Bokelskere.no

Et kaffeeventyr fra Jemen.
Utgangspunktet er historien om den unge jemensk-amerikaneren Mokhtar som trass til dels umulige odds lykkes som kaffeimportør fra borgerkrigens Jemen. Til å begynne med er det mye om en rotete oppvekst i San Francisco, men etterhvert får Eggers skikkelig driv på beretningen om kaffedrikkens historie og nåtidens satsing på kvalitetskaffe. Et vesentlig poeng er jo at kaffen har sitt utspring nettopp i Jemen (derav «mokka» fra havnebyen Mokha).

Boka blir faktisk svært så spennende og dramatisk når Mokhtar reiser til sitt gamle hjemland for å hente prøver og begynne importen av kvalitetskaffe. Én sak er å få takk i de riktige sortene, en annen er å få kaffen ut av landet i tide. Det kritiske tidspunktet kommer akkurat da Saudi-Arabia med allierte begynner sine bombetokt mot houthistammen som kontrollerer Sana'a og Nord-Jemen. Boka gir dermed også innsyn i de politiske konfliktene som har herjet Jemen det siste tiåret.

Boka inngikk i min amerikanske bokklubb 2023.

Bare romaner? Det kan kanskje Torill svare på?

Kanskje et Strindberg-skuespill? Han skrev svært mange. Faderen og Frøken Julie hører fortsatt til de mest spilte.

Nextory.com med godt utvalg og ubegrenset lytting. Bookbeat.no, godt utvalg, men med maksimum 100 timer i måneden. Begge har mange bøker på engelsk og svensk pluss andre språk. Hvis du søker opp de forskjellige, så kan du se hvilke abonnement de har å tilby og velge ut fra eget behov. Hvor mange timer du tror du kommer til å lytte i måneden, om dere er flere som vil lytte samtidig, priser ol.

Lyrikar i utvikling.
Arnljot Eggen (fødd 1923) hadde eit langt liv som lyrikar og forfattar av epigram. Kan hende meir av det siste når ein les denne samlinga av dikt frå dei fyrste åra som diktar. Seinere har Eggen utgitt fleire diktbøker. Denne samlinga tek berre med eit mindre utval eldre dikt. Det kan ha samanhang med at Eggen ofte skreiv om aktuelle hendingar som seinare vart gløymt. Likevel er det fleire dikt her som står seg bra framleis. Til dømes "Berre" frå 1965 som byrjar med "Det er berre draumar."

Kveldens ubehag.
Etter en sein start har jeg endelig kommet meg gjennom boka. Av andre leserkommentarer går det fram at boka kan leses på ulike måter. Selv kom jeg fram til at den bør forstås som en skrekkroman der mørke fantasier får fatale konsekvenser i et landsbymiljø der atmosfæren til tider er like lukket og forfrossent som i en sørstatsroman av William Faulkner.

Hovedpersonen og fortelleren Jas tolker i stor grad tragiske hendelser i lys av utenatlærte bibeltekster. Er familien og gården rammet av de sju landeplagene? Ikke rart at hun drømmer om å komme seg vekk.

En moderne skrekkroman.
Handlingen i denne dystre hollandske romanen drives fram av den mørke fantasien til den 12-årige jentungen Jas. Atmosfæren er til tider like lukket og forfrossen som i en sørstatsroman av William Faulkner.

En kort stund så jeg for meg en historisk roman med forankring på landsbygda, men forfatteren insisiterer på at handlingen er lagt til nåtida, det vil si på 2010-tallet. Fjernsynet er riktignok gjemt i et skap for at de kirkeeldste ikke skal se det når de kommer på sine månedlige besøk.

Hovedpersonen og fortelleren Jas tolker i stor grad tragiske hendelser i lys av utenatlærte bibeltekster. Er familien og gården rammet av de sju landeplagene? Ikke rart at hun drømmer om å komme seg vekk.

Boktittelen sier jo egentlig sitt, og ubehaget er svært så nærværende under lesningen. Likevel lar jeg meg imponere av forfatterens rike bildebruk. Den er fri for klisjeer, samtidig som den åpenbart knytter seg til 12-åringens dagligliv på gården, skolen, landsbyen og kirken.

Alt i alt en spesiell leseopplevelse, men ikke en bok jeg vil anbefale noen. (Boka inngikk som felleslesning i Lesesirket 2021).

Enig med deg. Mendelsohns bok er vidunderlig i seg selv, men den gav også et nytt innblikk i Odysseen slik jeg husket den fra barndommens illustrerte versjon utgitt på Eide forlag på 1950-tallet en gang.

Kveldens ubehag. Tittelen sier jo egentlig sitt, og ubehaget er svært så nærværende under lesningen. Likevel lar jeg meg imponere av forfatterens rike billedbruk. Den er underlig fri for klisjeer, samtidig som den åpenbart knytter seg til 12-åringens dagligliv på gården, skolen, landsbyen og kirken.

Har nettopp fått Kveldens ubehag i hus gjennom Bookis, og jeg skjønner at det ikke er en «feel good»-roman. Men vi trenger vel slike bøker også?

Har bestilt boka gjennom Bookis, men det har tatt tid med leveransen. men gleder meg til å komme i gang.

Amerikansk humor på sitt beste.
Sedaris har bolig i Sussex, men pendler flittig til sitt gamle hjemland, der han har en feriebolig i North Carolina. Han har en form for lun humor som gir farge til hverdagshistoriene fra England og USA. Hans egne nære familiemedlemmer, foreldre og søsken, med partneren Hugh utgjør hovedparten av persongalleriet. Mye er morsom lesning, men Sedaris unngår heller ikke vanskelige temaer som selvmordet til søsteren Tiffany.

Tragedien viser familiens handlingslammelse overfor en person som ikke ønsker å motta hjelp. Samtidig underslås det ikke at forfatterens eget valg av livsstil og væremåte kan ha bidratt til manglende innsikt og forståelse i søsterens situasjon. Det gir selvsagt teksten en tankevekkende bismak. Humor kan også tjene til å distansere oss fra livets vankeligheter. Sedaris viser leseren ærlig nok denne siden av seg samtidig som han bidrar med en rekke frydefulle og lattervekkende observasjoner og historier.

Jeg anbefaler boka som sensommerlesning.

Romaner og historie om Spanias borgerkrig
Den spanske borgerkrigen kom raskt i skyggen av 2. verdenskrig som brøt ut i september 1939. Likevel har denne blodige konflikten fascinert både historikere og skjønnlitterære forfattere siden. Det som startet som et militært, høyreorientert opprør mot den 5 år gamle spanske republikken ble etterhvert sett på som den første åpne kampen mellom fascister og demokratiske krefter på venstresiden. Men verken historien eller litteraturen framstiller borgerkrigen så enkelt.

Det finnes mange bøker om denne tiden, lista omfatter først og fremst dem jeg selv har lest. Den både supplerer og overlapper lista til guiritana. (Publisert 16.9.23, redigert 10.10.23).

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)

Forslag:

Two roads diverged in a wood and I –

I took the one less travelled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost