Ei bok eg alltid kan vende tilbake til. Skildringa av det livet Mowgli lever, djupt inne i den indiske regnskogen, er utrulig levande. Jungelen fremstår som eit reint og urørt paradis, der det ikkje eksisterar bekymringar, utover å få dekka sine basisbehov. Eit paradis eg alltid vil lengte etter.
Den siste avskjeden mellom Mowgli og dyrevennene hans er ei utrulig sterk leseoppleving, og rører meg kraftig. Jungelen vil for alltid vere stengt for Mowgli, og eg kan ikkje fatte at han ønsker å forlate paradiset får å tre inn i menneskesamfunnet.
Viser 4 svar.
Paradislengsel ;-)?? Jeg har ikke lest den på noen år, men har uansett pløyet gjennom den flere ganger. Jeg er enig i at beskrivelsene Kipling gir av det "bekymringsfrie" livet Mowgli lever er forlokkende. JEg er enig i at slutten er trist, men jeg husker ikke om han ble stengt ute fra jungelen for all framtid. Uansett en veldig flott bok. Har du noen favorittkarakter?
Jeg tror ikke jeg er helt enig her... skildrer ikke Kipling egentlig en streng moralsk orden i denne boken? Og er ikke det som gjør jungelen paradisisk, mer at det gode belønnes og det onde straffes, enn at den er så bekymringsløs?
Eg er enig i at Kipling skildrer ein streng moralsk orden, "jungellova", som alle som lever i jungelen er plikta til å følgje. Likevel er eg litt usikker på om godt og vondt har noko med livet i jungelen å gjere. Meiner å hugse at "karma-regelen" berre hadde med menneska å gjere, men at den der er svært gjeldande. Noko vi ser eksempel på i den delen der Mowgli følgjer etter og observerer kva som skjer med tyvane som har stjåle "the kings ankus".
Det har du rett i, men jeg synes likevel at den moralske kodeksen er mye klarere i jungellivet enn i menneskenes samfunn. Dyrene i boken er forpliktet til å opptre på den måten som er naturlig for dem og som er bestemt i jungelloven.
Sist sett
