Bokelskere.no

Velfortjent Bokhandlerpris 2021 til Abid Raja: «Min skyld.» Det gjorde sterkt inntrykk i kveld (26.11) å høre Abid og Nadia fortelle historien om forholdet sitt på Lindmo i NRK-TV. Liten tvil om at dette også var den vanskeligste delen i boka å få skrevet

Ja, det er jeg enig i. Det var det at han hadde såpass mange stavefeil som satte meg på sporet. Jeg begynte å tvile på at det var en svenske som opprinnelig hadde skrevet de diktene. Bare hyggelig å kunne bidra.

Fantastisk!
Helt utrolig fantastisk!
Jonathan Frantzen er en fabelaktig forfatter, han skildrer menneskelige relasjoner som en gud, nesten litt John Irving-ish i stilen.
En skrivestil jeg elsker. John Irving var i mange år min yndlingsforfatter, og står fremdeles høyt hos meg, men han har ikke kommet med noen ny bok på ei stund.
Jeg har nå fått meg en ny yndlingsforfatter.

Jeg synes det er morsomt og interessant selv. Dessuten sitter jeg alene i leiligheten i Spania med kaldt og dårlig vær, et interessant avbrekk fra all lesingen.

Det var i databasen til Kungliga Biblioteket, Sveriges Nasjonalbibliotek jeg fant fagbokforfatteren Curt Sandberg, så jeg føler meg usikker på om du kommer noen vei der.

Hvis vi ser bort i fra at teksten er skrevet av, og jeg har min tvil om at han har skrevet ned direkte fra en opplesning.

Jeg mener også at du kan se bort i fra Carl Sandburg. Jeg har gått i gjennom tittelene på hans mange dikt. Ditt dikt Ekko burde ha samme tittel på engelsk. Jeg fant det ikke.

Hva står vi igjen med da?

Jeg tror Curt Sandberg er din slektning. Pseudonymet er forståelig for å ikke å utlevere seg, og det at vedkommende forsøker å dikte på svensk kan jeg også forstå, da det svenske språket har mer poesi i seg, hvis det går ann å si det så teit. Pseudonymet i tillegg til det svenske språket kan også ha vært brukt for å skape distanse.

Jeg forstår det med å ikke bruke sitt eget navn og skrive på et annet språk enn norsk, da jeg gjorde det selv på de første diktene mine. Jeg syntes det å dikte på norsk var både vanskelig og skummelt, så jeg valgte engelsk, og der er det sikkert mange feil.

Jeg vet ikke når vedkommende levde, men etter at vi fikk svensk tv inn i våre stuer på begynnelsen av 60-tallet fikk vi et forhold til språket. Vi hadde bare nrk og svt i mange år.
Svenskene var også tidligere ute med musikk som ble spilt til fest og dans i de norske hjem.

Din slektning kan ha lest Carl Sandburg, blitt inspirert av ham og valgt et pseudonym som ligner. Carl Sandburg het egentlig Sandberg, så det er bare to bokstaver som skiller.

Det er min teori at Curt Sandberg og Bjørn Berg er din slektning.

Jeg har vanskelig for å slippe noe jeg ikke har kommet nærmere en løsning på, og jeg er tilbøyelig til å gå bort i fra opplesningsteorien dersom vedkommende ikke hadde en båndopptaker. Det er nærmest umulig å få med seg alt, hvis ikke du kan spille av noe flere ganger. Det har jeg erfaring med.

Vet du om de hadde båndopptaker i hjemmet?

Jeg har også gått igjennom tittelene til Carl Sandburgs mange dikt. Diktet Ekko ville hatt den samme tittelen. Ingen dikt som heter Echo.

Carl Sandburg tror jeg du kan se bort fra, men fagbokforfatteren Curt Sandberg er selvfølgelig en mulighet, men det kan bli vanskelig å finne ut, så lenge diktene ikke finnes på nettet. Det er mange eldre poeter som aldri har funnet veien til internett, men vi vet at før i tiden ble dikt lest opp på både tv og i radio, de kan stamme derfra. Dikt ble lest opp i mange sammenhenger før i tiden når jeg tenker meg nærmere om, men det hjelper oss ikke så mye nå, hvis ikke noen skulle kjenne noe igjen.

Jeg er redd jeg må skuffe dere. Jeg fant heller ingen spor av diktene relatert til Curt Sandberg og Bjørn Berg.

Familien til den svenske illustratøren Björn Berg har laget en nettside hvor de har lagt ut alle hans verker, men jeg finner ingen tegn på at han skrev dikt.

Den svenske bokdatabasen oppgir en Curt Sandberg som skrev fagbøker om Arbeidsorganisasjon på 1980 og 1990-tallet.

Google ga meg heller ingen relevante opplysninger. Koblingen "Curt Sandberg"+tittelen på diktene ga 0 søkeresultater.

Den norske søkebasen dikt.org ga heller ingenting. Wikipedia har listet opp 629 norske lyrikere, men ingen Bjørn Berg.

Når jeg legger deler av og hele strofer av diktene inn i google (med og uten rettelser), gir det 0 treff.

