Harald K som svar til Jonah Søviknes :
10:26, 2. februar 2021 Diskusjon: Jonah Søviknes om F-ordet 155 grunner til å være feminist av Marta Breen av Marta Breen
Du kan ta deg tid til å lese de andre omtalene av denne boka. Skal en først kritisere en bok, bør du kanskje gi en bedre begrunnelse enn du har gjort i din første anmeldelse her på bokelskere.no?
Jeg har en kollega som leser serien om Emma Skøld. Hun har lånt tre som er oversatt til svensk, men oppdaget at at det er flere inni mellom bok tre og fem som hun har i serien som ikke er oversatt. Er det noen som vet hvorfor? Hvilke bøker i en serie som blir oversatt men ikke andre? Det er jo veldig merkelig, og ødelegger jo leseopplevelsen.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 228)
20:21, 31. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Den største utfordringen er viljen til å prøve nye tanker. Å ikke nøle med å sette spørsmålstegn ved andres sannheter og å gå andre veier.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 113)
17:56, 31. januar 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 3
I grunnen er vår eksistens en tragedie. Livet igjennom søker vi å utvide våre kunnskaper, vår viten, våre erfaringer. Men til slutt kommer alt dette til å gå tapt i et ingenting.
Jeg respekterer dem som tror på andre liv etter dette. Men jeg forstår dem ikke. Det ser ut for meg som om religionen ikke blir annet enn en unnskyldning for ikke å akseptere livets vilkår. Her og nå. Ingenting mer. I dette ligger også det unike i det å leve, det vidunderlige.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 108)
17:37, 29. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Arkiver er til for at vi ikke skal glemme vår historie. Ikke bare hva som har skjedd og hvordan det har skjedd. Vi skal først og fremst se hvordan vi reagerte på ulike hendelser.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 116)
09:44, 29. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Mot og redsel er alltid flettet i hverandre. Det krever mot til å leve og mot til å dø.
Harald K siterer Skalden Odvar og andre svingslag av Arild Nyquist (side 134)
13:50, 28. januar 2021* Ingen har det som favoritt.
Nei, litteraturen er ikke bare dagens «meninger» og dagens beste «sak». Litteratur har faktisk like lite med sak/mening å gjøre, som sak/mening har med litteratur å gjøre. Sagt på en annen måte: Litteratur har like lite (eller mye) med manns-sak å gjøre, som manns-sak har med litteratur å gjøre. Sagt på en tredje måte: Rådhuset i Oslo har like lite (eller mye) med murstein å gjøre, som murstein har med rådhuset i Oslo. Og der sier vi stopp.
Tom møter Kongen og andre muntre historier
Ellevill humor, men òg en melankolsk undertone, preger flere av tekstene her. De har en form som jeg kjenner igjen fra de beste bøkene til Arild Nyquist. Et høydepunkt er den litt enkle gjennomgangsfiguren Toms møte med Hans Majestet på Slottet. Hvor avslappet kan man egentlig være i møtet med en så viktig person?
Med over 30 korte og litt lengre tekster har boka preg av et oppsamlingsheat av svært ulik kvalitet og interesse. Svært mye av satiren knyttet til politikk og samfunnsliv er gått ut på dato. Desverre.
Sivilisasjon er ganske enkelt en serie med seire over naturen.
Moses Harvey, 1886
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 104)
14:30, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Sannheten om tilværelsen vår er alltid provisorisk. Det vi visste i går, blir overtruffet av det vi vet i dag. For de aller fleste mennesker handler livet om noe som forblir uavsluttet.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 73)
13:50, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
De første gudene menneskene tilba, var nesten alltid forbundet med den livgivende solen. Det største underet var at solen på nytt og på nytt kom tilbake hver morgen. I kulturer som aldri hadde kontakt med hverandre, finnes det ofte beslektede fortellinger om hvordan mennesket ble til. Alltid var solen med.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 70)
13:44, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Vi lever i et univers som vi bare delvis har kunnet forstå og kartlegge. Men inni oss har vi et annet univers, som vi egentlig vet like lite om. Hjernene våre.
Harald K som svar til [ Slettet bruker ] :
12:18, 24. januar 2021 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om When They Call You a Terrorist A Black Lives Matter Memoir av Patrisse Khan-Cullors av Patrisse Khan-Cullors
Jeg leser denne boka akkurat nå. Det er blant annet en sterk skildring av oppvekst preget av fattigdom og rasediskriminering i Los Angeles. Forfatteren er en av stifterne av Black Lives Matter. Jeg ser ikke hva omtalen din har med boka å gjøre.
Harald K som svar til Tore Olsen :
21:07, 22. januar 2021 Diskusjon: Tore Olsen om De kommer til å drukne i sine mødres tårer roman av Johannes Anyuru av Johannes Anyuru
Enig med deg når gjelder Mahfouz. Heldigvis finnes flere av bøkene hans på norsk.
Guernica av Boling er en perle.
Mørkt og nervepirrende
«Du er så mørk» kunne vært den alternative tittelen på denne nervepirrende romanen. Vi skjønner tidlig at noe er galt, men er det slik som i en Agatha Christie-roman at bevisene egentlig lå godt synlige hele tiden? For meg var det en god introduksjon til Renbergs forfatterskap. Anbefales❗️
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 47)
22:52, 20. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Døden kommer alltid som en ubuden gjest og forstyrrer:
- På tide å gå.
Ingen vil dø, verken ung eller gammel. Å dø er alltid vanskelig. Dessuten ensomt.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 29)
22:48, 20. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Å bli rammet av kreft er en livskatastrofe. Det er først etterpå man vet om man har maktet å håndtere den, by den motstand.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 27)
22:46, 20. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Hvordan du ser ut i speilet, kommer til å variere gjennom livet. Men bak speilbildet er det alltid den du er, som skjuler seg.
Harald K som svar til Tone H :
12:12, 19. januar 2021 Diskusjon: Tone H om En kort introduksjon til globaliseringens historie før 1800 av Andreas Aase av Andreas Aase
Ja, Andreas Aasen har nok et poeng i at nye begreper som «globalisering» gjerne setter navn på fenomener som har røtter langt tilbake i tid. Skjønnlitterære forfattere, som Jules Verne, har vært gode til å peke på muligheter som først har latt seg virkeliggjøre mye seinere.
Sist sett
