Bokelskere.no

«Pessimisme er bare et annet ord for latskap, jeg liker ikke å kalle meg optimist heller. Da har man liksom forskanset seg mot livets realiteter» Jeg likte dette!

En svært interessant bok om en naturforskers reise i det mye uoppdaga Sibir, der han både møter på sibirske tigre og leoparder, oppdager nye sommerfuglarter og fugler og dyr. Mange spennende og farlige skildringer både i møte med urbefolkningen og dyr, dessverre datt boka litt ned mot slutten synes jeg, da ble det lite nytt... Å sammenligne med Lars Monsens liv i villmarken er vel ikke helt på sin plass da Fritz Dörrier var en vitenskapsmann og har bidratt til flere hundretusen arter har fått plass på museum og mange nye arter av både dyr og planter har blitt oppdaga og dokumentert.

Alli og sønnen Elling bor på ei lita øy på trøndelagsskysten sammen med sine svigerforeldre. Mannen Estil jobber på sjøen og kan være borte i 7 år sammenhengende. Allis forhold til sine svigerforeldre er ikke det aller beste, ei heller forholdet til sønnen.
Elling er en litt annerledes gutt som heller vil rime og skrive dikt enn å delta i bearbeiding av fisk, som farfar driver med. Både mor Alli, og farmor og farfar prøver å få han til å passe inn i det lille øysamfunnet, og få han fra å gjøre det han liker aller best...
En tankevekkende bok, hovedsakelig om relasjonen mellom mor og sønn, hvem har skylda for at alt går så galt bestandig?
I dag ville denne relasjonen blitt oppdaga av PP-tjeneste, helsesøster eller barnevern, men på den tida hadde de bare læreren og lensmannen samt naboer som mente så mangt...
En sterk og god bok som anbefales

Jeg flytta til Trondheim i 1992, til min mor som bodde i nærheten av Tempe, og Stavne bro, der det andre drapet ble begått. Det var en sterk uhygge omkring dette området, og jeg ville aldri gått alene over Stavne bro i tussmørket. Selv i dagslys, med flere med meg, var det uhygge rundt dette stedet 15 år siden drapene ble begått. Jeg tror ikke at Trondheims befolkning følte seg overbevist om at rette drapsmann ble tatt.
Noen år senere leste jeg en artikkel i et ukeblad om Fritz Moen, som jeg husker godt selv den dag i dag. Den beskriver en mann med sterkt nedsatt hørsel, nærmest døvstum, handicappet med en arm som umulig kunne ha begått de drapene han ble beskyldt for. Fritz Moen var et tyskerbarn, et uønsket barn, som var uønsket av moren, og ble satt bort. Han hadde ingen familie, og besøkte moren et par ganger, ved hjelp av andre, og som svar på spørsmål på hva moren hadde gitt ham svarte han: Et speilegg. Moren ønsket ikke kontakt med ham. Fritz var et ensomt barn, men ønsket kontakt med andre spesielt damer, derfor begynte han å blotte seg. Han ble derfor et lett offer for politiet som ville finne en syndebukk for de to bestialske drapene 1976-1977.
Det som kommer fram i denne boka av Tore Sandbergs grundige etterforskning er at Fritz Moen blir utsatt for sterkt press fra politiet for å komme med en tilståing. Politiet påvirker han til å få de svarene de ønsker, de justerer tid og sted for drapene for å få det til å "passe" med at det kunne være Fritz Moen. Det er ikke bare politiet som svikter Moen, men rettsinstanser som svikter han i ledd etter ledd... Dette er en politi- og rettskandale uten sidestykke i Norsk rettshistorie, selv om Fritz Moen ikke er den eneste som har blitt utsatt for et justismord. Sterk og vond lesning, men bør leses

Nå er jeg passe lei av å lese om inskripsjoner på gravstøtter og begravelser. Den delen av boka som er fra nåtiden er temmelig middelmådig... samme med historien om Irene og Gabriel... det blir for mye av den... Historien om Violette fra fortiden likte jeg derimot, det er den delen av boka som er bra. Det er noe med den franske stemningen som også griper meg en smule, men totalt sett en litt over middels god bok

Ikke på høyde med Mormor danset i regnet. Når man har lest en del om 2 verdenskrig, synes jeg ikke det er noe nytt her... Har lest om fangeleirer og konsentrasjonsleirer før... Det blir bare nok en tragisk historie fra krigen....

Har likt denne serien veldig godt, og har omsider lest den ferdig etter den kom ut. Jeg savnet å vite om det fikk konsekvenser for Pia og hva som skjedde videre med henne!

Har hørt den på storytel og Heidi Gjermundsen Broch og Håvard Bakke høyner jo boka, om den ikke er god nok fra før :-) Synes det var en vakker historie, litt morsom og litt trist også, synes forfatteren klarer å spille på alle strenger her, som rørte meg til de grader...

Likte også denne boka godt. Medrivende fra første til siste side

En svært god bok om livet i Marstal, der de fleste menn tradisjonelt sett blir sjømenn, kvinnene blir hjemme alene med barn med en fraværende mann, som de ikke vet kommer tilbake i live eller omkommer på havet. Klara, som blir enke med to små barn bestemmer seg for at hun skal gjøre alt i sin makt for at ikke sønnen skal omkomme på havet som sin far... En bok som vil bli husket, de røde lysene fra redningsvestene til de som lå i havet vil bli husket av meg som som de vil bli husket av Knut Erik... sterk, medrivende og oppslukende bok fra livet i en kystby i Danmark...

Har du lest Torsdagsmordklubben?
https://bokelskere.no/bok/torsdagsmordklubben/581534/

Ei vakker bok om den vanskelige kjærleiken mellom Olav og Ingunn,,,

Storslagen! Den er spennende igjennom hele. Den er i Ken Follett stil helt fantastisk! Anbefales

Denne ble for mørk og dyster for både jentungen og meg selv, når vi lever midt oppi en pandemi.

Jeg likte filmen når den kom og tenkte jeg ville lese boken. Jeg leste den på norsk, og det fenget ikke. Kanksje jeg vil lese den på engelsk senere, men jeg får se an.

Denne boka har alt: Den er trist, spennende, gripende, medrivende og også med en romantisk historie. Det er ikke mer å si: Fabelaktig bok!

En skikkelig pageturner! Liker at hun alltid klarer å overraske meg. Hverken i denne eller forløperen klarte jeg å forutse slutten 😊

Min oppfatning av boka:
- skarpsindig
- til en viss grad navlebeskuende
- nådeløst ærlig både mht. forfatteren selv og de omtalte kunstnere
- elegant og godt språk, nydelig å lese
- interessant lesing, og gav meg innsikt i kunstnere jeg kjente og ikke kjente fra før.

Forsidebildet er interessant, detaljert. Sokker på gulvet, en snusboks på bordet, mopsen i sofaen, mot kunsten på veggen bak. Jeg blir ikke lei av å se på det.

Slekta er verst sies det og det gjelder også i denne boka... Tara vokser opp i en familie av mormonere, med en far som er fanatisk religiøs. Hun får ikke lov til å gå på skole, men jobber hjemme i fars skraphandler fra hun var ganske ung. Blir familiemedlemmer skadet, skal de ikke på sykehus men helbredes av Gud og morens homeopatiske medisiner.
En sterk bok å lese, jeg får vondt av alt hva familien utsetter Tara for, både av uegnet arbeid for en ung jente på skraptomta, og senere i livet da opplevelser fra barndommen blir benektet av foreldrene, og hun må "renses" for å kunne bli godtatt av familien. Tara står ovenfor et vanskelig valg: Velge familien eller velge seg selv...