Bokelskere.no

Hvordan vanlige amerikanere utfordrer autoritetene.

Piven utfordrer vanlige tilnærminger til analysen av amerikansk politikk ved å ta for seg hvordan folkelig motstand -- ofte uregjerlig og voldelig -- har bidratt til sosial og politisk endring i USA. Hennes utgangspunkt er den amerikanske revolusjonen på 1700-tallet. De mest interessante kapitlene er likevel de folkelige bevegelsene som formet New Deal på 1930-tallet og Great Society and Civil Rights-lovgivningen på 1960-tallet. Boken gir en nyttig bakgrunn for å diskutere utfordringene som den neste amerikanske regjeringen 2021 får i løsningen av dagens sosiale konflikter. (Lest 2011)

Norsk-amerikanere fra Midtvesten møter New York.

Dette kan være den siste norsk-amerikanske romanen før denne en gang store innvandrergruppen forsvinner blant amerikanere flest. Mens Garrison Keilor er flink til å peke på de mer lystige aspektene ved den skandinaviske tradisjonen, graver Hustvedt opp de landlige og lutherske røttene til hovedpersonene. De har riktignok dratt fra landsbygda i Minnesota for å tilpasse seg kultursjokket i møtet med storbyen New York. En seriøs roman som også inkluderer øyeblikk med høy komedie. (Lest 2012).

Generasjonsstrid blant britiske artistokrater.

Denne lange romanen avslutter den «politiske» Palliser-serien til Anthony Trollope. To viljesterke barn adlyder ikke deres aristokratiske fars ønsker om valg av ektefeller, og avslører derved den selvmotsigende oppfatningen hos den gamle hertugen i spørsmål om personlig frihet og liberal politikk. Rikelig med kognitiv dissonans fører til lykkelige løsninger. Politikk tar faktisk andreplassen i denne boka, men vi får underholdende glimt av parlamentarisk liv og valgkamp på 1800-tallet. Trollopes kvinner er smartere enn hans menn, men lider under restriktive juridiske og sosiale konvensjoner. En mindre betydningsfull karakter, den tidligere Miss Leatherside (!), viser hvordan konvensjoner kan brytes ved å bli en entusiastisk og dyktig revejeger. Romanen ble opprinngelig utgitt 1880.

Det er umulig å lese denne bemerkelsesverdige boka uten å ta i betraktning skjebnen til forfatteren som omkom i Auschwitz. Fullført i 1941 og først publisert i 2004, gir boka et overraskende levende og modent bilde av mentaliteten til de beseirede franskmennene og deres okkupanter etter Frankrikes fall i juni 1940 (Lest 2010).

Mayan culture lives on in its textiles

There is hardly any text in this beautiful book on Mayan textiles and clothing from the highland villages of Guatemala. The photography by Gianni Vecchiato is spectacular, and the wide format of the book presents the arts of the Maya Indians at their colorful best. (Lest 2014)

Når politikere settes under press

NAV-skandalen dominerte nyhetsbildet i år før koronakrisen tok all oppmerksomhet i mars måned. En statsråd måtte gå. En offentlig gransking dokumenterte alvorlig svikt i saksbehandlingen. Boka til Midtbø er nyttig på to måter. Han går gjennom hva han kaller maktskandaler som har rammet sentrale politkere i tiden etter 1971. Sånn sett får vi en oversikt over skandaler som i sin tid fikk mye oppmerksomhet, men gjerne fikk ulike konsekvenser for dem det gjaldt. Noen kjente politikere ble sittende òg etter at stormen mot dem var over.

Men Midtbø går mer systematisk verks når han forsøker å beskrive kjennetegnene til politisk skandaler: Hvordan de oppstår, utvikler seg og avsluttes. Særlig ser han på pressens rolle i å utvikle skandalehistoriene som spennende føljetonger med en dramaturgi som fanger leserne. Det er denne grundige analysen som gjør boka fortsatt aktuell. Det jeg savner er en diskusjon av skandalene i forhold til sosiale medier. De var riktignok ikke så framtredende da boka kom ut.

