Bokelskere.no

En leseverdig kuriositet?

Charlotte Brontës tidligste roman ble utgitt etter hennes død. Hennes forlegger synes ikke den var spenstig nok, slik at det ble Jane Eyre som ble lansert som den første boka hennes. Likevel synes jeg at The Professor har mye å by på. Mens bipersonene tidlig får rammende karakteristikker, lar forfatteren hovedpersonen, William Crimsworth, framtre gradvis både slik han blir oppfattet av andre og gjennom utviklingen av sitt eget selvbilde.

Forholdene til familie og kontorjobb i England er så miserable at den unge William griper sjansen til å rømme til Belgia, hvor han sikrer seg en lærerjobb først på en gutteskole, så en jenteskole. Det siste gir han mulighet til å bli fortrolig med det annet kjønn. Denne erotiske oppvåkningen er fint skildret, også der det kommer i mulig konflkt med læreretikken. Ingen #Metoo her!

På skolen finner han sin blivende kone, Frances, som først skildres som både beskjeden og føyelig, men som viser seg å ha bein i nesen når William frir. Hun krever å beholde både jobb og mulighet til å utvikle sin egen yrkeskarriere etter at de er gift. (Handlingen er lagt til 1840-tallet en gang).

Selv om William viser evne til å forfølge egne mål og gå sine egne veier, er det vanskelig å få full innlevelse og sympati for denne protagonisten. Det skyldes nok at han når det kommer til stykket virker innesluttet og har vanskelig for å uttrykke sine følelser. Men det skal kanskje være typisk britisk?

Oppdatert og redigert liste over vinnerne.

Jeg synes også temaet var interessant, men resten av boken var en skuffelse.

Ble en travel helg. Jeg toppet siste del av uken med å klare å lese bok nr 16,17,18 og 19. 19 bøker på en uke, det er lenge siden jeg har lest så mye. Hjelper godt med realt høstvær og ferie:)

Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.

Lettlest, fantasifull og ganske spennende ungdomsbok som passet meg bra — som godt voksen leser — inn imellom mer krevende bøker. Liten tvil om at Ruiz Zafón har sansen for å skrive gode historier. Boka var hans debut som forfatter.

Du har selvsagt helt rett. Riktignok sjonglerer Thomas Mann og hans norske oversetter med en rekke ulike navn og stavemåter for de mannlige medlemmene i Josefs familie, f.eks. Benjamin/Benoni, men det gjelder ikke Rakel.

Den 17-årige Josef er vakker og kunnskapsrik, men akk så innbilsk og forkjelt at han legger seg ut med alle brødrene sine unntatt lillebroren Benjamin. Det ender med forferdelse. Thomas Manns psykologiske gjenfortelling av denne klassiske bibelhistorien er til tider omstendelig, men spesielt intrigen om hvordan Josef havner i brønnen og hvilket etterspill dette får, er drivende godt fortalt. Her er det mye alvor, men også overraskende innslag av humor. Faren Jakob har fortsatt en stor plass i dette andre bindet av Josef og hans brødre, men også de elleve brødrene framstår som karakterer med personlige egenskaper.

Josef selv framstilles som en androgyn karakter med mange trekk felles med moren sin, Rakel [rettet, se kommentar]. Et bilde som forsterkes ved Josefs glede over å pynte seg med et dekorativt arvestykke fra moren, men som nesten skal koste ham livet.

For min del så er det
Vainno Linnea som jeg leste som 12 åring.
A child called "It" av Dave Pelzer
( jeg har aldri før eller senere kastet opp over en bok, men denne var grusom)
Mens regnbuen blekner av Peter Pohl
Harry Potter og de vises stein- fordi jeg var innlagt for selvmordsforsøk. Og for første gang på lenge så tenkte jeg ikke på å ta mitt eget liv, så lenge jeg var Potters verden.