Bokelskere.no

Muligens at jeg er eksepsjonelt pirkete, men jeg har tre ledige tegn på min bio som jeg ikke får bruke fordi da sier den at jeg kun har 140 tegn, men samtidig viser den at jeg har tre bokstaver til over.

Jeg synes filmen var sånn helt okei. Ikke noe speiselt utmerket seg med den, fordi man skjønte hva som skjedde. Men boken er rett og slett fantastisk.

Jeg er en periode tv-bruker. Noen ganger er den på hele tiden, andre ganger er den konstant av. Når gjester kommer så slår jeg den av eller setter på radio på den. Men jeg er en filmelsker og ser veldig mye film når jeg har muligheten.

Jeg kom tilfeldigvis inn på siden, men jeg elsker bøker og vel - da er dette plassen for meg. Diskusjoner, tips til nye bøker og det at folk kan skrive sitater fra bøkene vi leser. Jeg elsker sitater.

Enig. Boken var platt og lite fengende. Klarte dog å lese meg igjennom den - men den fenget aldri helt. Dessuten skulle jeg ønske vi kunne blitt bedre kjent med venninen til Jon på psykriatisk. Hun virket som en spennende person.

Jeg er sånn som må ha boka selv og de jeg ikke har, de havner på bokjøpelista mi, det triste er at jeg føler for å kjøpe bøker jeg aldri i livet ønsker å lese igjen.

Jeg er nødt til å feste små post-it lapper ved avsnittene jeg liker. Så leser jeg de om igjen når jeg er ferdig med boken og er jeg virkelig for dem så skriver jeg de ned. Så det er omtrent 100 post-it lapper i enhver stor bok jeg leser.

Den her og da

En dag døde min far

Det var mandag Klokken var som den pleier å være den gikk og rundt meg var trafikken og alt var som vanlig så ganske helt som vanlig utenom far for han hadde sluttet å leve og ingenting ingenting ingenting var som det var.

-.-.-.-

Personlig fenger slike korte dikt meg, de diktene som bare forteller deg hva og hvordan det har skjedd og det er det. Fantastisk.

Fantastisk. Jeg liker slike dikt, korte og ærlige.

Dette diktet tar meg, for hver gang jeg leser det så håper jeg det får en lykkelig slutt - men slik ender det jo aldri.

Av Lise Myrhe

Under måneskinnets regn av sølv ble det født en liten møll I hjertet av et tornekratt i sommerfuglenes skog, en natt.

Den håpefulle, lille sjel skulle skjebnen snart forandre den var ikke vakker, ikke hel: den var ikke som de andre!

Purpur, rødt og himmelblått- det svøp den bar var askegrått! Sommerfuglene var kledt i gull møllens drakt var sne og muld.

Dens ytre vakte en dyp forakt " vi er bedre enn deg, la det være sagt! Heslig og fælt er ditt vingestøv- du er høst, du er død, du er et vissent løv!"

"Soldugget er vårt - du er for stygg! Du må drikke av stjernebrygg! Fly under månen, fly under sølv!" For ut i natten forviser man møll!

Forstå det du, eller den som kan slik er det for møll, slik er det for mann. Tåpene ler, ignorantene snakker og livet gir mer til den som er vakker.

Et tungt lodd å bære, det er visst - alltid i livet kom møllen sist. Sjelden snakket noen til den lille skjønt, mye ble jo sagt...i det stille.

Men så fikk den høre en midtsommerskveld: "Det finnes jo andre møll som deg selv! Se lyset som skimrer i det fjerne- de holder til på en vakker stjerne!"

Den lille møllen fyltes av glede- og tok til vingen på stedet! Etter mange tunge timer var den fremme - endelig ett sted som var hjemme!

Den landet - og tok fyr med det samme lyset den hadde sett var en flamme! Møllen brant opp - og døde alene. Verden gir mest til den pene.

Thank you. Slike lister er lite inspirerende og jeg føler det bare er en slags angst man har for å vise at man faktisk leser bøker. God, jeg hater de listene.

Han var nøye på å tørke av skoene, da han gikk opp trammen til Hanettes vesle stue.

Hmm - Legdebarna bok 4 (Taus Tale)

Hvordan lærer man seg å leve videre etter å ha skylden i at et barn forsvinner? Alix er 14 år da fetteren Charlie forsvinner og alle klandrer henne. Etter mange år klarer hun å leve med det, men en ny krig er på vei og minnene kommer tilbake, familiehemmeligheter blir avslørt og finner man ut hva som skjedde med den toårige gutten med silkekjorten som forsvant for så lenge siden?

En magisk bok - rett og slett.