For å sjekke sannsynligheten av treff, skrev jeg inn en strofe fra noe jeg har diktet selv og lagt ut her inne. Den kom frem først. Det hadde jeg faktisk ikke trodd.

Min teori er at disse diktene ikke er lagt ut på internett, og at mysteriet kanskje finnes i og rundt de løsrevne arkene du er i besittelse av.

Det kan virke som den som skrev ned diktene du har på ark ikke hadde teksten foran seg, det er for mange stavefeil. Kanskje teksten ble lest og det ble skrevet ned som vedkommende trodde det ble skrevet på svensk. Du vet kanskje fra hvor/hvem arkene kommer? Det kan være relevant?

Strålende samling historier om å vokse opp, finne seg partnere og bryte opp - iscenesatt i Canada på 1950- og 60-tallet.

Godt skrevet, men likevel opplever jeg romanen som et hvileskjær i Oates' betydelige forfatterskap. Handlingen er lagt til 1988, men bygger på en tragisk bilulykke flere år tidligere. I denne versjonen får vi historien til det kvinnelige trafikkofferet. Med dagens briller vil nok hovedpersonen også bli sett på som et #metoo-offer. Teksten strekker seg over kun 140 sider; likevel virker den som et lengre musikkstykke der noen få temaer gjentas med mange variasjoner.

Moderne innvandrermiljø i New York.
I likhet med DeLillos Underworld og Hustvedts Sorrows of an American spiller New York City en stor rolle i denne komplekse romanen om en utvandrer av nederlandsk opprinnelse som opplever ekteskapelige problemer i kjølvannet av 9/11. For å trøste seg oppsøker han hovedsakelig karibiske immigranter som deler lidenskapen hans for cricket, inkludert den tvilsomme karakteren til en trinidadisk svindler. Mens Hustvedt og DeLillo kontrasterer livet i NYC med andre deler av USA, setter O'Neill, som er irsk, byen inn i et internasjonalt perspektiv ved å sammenligne den med London og Haag. (Lest 2010).

En hyllest til embetsstanden

«The Three Clerks» fungerer som en elendig tittel på en fantastisk roman – det vil si hvis du allerede er fan av Anthony Trollopes skrivestil. Vi følger de tidlige karrierene og det romantiske livet til tre unge embetsmenn i Westminster. Trollope gir tydelig uttrykk for sin beundring for formålet og verdiene som ligger til grunn for offentlig forvaltning. Samtidig får leseren morsomme eksempler på dens latterlige aspekter, som opptaksprøver (tester) og intervjuer. Trist nok fristes kontoristene hans noen ganger av latskap og korrupsjon. Utskeielsene har en høy pris for dem selv og deres familier. Romanen byr på rikelig med drama og vendepunkter for de tre hovedpersonene og enkelte ugjerningsmenn.

Blant de 48 kapitlene finnes en betraktning m embetsverket og en parodi på de romantiske romanene som var populære på 1850-tallet. (Lest 2014). (Omslagsbildet er tatt fra Penguin-utgaven).

Vellykket oppfølger til Tante Ulrikkes vei.

I denne romanen følger vi unge Mani inn i høysetet for norsk statsforvaltning, budsjettavdelingen i et departement. Med økonomieksamen fra BI gjør Mani både et klasse- og et kultursprang i forhold til innvandrerbakgrunnen sin. Én ting er å tilpasse seg nye oppgaver og nye kolleger, men Shakar skildrer samtidig på en lun måte Manis forhold til kjæresten Meena, en sympatisk, men krevende far, og den gamle venneflokken fra drabantbyen nordøst i Oslo.

Bombingen av regjeringskvartalet 2011 innebærer et vendepunkt som bryter den rolige fortellerstilen. Livet blir vanskeligere både for den ambiøse Mani og en rekke av de andre karakterene. Det skaper en spennende avslutning, men som i Tante Ulrikkes vei vil jeg helst tro at det går godt til slutt. Underveis har vi dessuten lært en god del om arbeidet i et norsk departement.

Lista tar for seg skjønnlitteratur og satire om livet i formelle arbeidsorganisasjoner, først og fremst i offentlig sektor. Forfatterne bygger gjerne på egne erfaringer. De fleste av romanene inneholder mye satire og eksempler på byråkratisk surr. De må ikke forveksles med lærebøker om organisasjoner og ledelse!

Publisert 6. desember 2022. Redigert 28, januar 2024.

Jeg har to tjukke, uleste bøker av Simone de Beauvoir stående i bokhylla. Der blir de nok stående en stund til, selv om de står på min «må lese»-liste

Vi er heldige som bor i et land og i en tid hvor Orwells beskrivelse fra 1940-tallet ikke passer. Men det finnes utvilsomt andre samfunn hvor den sosiale kontrollen er sterk og myndighetene benytter seg av teknologiske «framskritt» for å holde folk på plass. Men «Kamerat Napoleon» (Animal Farm) av samme forfatter er utvilsomt morsommere enn «1984.»

Men hva er det som trekker ned i denne klassikeren?

Collettes Sido finnes i norske oversettelser fra 1946 og 1993. Se omtale her.