelse.

Når det gjelder selve boka er jeg svært fornøyd og imponert. Den inneholder jo katter, bibliotek, filosofi, litterære henvisninger, absurde dialektplasseringer (Telemarksdialekt til og med) hos intellektuelle lastebilsjåfører, sex, mat og døden. Livet liksom.

Bare å ta av seg hatten for denne boka. Veldig, veldig god!

(Men synes scenen med drepinga av kattene var grusomt ubehagelig. USJ)

Min umiddelbare tanke da jeg så du hadde lagd ei liste over anti-helter var at "Her må da Bjørn Beltø få plass?" Ser jo at du har lagt til det der om å skape forandring til det bedre, så nå er jeg litt usikker på om han hører hjemme der...

Foreslår allikevel han jeg. Også som motvekt til de amerikanske/engelske bøkene du har på lista di... Bjørn Beltø er en anti-helt som først dukker opp i "Sirkelens ende" (2001) av Tom Egeland. Siste bok om han er "Nostradamus' testamente" som kom i år.

Men må bare nevne en annen anti-helt som jeg har veldig sans for: Israel Armstrong. Han opptrer i bøkene til Ian Samson, der han er bokbussbibliotekar: "Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene" og "Det store forsvinningsnummeret". En rekke forvirrende hendelser og en klossete akademiker på landsbygda i Nord-Irland, for å oppsummere handlingene i bøkene kjapt og greit.

Magnetisøren Meisner reiser rundt i Europa og helbreder kvinner. Ved hjelp av det han hevder er moderne legevitenskap og en-til-en behandling, eller svært eksklusive gruppeseanser, kurerer han damene for lidelser vi i dag ville kalle for psykosomatiske sykdommer.

Meisner er ikke populær blant legene i de byene han dukker opp og naturlig nok blir han kasta ut av byene og han blir forfulgt.

Historien om Meisner er også en reise i Europa og det er en beskrivelse av samfunnsforhold i datidens Europa. (På slutten av 1700-tallet.)

Dette er en roman som er bygget på virkelige hendelser og virkelige personer. Dette er noe Enquist virkelig kan!

Enquists store styrke er språket og oppbygginga av historien. På lydbok kom språket hans virkelig til sin rett og jeg koste meg virkelig.

At det har tatt nesten 50 år før denne boka kom på norsk gjør ingenting. En klassiker er en klassiker.

Har akkurat lest denne og må si jeg er skeptisk.

Romanen er en ventefabel, javel, men leseren blir "lova" en viss humor i teksten. Det kom aldri. I motsetning til å bli litt oppstemt etter den lovede humoren, blei jeg heller nedstemt etter å ha lest denne. Det er noe trist i å lese om ei dame som har gifta seg med en kar hu ikke kjenner og som hu ikke tør å gå ut i fjøset å hente, selv om det er hele 5-6 timer etter at han skulle vært ferdig med fjøsstellet. I steden knuger hun håndveska si og lurer på hvordan naboen har det.

Videre synes jeg de evinnelige gjentakelsene var dørgende kjedelige.

Sikkert mye symbolikk i håndveska hu bærer med seg over alt, men jeg synes det blir veldig traurig og kjedsommelig å lese om dette hele tida. I det hele tatt er romanen spekka med innhold som de som skal analysere romaner kanskje kan finne interessant. For meg som vanlig leser blir dette veldig uinteressant.

Nei og nei. Dette var triste saker.

En rar, drømmende bok med handling fra Albania. Doruntine blir fulgt hjem av en eller annen som hun bestemt mener er hennes bror. Problemet er bare at broren har vært død en del år...

Saken skaper oppstyr i den lille byen der hun bor og det blir foretatt full etterforskning, ledet av poltitsjef Stres. Både den bysantiske og den romerske kirken blander seg inn i saken og rykter begynner å svirre i landsbyen.

Handlingen er lagt til Albania, men til hvilken tid? En merkelig bok der drøm og (fiksjonens) virkelighet flyter i hverandre.

Likte den godt. Fikk den anbefalt her på bokelskere via "bokanbefalinger".

Mitt andre forsøk på å lese (høre) John Hart.

Beklager, dette er ikke forfatteren for meg.

Jeg kjeder meg, rett og slett. Derfor avbrøt jeg også denne og kommer ikke til å prøve meg på flere av Hart.

Veldig morsom roman glimrende lest av Trond Brænne.

Jeg tok meg sjøl i å le høgt flere ganger, aleine der i bilen. Heldigvis holdt jeg meg på vegen under denne boka. Ikke fikk jeg fartsbot heller.

Handlingen er i korte drag slik: Allan Karlson klatrer ut av vinduet på gamlehjemmet den dagen han fyller 100 år og med det begynner en odysse som det skal vise seg kun er en av mange for Allan.

Han møter mange spesielle typer og detter over mange penger. Hele tida fortelles livshistorien hans som "den andre historien". Og i denne historien skjer det mangt og meget...

Tørt, tørt språk med artige vrier som gjør fortellingen svært morsom. Minner om Paasilinna (ja han er da også med i romanen...) men ikke fullt så god synes jeg.

Dette er "Forrest Gump" i bokform. Les den, så skjønner du hva jeg mener.

