Bokelskere.no

Jeg har begynt på Jenta ved broen av Arnaldur. Men jeg har brukt mesteparten av helgen til å legge inn hundebøkene mine her. De ca 400 bøkene tok lang tid, og mange gikk ikke igjennom.
Gleder meg til å forsette på Arnaldur sin bok

En mursteinsroman fra Palestina.

Ikke bare er boka på nærmere 600 sider, men forlaget har som særskilt varsel sørget for et mursteinsrødt omslag. Dette er en historisk roman som gir et leseverdig innblikk i uvante personligheter og spennende begivenheter. Den er også til tider langdryg og ufordrer leserens tålmodighet.

Konteksten er Frankrike og Palestina 1914-36. Under 1. verdenskrig har de allierte, spesielt britene, oppmuntret arabernes frihetskamp mot tyrkisk-ottomansk herredømme. Men når krigen er vunnet, skuffer franskmennene og britene sine allierte med å sikre seg politisk og militær kontroll over områdene Tyrkia må gi fra seg. Palestina blir et mandatområde under Folkeforbundet styrt av Storbritannia.

Med økonomisk støtte fra sin far har hovedpersonen Midhat studert flere år i Frankrike. Han er sterkt påvirket av fransk tenkesett, men har også deltatt i en krets aktivister som arbeider for arabisk uavhengighet i Midt-Østen. Men når han kommer hjem til Nablus velger han likevel - etter sterkt påtrykk - å gå inn i farens forretning og gifte seg med en lokal jente, Fatima, fra en fornem familie.

Men Midhat kunne ha valgt annerledes. Hans pariservenn Hani fortsetter sitt politiske engasjement, først i Syria, seinere Irak og Palestina. Når han gifter seg med en svært ung slektning, sender han henne straks på skole. Mens Midhats Fatima blir hjemmeværende husmor, blir Sahar poltisk aktivist i likhet med sin mann. Mens Palestina på 1930-tallet går inn i en periode preget av opprør mot britene, står Midhat utenfor - fanget av sine egne personlige problemer.

Romanen omfatter et stort persongalleri, menn og kvinner. Likevel er det bare innimellom at historien fortelles fra et kvinneperspektiv. Oversettelsen til Pål A. Aasen flyter bra, avbrutt av talemåter på arabisk og fransk. Her må en ta Google oversetter til hjelp. En tidstavle bak i boka gir en nyttig oversikt over de viktigste historiske begivenhetene.

Jeg prøver å lese julebøker i desember, det er jo kun da de er aktuelle. Men jeg må alltid lese Brev fra julenissen av Tolkien:)
Siden det var reserveringer måtte jeg lese ut adventsboken til Simon Stranger. Den var utrolig vakker.

Takk for tips, da har jeg reservert hele serien:) Jeg tenker litt på to hus tett i tett som gikk på NRK- er det noe lignende??

Ser at flere kjente forfattere ikke blir oversatt til norsk, Graham Norton m.f.. Jeg har også håpet lenge på at bøkene til Stephen Fry skal bli oversatt. Synes det er synd at det er slik, for jeg ser at mange kvier seg for å lese bøker på engelsk.

Reise blant de troende i Afrika.

Naipaul observerer og reflekterer over tradisjonell afrikansk tro mens han kombinerer nysgjerrighet og skepsis til det han hører og ser. Selv om kristendom og islam begge er utbredt, viser boka at tradisjonell tro og overtro har en bred appell, også blant utdannede mennesker. I denne reiseskildringen drøfter Naipaul også forhold som mishandling av husdyr og holdninger til avfall. I det hele tatt inntar han en nokså kritisk posisjon til ting han merker seg på reisen sin. (Lest 2010).

J.M. Coetze har lenge vært en av favorittforfatterne mine, og Summertime bekrefter oppfatningen min. Denne «selvbiografien» i tredje person viser spesielt hovedpersonens ambivalens overfor sin hvite boerarv, både kulturelt og politisk. Det er en trist bok, men også morsom. Flott lesning. (Lest 2011).

Hvorfor jobber vi med mindre vi blir tvunget til det?

Alain de Botton utforsker arbeid som for utenforstående virker bedøvende, men økonomisk givende, men også arbeid utenfor hovedstrømmen som lønnes mindre, men antagelig gjør det mulig for den enkelte av oss å holde seg til grunnleggende livsinteresser. De Botton er en journalist som stiller interessante spørsmål og gir tankevekkende svar, samtidig som han gir leseren lesverdige reportasjer fra steder som er så forskjellige som South Bank i London til jungelen i fransk Guyana.

Humor som held seg.

Det norske samfunnet endrar seg kjapt, men desse skildringane frå mange kvardager og ein festdag (17. mai) syner seg like treffande og friske elleve år etter dei vart først utgitt.

Noe seint, men Aftenposten hadde 27.11.20 et bilde fra Lang dags ferd mot natt da stykket ble spilt på Det norske teatret 1961. Av familien Maurstad spilte ekteparet Tordis og Alfred og sønnen Toralv.

Har den hjemme, har vegret meg for å begynne på den. Mistet enda mer lysten nå, kjente jeg. Men får vel prøve den. Enhver bok fortjener å bli prøvd å lest i det minste.

Jeg ser det er en differanse mellom bøker på min side ca 11000, og leste bøker som er på knappe 9000. Jeg skjønner jo at jeg tydeligvis ikke har klart å trykke har lest på disse bøkene. Men hvordan finner jeg disse bøkene. Det er jo ganske mye å sjekke igjennom.

Langt på vei enig i dine betraktninger om innholdet i denne boka.
Nå ser det ut til at det kan bli litt "oppvask" om innholdet og påstandene hennes også. Familiene til grenselosene og medlemmer av hjemmefronten, og de få som er igjen av de som var med på los-trafikken, liker selvsagt ikke å bli mistenkeliggjort og hengt ut som krigsprofitører og jødehatere.
Jeg leste for ikke så lenge sida Grenselosene av Hege Kofstad, som jeg syns gir et veldig godt innblikk i hvor slitsomt og vanskelig los-arbeidet virkelig var under krigen.
Hvis du ikke har lest den, kan jeg varmt anbefale boka.