Trass i lengden klarer forfatteren å holde spenningen oppe til siste slutt. Selv om utgangspunktet er en forsvunnet småjente, viser det seg raskt å være en rekke sammenknyttete mysterier å rydde opp i. Mens vesentlige deler av dramaet utfolder seg i Ålesund, er det kanskje typisk norsk at det er politiet i Kristiansund som får sakene på bordet.

Det er flere fortellerstemmer. Best tegnet er hovedpersonen Liv som har en utviklet evne til å omskape seg. En annen sentral person er politietterforskeren Roe som har en kompleks og tragisk forhistorie å bære på.

Ulstein skriver godt og flytende.

Er det noen som vet noe om når neste bok kan ventes??

Underfundige, ofte uutgrunnelige striper med temaer hentet fra absurd teater (Beckett), skrekkhistorier og annen populær fiksjon.

Prisbelønt for 50 år siden, men fortsatt hyperaktuell.

Enquist går av og til i nitid detalj inn på enkeltskjebner som historien etter hvert har trukket et slør over. Likevel er denne tjukke boka svært så aktuell. Det skyldes at Enquist setter utleveringen av de baltiske soldatene til Sovjetunionen i 1946 i sammenheng med Sveriges tvilsomme behandling av flyktninger og asylsøkere før og under 2. verdenskrig. Han er også opptatt av hvordan disse flyktningene ble kasteballer i svensk politikk og blant folk flest i fredsåret 1945. Sånn kan leseren lett trekke linjer til norsk asylpolitikk i dag. Hvor ofte sender UDI/UNE mennesker til en uviss skjebne i sine opprinnelsesland?

Men selv om Enquist går grundig til verks for å dokumentere historien om utleveringen, inntar han selv en tvetydig posisjon. Det kan virke irriterende, men tillater også plass for ulike synsvinkler og forklaringer. Det gir driv til framstillingen, demper trangen til moralisering og utfordrer leseren. Samtidig virker det underlig at Enquist på den ene side kan beundre den mest konsekvente blant de sosialdemokratiske tilhengerne av utlevering, Ernst Wigforss, mens utenriksminister Østen Undén – som oftest måtte forsvare regjeringens utleveringspolitikk – blir framstilt som taperen.

Enquist unngår å argumentere juridisk; både FNs og Europarådets menneskerettserklæringer er kommet til etter 1945. Selv synes jeg det er mest opprørende at regjeringen ikke tok det minste hensyn til at mange av balterne hadde kone og barn i god behold i Sverige eller Tyskland. Mange fikk aldri se sine familier igjen.

Boka er klassifisert som dokumentarroman, men kan like gjerne ses på som et eksempel på New Journalism som amerikanske forfattere populariserte på 1960-tallet. Det er verdt å merke seg at boka ble først utgitt i 1968, 23 år før Estland, Latvia og Litauen ble selvstendige stater igjen.

Opprørende og velskrevet om boligpolitikk.

Forfatteren avdekker at USAs føderale myndigheter i mange år har bidratt til å opprettholde og forsterke raseskillet i byer og forsteder. Det fortsatte lenge etter at Høyesterett forbød raseskillet i skolen 1954 og Kongressen vedtok nye borgerrettighetslover på 1960-tallet. Riktignok brukte boligmyndighetene økonomiske argumenter for å nekte lån og støtte til integrerte boligprosjekter, men Rothstein argumenterer godt for at disse bare var skalkeskjul.

Boligsegregeringens negative virkninger ble forsterket av føderale, delstatlige og lokale myndigheter på andre områder som samferdsel, skolelokalisering, lønnspolitikk og politi (FBI), Rothstein hevder overbevisende at politikken på dette området var grunnlovsstridig, enten det skjedde i Sør eller Nord. Mange av eksemplene er hentet fra den tilsynelatende liberale delstaten California.

Fordi boligsegreringen synes å være inngrodd må det brukes klare og sterke politiske og økonomiske virkemidler for å få bukt med den.

Selv om boka dreier seg om amerikanske forhold, kan en del av erfaringene og virkemidlene overføres på situasjonen i andre land. Er det trekk ved bolig- og skattepolitikken i Norge som forsterker og befestet ulikheter i samfunnet? Her tenker jeg både på Statens opplegg for boligsubsidier for utsatte grupper og boligskattene.

Boka var septemberboka i min lesesirkel ved American University, Washington.