Vil du ha en god latter eller flere, bør du lese denne!

Uff og uff. Enda en gang har jeg brukt mange timer på å lese en bok som egentlig ikke var verdt det.

Handling fra Island der en mann blir funnet hardt skada i nærheten av hytta si. Inne i hytta er hans unge elskerinne drept. Er det den skada mannen som har drept henne?

Intrigene tetner til med storkapital, fyllefanter, sjalusi og gammel grums som ingredienser. Stor overraskelse når gjerningsmannen blir avslørt. At det er han henger absolutt ikke sammen med resten av plottet.

Synes ikke dette var noen god krim blant annet fordi plottet ikke var troverdig. Når gjerningsmannen plutselig blir kasta inn i handlingen som det, synes jeg det er litt kunstig og rart... Videre synes jeg handlinga hopper veldig i denne romanen. Vanskelig å holde orden på alle personene.

Jeg ser at forfatteren har prøvd å skrive en slags hardkokt thriller/krim, men synes ikke det lykkes særlig godt.. Heldigvis finnes det flere andre islandske forfattere som skriver bedre i krimsjangeren. Les disse i stedet!

Booooring!

Dette var da en uvanlig kjedelig krim! Blei veldig lei av den stadige vandringa i regnet og at det aldri tok av ordentlig i handlinga.

Avbrøt etter 2-3 timer av lydutgaven. Da hadde jeg ikke tålmodighet til mer. Livet er for kort. Kan ikke anbefale denne.

Terningkast 2 (under tvil)

"Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd handler også om dette emnet. Hørte den på lydbok og likte den veldig godt!

Håper du ikke gir opp Helene Uri pga denne boka. Boka "Honningtunger" som hun også har skrevet, er ganske annerledes når det gjelder tema og svært god etter min mening.

Helene Uris språk er svært godt også i "Honningtunger" og romanen handler også om kvinner, men på en annen måte... Et overraskende sluttpoeng setter en ekstra spiss!

Selv synes jeg de eldste romanene hennes er bedre enn de nyeste. Særlig har jeg satt pris på "Dyp rød 315" og "Honningtunger".

Prøv da vel!

Flott roman som minner meg om en blanding av John Steinbeck, Alice Hoffman og tidlig John Irving. Dvs store og gode amerikanske fortellere.

En virkelig god historie som foregår i midtvesten i USA. En liten familie bestående av far og tre barn er dem historien kretser rundt.

Varmt beskrevete situasjoner og passelig med digresjoner. Godt språk.

Jeg koser meg VELDIG med denne boka. Anbefales på det varmeste!

Begynte på denne på lyd i går og må si jeg kjeder meg litt. Mulig den ikke blir lest ferdig gitt...

Hørte akkurat denne på lyd og må si jeg likte boka. Likte også oppleseren godt, hun heter Ingrid Bergstrøm.

Denne litt rare fortellingen om den skakk-kjørte familien i sør-Sverige har gjort inntrykk på meg. Fortellerstemmen varierer og vi får alle de implisertes versjon etterhvert som romanen skrider fram.

Mor og far flytter til et stort hus på landet på 70-tallet (?) med sine to små gutter og etterhvert dukker det opp et spedbarn på døra. Hun er et resultat at faren sidesprang. Mora i familien tar seg av lille Kaj som om hun er sin egen, faren er mer kjølig.

Hovedhistorien foregår på tidlig 2000-tall, mens tilbakeblikka avslører alt som ligger i og mellom familien. Kaj er det noe spesielt med. Det blir aldri avslørt hva det er, men hun er veldig spesiell og alle tar hensyn til henne.

Språket er godt og hoppinga mellom fortellerne fungerer. Synes oppleseren klarte å få fram hoppinga på en flott måte. Hun ga hver jeg-person sin egen stemme.

Jeg koste meg med denne boka og trur jeg vil lese mer av denne forfatteren.

Boka anbefales og lydversjonen var bra! 5 på terningen.

En roman fra Filippinene, der jeg-personen er av god, gammel ætt og er født med sølvskje i munnen.

Som gammel mann ser han tilbake på livet og forteller om alle sine synder. De er ikke få, for å si det sånn. Ikke bare går han, bokstavelig talt, over lik for å tjene penger, han har også seksuelt samkvem med sin søster hvilket fører til et barn. Han går også jevnlig til horer både innenlands og utenlands. Han narrer og bedrar, bestikker og bedriver renkespill. Penger er drivkraften i livet hans. Og penger har han svært mange av.

På sine gamle dager er han lammet og vi får etterhvert greie på årsaken til dette. Han får også overraskende hilse på sin eneste sønn, et resultat av et forhold mellom jeg-personen og ei tjenestepike.

Selv om romanen er oppramsende er allikevel handlingen hoppende i tid. Språket er ganske krokete, dvs at man må følge godt med for å få med seg alt det som står.

Men romanen gjør inntrykk. Fortellingen om en mann som har hatt så stor makt som vår forteller og som ikke har annet enn pengene igjen på sine gamle dager. Ingen kan han stole på fordi de vil ham vel bare ved å ville ham vel. Han må kjøpe seg alle tjenester. Trist.

At en får med seg filippinsk historie er bonus.

Vel verdt å lese!