Bokelskere.no

For bare noen par uker siden begynte jeg på Lars Roar Langslets Fra Innsiden - et halvt liv i politikken og nå er det Christian IV - Konge av Danmark og Norge jeg nettopp gikk i gang med. Den første har flere interesanne observasjoner som forfatteren gjør seg. Men MIN interesse strekker seg dessverre ikke hele veien ut. Her slår muligens en generasjonsgreie også inn da jeg er èn generasjon yngre enn forfatteren. Men ikke bare det, langt i fra; for: jeg ER historie-interessert så jeg er beredt til å lese nye vinklinger på tidligere faser i norsk politikk og samfunnsliv men det står også mye på forfatterens formidlingsevne. På hvordan han eller hun klarer å utmale et spennende lerret for oss. Her spiller vel også den subjektive faktoren inn også, men ikke bare. Vel vel.Så gikk jeg i gang med Christian IV , i forhåpningsfull tiltro til at en overgang fra selvbiografi sjangeren til den mer rene historie - fremførelse skulle utløse et mer eventyrets preg i boken, - en mer episk kraft i boken altså med større vidd og slagferdighet, - at vi kunne få det med på kjøpet. men NEI!.
Jeg må dessverre melde at for mitt vedkommende ble boken om den Norsk-Danske kongen en for tørr leseropplevelse, og som aldri ble fullført. Så er det også sånn at det er godt kjent at i Lars Roar Langslet bekjentskapskrets fantes det en herremann med en sjelden god penn, - synes nå jeg i hvert fall. Jeg snakker om Kjell Arild Pollestad, - der sidene i hans bøker er fylt med akkurat det jeg etterlyser i Langslet sine bøker. Istedenfor at jeg prøver å gå i gang med å beskrive Pollestads fortreffeligheter vil jeg heller bare anbefale andre som leser dette å gå i gang med å lese Pollestads bøker. De har en evne til å løfte deg opp og du har gjerne et bedre humør etter et samvær med noen av hans kapiteler enn da du begynte. Tro meg på det!

Kanskje var Langslet bedre som foreleser? Jeg hadde gleden av å høre ham en gang i studietida. Det var såkalt studentopprør. Auditoriet var stappfullt. På planen sto en forelesning om den konservative tenkeren Edmund Burke, men Langslet hadde på forhånd fått forespørsel om heller å snakke om Karl Marx. Han lot studentene avgjøre ved avstemning, så vi fikk et glitrende innlegg om Marx i stedet for Burke. Det ble ingen studentstreik på Institutt for statsvitenskap den gangen.