Bokelskere.no

Når du får vennlig beskjed om at det kanskje holder med 60 bøker på reserveringslisten til ditt kjære bibliotek...
Når du teller over fagbøkene du har innen ditt hobbyfelt- og de nærmer seg 500:)
Når du har lyst til å denge broren din for han har lyst til å hive bøkene dine på dynga, fordi de tar opp plass og er umoderne!!
Når du har kjørt "noen" bussholdeplasser for langt fordi du leste en bok...
Når du er på de siste sidene i en bok, og griner fordi du ikke vil den skal ta slutt..

Eller du pauser serien/film på tv, fordi de har en bok på nattbordet og du lurer på hvilken det er..

Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.

Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.

Jeg klarer sjeldent å bare kjøpe en bok. Akkurat nå venter jeg på bøker fra USA, som er 7 stk- gleder meg som en unge. I går kjøpte jeg to bøker på Tanum. Jeg er avhengig:)

Jeg har lest Tremaynes siste: Før jeg dør, ekkelt god spenningsthriller.
Følgesvenn av Myhre, elsker disse bøkene:)
Stene- så dyrt et liv, jeg elsker disse gammeldagse krimbøkene.
Næss- den stille uke
Så grei helg:)

Jeg er helt enig med deg at miljøskildringene i Tante Ulrikkes vei er svært treffende for området, selv om jeg i likhet med deg bodde på Stovner flere år før hendelsene som skildres i romanen finner sted.

Gode spørsmål. Jeg sendte hva man kalle en forbrukerklage til forlaget og fikk et meget utfyllende svar tilbake som vel først og fremst forteller om en forleggers frustrasjoner. Men kanskje for utfyllende? Men uansett så har Feiringen av livet fått gode avisameldelser, iallfall i Dagbladet, uten at oversettelsesproblemene har blitt nevnt. Jeg synes selv at Feiringen av livet var vel verdt å lese.

Kanskje var Langslet bedre som foreleser? Jeg hadde gleden av å høre ham en gang i studietida. Det var såkalt studentopprør. Auditoriet var stappfullt. På planen sto en forelesning om den konservative tenkeren Edmund Burke, men Langslet hadde på forhånd fått forespørsel om heller å snakke om Karl Marx. Han lot studentene avgjøre ved avstemning, så vi fikk et glitrende innlegg om Marx i stedet for Burke. Det ble ingen studentstreik på Institutt for statsvitenskap den gangen.

Jeg kjenner ikke forlagsverdenen godt nok til å vurdere hvor utbredt oversettelsesproblemene Kløvstad har møtt med Feiringen av livet faktisk er. Likevel synes jeg det er påfallende at det er småforlag som Bokbyen som påtar seg å oversette fra små språksamfunn. Bokvennen Solum har på sin side utgitt oversettelser fra amharisk og swahili. Opplagene er gjerne små og salget sjelden større enn 300 eksemplarer etter det jeg har fått vite. Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling. Vi befinner oss således langt fra de tunge bestselgerne.

Det er et paradoks selvfølgelig at går man inn i en bokhandel i Riga, så finner man en hel rekke norske bøker oversatt til latvisk. Den andre veien finnes det hittil bare to. En tredje roman - også av Nora Ikstena - er underveis. I Cappelens store flerbindsverk om verdenslitteraturen som ble distribuert av bl.a. Bokklubben Nye Bøker, ble baltisk litteratur fullstendig oversett. Vi har mye å ta igjen.

Denne utmerkede boka er en glede å lese. Hovedpersonen, en kvinnelig akademiker fra New York har tatt en «pause» fra mannen sin og tilbringer sommeren med andre kvinner i det amerikanske Midtvesten. Hvordan hun forholder seg til eldre kvinner, den unge kona og skoleungene blir fortalt med stor innsikt og forståelse. Boken er også et interessant eksperiment i Anvendt Litteratur. Kan vi bruke «leksjoner» fra fiksjon og poesi i håndteringen av vanskelige situasjoner? Oversettelsen til norsk fungerer svært godt.

I bokomtalen min om Feiring av livet har jeg påpekt problemer med oversettelsen. Jeg har vært i kontakt med Bokbyen forlag som har sendt meg et opplysende svar som viser utfordringene med oversetting til norsk fra relativt små språkområder.

Gode Harald Koht, du har heilt rett, og det må eg som forlagsredaktør ta ansvaret for. Det blei for travelt på slutten. Det er berre to noenlunde kvalifiserte til å omsetje frå latvisk til norsk. Den eine brukte vi til omsetjinga, den andre som konsulent. Så var det meininga at Erling Kittelsen skulle ta det vi kan kalle "skjønnlitterær språkleg gjennomgang", i tillegg til at vi hadde vanleg forlagskorrektur.

Men omsetjar heldt ikkje fristen, konsulenten heldt så absolutt ikkje fristen, Erling hadde andre oppdrag tre månadar etter han skulle fått teksten og hadde meldt seg ut av alt som heitte telefo/SMS/epost ein periode. Opprinneleg lanseringsdato 6. mars nærma seg, og vi måtte køyre opp tempoet sidan omsetjar/konsulent da garanterte at alt eg hadde bedt om å få retta opp både i rein korrektur og språkmelodi var gjort. Omsetjaren er latvisk busett i Bergen. Konsulenten er norsk, og har nok budd såpass lenge i Riga at han bør han noen periodar heime for å få morsmålet skriftleg/litterært heilt på plass igjen. Det er noe direkte feil språk (som finne i staden for luffe på ein sel), men for det meste betre omsett enn den danske frå 2001. Det er ei vanskeleg bok, med mange metaforar. Men hovudfeilen er i tillegg at den norske språkføringa ikkje er god nok.

Men eg ser jo det blei feil. Nå forsøker eg å få eit større forlag til å ta Mates piens, som språkleg sett er enklare etter det forfattaren sjølv seier. I samtalane med forlaga seier eg at dei skal rekne med ein ekstra korrekturrunde som handlar om sjølve språkføringa.

Vi har dei same utfordringane frå litauisk, mens både Turid Farbregd og Øyvind Rangøy held svært høg standard frå estisk.

Beste helsing Jan Kløvstad

Nå er det jo en stund siden det var et halvt år siden, men jeg svar selv om.
Jeg har hatt flere gode leseropplevelser, men jeg synes det har vært mye middelmådig utgitt i år.
Min beste leseropplevelse er vel: Nordbo - Jenta uten hud. Rett og slett for de den var så godt skrevet, original og en fikk en god leseropplevelse av den. Min største skuffelse er nok den siste til Nesbø.
Pr nå har jeg lest ca 400 bøker, og ligger an til et godt lese år.
Takk for tips jeg har fått gjennom denne tråden.

Litteratur med en stor L. Kjernen i denne boka er grei nok. Helena får ved minnesamværet del i gjestenes hemmeligholdte kunnskaper om sin nyss avdøde mor. Livet hennes har vært hardt, preget av krig, sult, flukt og fangenskap i Sibir. Men det har også vært lykkelige øyeblikk. Alt fortelles i et poetisk, til tider drømmeaktig språk med innvevde referanser til naturen, folklore og verdenslitteraturen. Alt i alt en vakker, men rimeligvis noe krevende roman, som idémessig minner noe om Innsirkling av Carl Frode Tiller, men Nora Ikstenas bok er eldre, opprinnelig utgitt på latvisk 1998.

Når det gjelder oversettelsen, preges dessverre teksten av en del skrive- og trykkfeil, som forveksling av verdt og vært. Her burde forlaget gjort en bedre jobb med korrekturen.