Eg er også veldig einig.
Eg brukte lang tid på å lese denne korte boka. Sjølv om tekstane er korte, er dei så fulle av liv og historie, at ein må fordøye dei. Du er ei bok eg kjem til å kjøpe. Det var litt vemodig å levere ho tilbake på biblioteket, då tida var ute.
Guy Gavriel Kay jobbet sammen med Christopher Tolkien i redigeringen av The Silmarillion, og at han er inspirert av Tolkien er ikke vanskelig å merke: En magiker med langt skjegg (Kay er unnskyldt – boka er fra 1984 før Dumbledore gjorde det for evig og alltid umulig å gi magikere langt skjegg og spiss hatt), dverger, alvelignende folk (heter lios alfar), ridende folk (Rohan hos Tolkien, Dalrei her), en ond fiende med episke krefter med fjell som spruter ild og lava da han gjenoppstår, folk som står sammen mot fienden, og en gjeng utvalgte som må bekjempe ham.
Kay har valgt en merkelig start. Han har ingen hovedperson i boka. I begynnelsen føles det helt rart. Fem universitetsstudenter trekkes over i en annen verden og i løpet av noen dager får alle mektige posisjoner i den andre verden. Fra å være vanlige studenter framstår de som episke karakterer i språk og lynne etter bare noen få dager. Det er jo helt fjernt! Alle fem framstår som noe utydelige, jeg får aldri helt grepet på de fem fra ‘vår’ verden. Det er lettere å få et bilde og et inntrykk av de vi møter i Fionavar. Jeg synes Kay sliter i etableringen. Det blir diffust. I starten.
Men så klarer han det likevel. Han maler med bred pensel, han gaper skyhøyt – det er pompøst, det er episk, det er poetisk – nesten så det tipper over. Noen ganger er det litt for komplekst og forklarende uten egentlig handling (mye bakgrunnsstoff – igjen inspirert av Silmarillion?) .
Men så er likevel Guy Gavriel Kay god nok. Han er talentfull nok til å sjonglere hele sin avanserte verden. Jeg gripes. Jeg tror. Jeg er med.
Det er noen ganske kule karakterer med. Brødrene Diarmuid og Aileron. Ganske komplekse og ikke til å blir kloke på. Levon fra Dalrei, steppefolket (jeg er for evig og alltid forelska i alle Aragorn lignende karakterer, tause og barske). Jaelle - sterk og tidvis ikke særlig snill prestinne med stort potensiale.
Dette er første boka i en trilogi, jeg må si jeg er spent på fortsettelsen. Han har en del bra konsepter når det gjelder magi (en magiker trenger en ‘source’, altså et menneske som er kraftkilde til magikeren, en kompleks binding) og han legger ut mange røde tråder som skal nøster og følges opp. Jeg har bestilt neste bind, og gleder meg. Jeg er veldig nysgjerrig på fortsettelsen – kan tenke meg at det kan bli bra, selv om jeg ikke er helt overbevist etter første bok.
Tja eg har vel ein del sære lesevanar. For det første klarer eg ikkje å berre lese ei bok om gangen, eg må alltid ha 3-4 bøker frå ulike genrer, samt også eit par lydbøker tilgjenglege, dette fører til mange uferdige bøker.
Eg kan lese over alt uansett støynivå, untatt når det er sambuaren min som er kjelda til støyen.
Eg reknar ofte ut kor mange prosent av boka eg har fullført, medan eg les.
Eg må ha ei "dobok".
Eg sovnar alltid med ei lydbok på øyret, og meiner bestemt at eg klarer å absorbere det meste av innhaldet, medan eg søv ;)
Og ikkje minst; eg legger til boka på "bokelskere" med ein gang den er fullført.
Det har du helt rett i!
Dette er nå fikset.
Grunnen til at jeg ikke har fått fikset dette før er at feilen bare oppstår av og til, og at jeg ikke har sett hva som var galt. (Den er et resultat av såkalt caching som vi bruker for å spare databasen vår for unødvendige oppslag.)
muligheten til å markere listen som uferdig var borte
Supert at du sa fra om dette, det er et problem som ble skapt av tiltak for å få tråder/lister til å laste raskere.
Problemet er fikset.
Brida er ikkje Coelho si beste bok, men eg synes likevel at det er her han presenterar sine mest tankevekkande visdomsord.
Ingen vet hva som kan skje i neste øyeblikk, og likevel fortsetter folk å gå videre. Fordi de har tillit, fordi de har tro.
Du drukner ikke av å falle i vannet, men av å oppholde deg for lenge under overflaten.
Ei bok eg alltid kan vende tilbake til. Skildringa av det livet Mowgli lever, djupt inne i den indiske regnskogen, er utrulig levande. Jungelen fremstår som eit reint og urørt paradis, der det ikkje eksisterar bekymringar, utover å få dekka sine basisbehov. Eit paradis eg alltid vil lengte etter.
Den siste avskjeden mellom Mowgli og dyrevennene hans er ei utrulig sterk leseoppleving, og rører meg kraftig. Jungelen vil for alltid vere stengt for Mowgli, og eg kan ikkje fatte at han ønsker å forlate paradiset får å tre inn i menneskesamfunnet.
Likte tittelen på denne boka svært godt, så den måtte berre lesast. Vart litt skuffa over boka, men synes skildringa av sjølve kysset var poetisk og vakker.
Aaah, det var slik det var. Nei eg hugsa ikkje så mykje frå den boka anna enn dette utsagnet, som eg vart gåande å gruble over, av ein eller annan grunn. Men det seie vel seg i grunnen sjølv at det var ein fleip, var ikkje Hughes halvt kinesisk halvt jamaicansk, medan ho dama (hugsa ikkje namnet) var britisk.
Uansett, takk Beate! Der vart det ein laus tråd mindre å halde greie på =)
Heilt enig. Ideen er svært god, ganske artig å støyte på skikkelser frå gresk mytologi i ein annan kontekst. Dessverre var boka ganske gjennomskueleg, språket platt, og der var alt for mange kunnskapsbrist frå forfattaren si side.
Ja den gjekk litt for treigt. Men det er noko på slutten av den boka eg ikkje heilt fekk med meg og som har irritert meg i ettertida. Det er noko detektiven, Jonathan Hughes, forteller om ho dama som hjelper han med etterforskinga, på ein av dei siste sidene: "Ho er egentlig min mor, men..." (husker ikke helt ordlyden). Er dette ein realitet eller byggjer det meir på det tette forholdet som har oppstått mellom dei, gjennom etterforskinga? Ein slags intim spøk.
Lørdag og søndag morgen i senga med masse kaffe. I timesvis.
Feil fikset. Takk for at du sa fra! :-)
Supert - nå ser jeg hva som er feil.
Kan du fortelle meg hvilken side du står på når du opplever dette, og hva den blå skriften sier?
(Jeg kikker på http://bokelskere.no/diskusjoner/, ser den blå skriften som sier Morten Halvorsen, klikker på denne, men dette virker som forventet.)
I går var det en del diskusjonstråder som ikke virket og det samme skjer nå.
I hele går var det arbeid med diskusjonstrådene for å finne script-feil og få opp farta på dem, kanskje det skjedde i denne forbindelse.
Diskusjonstråden hvor 'Morten Halvorsen' svarer til 'Andre Nesse' virker f. eks ikke
Kan du beskrive litt nærmere hva det betyr at den ikke virker (og hvilken tråd)?
Diskusjonstråder laster nå mer enn dobbelt så raskt som tidligere.
Veldig fin bok om den vesle, mørkhuda jenta Lee, som reiser ut på eit farlig eventyr for å redde faren sin. På reisa møter ho den snille kjempen "Bayou", som er ein personifisering av ei sakteflytande elv. Han hjelper ho på ferda, og vernar ho mot dei andre og mindre godlynte naturkreftene og dyra, som også har fått mennesklege trekk.
Bayou gjev oss innsyn i ei lita jente sitt liv, og korleis ho lar fantasien løpe av med seg i eit forsøk på å rettferdigjere eit samfunn, prega av rasisme og urettferdighet.