Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.
Egentlig flott at ukjente bøker av kjente forfattere blir oversatt til norsk. Hvor mange oversettelser trenger vi f.eks. av Balzacs Far Goriot? Jeg har hittil kommet til fire utgaver av bare denne ene boka.
Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.
Kultusen rundt Kim Il-sung er også blitt fremstilt som en avstøpning av kristendommen. Slik kan religionens gjennomslagskraft på Korea-halvøya i tiden før delingen delvis bidra til oppklaringen av hvorfor nordkoreanerne var så mottakelige for kimilsungismen. Før delingen fantes det 3000 kirker i Nord-Korea, og Pyongyang ble av kristne omtalt som Østens Jerusalem. Nå som Kim Il-sung dannet noe som minnet om et militærfort, ble halvøya muret inn bak så å si hermetisk lukkede grenser. Nordkoreanere som prøvde å flykte over den 38.breddegrad eller over til Kina, risikerte å bli skutt. Dermed var det få impulser utenfra som kunne korrigere landets befolkning.
Ettersom Stalin hadde lansert marxist-leninismen og Mao den lille røde, kan Kim Il-sung ha følt at han manglet et tilsvarende ideologisk reisverk. Juche var middelet som skulle knytte alle hans ambisjoner sammen. Få folket til å støtte blindt opp om ham og kursen han hadde staket ut for dem og landet.
En så grundig og tankevekkende kommentar kan jeg bare bukke og takke for. Så kraftig som Harari argumenterer, kan man jo lett komme til å tro at han har funnet på alt selv. Men han har faktisk belegg fra andre historikere for det (meste?) han skriver.
Når det gjelder matproduksjon, mener også den berømte franske historikeren Jean Braudel at bøndene tapte på omleggingen til omfattende kornproduksjon på 1500- og 1600-tallet, men herskerne, f.eks. her i Toscana hvor jeg er nå, insisterte på det.
Tilsvarende ser det ut i land hvor sekulariseringen har kommet langt, fødes betydelig færre barn. I noen grad kompenseres nedgangen med gode økonomiske støtteordninger som i Norge, men der står også religiøsiteten sterkere enn i nabolandene Sverige og Danmark.
Mennene visste at jernet deres, treverket, vaskepulveret ikke telte. Derfor var hendene deres like klossete, de laget klosser og klumper i stedet for industri. Alt som skulle være stort og kantet, ble i deres hender en sau av blikk. Det som skulle være lite og rundt, ble i deres hender en melon av tre.
Jeg ser en mann som er så trett etter dagen at det bare står en skygge i klærne hans.
Vi har reist hjemmefra med hodet, men med føttene står vi en annen landsby. I et diktatur kan det ikke finnes byer fordi alt er lite når det overvåkes.
En vakkervond fortsettelse på Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Herbjørg Wassmo skriver fortsatt som en gudinne.
Anbefales!
Undertrykkelse og angst preger denne romanen. Den starter dramatisk om et selvmord blant skoleelever. Men fortellingen om overvåking og overgrep blir etterhvert nokså monoton, selv om man skjønner at romanens karakterer lever under et konstant press som etterhvert tvinger dem til desperate handlinger. Miljøet er det tysktalende mindretallet i Romania under diktatoren Ceausescu. Når Müller dessuten skriver i et symbolladet språk, blir dette krevende lesing, selv om boka er på mindre enn 180 sider. På den annen side er det mange treffende og sitatvennlige uttrykk og avsnitt om det harde og fattigslige livet under den rumenske kommunismen.
Ja, jeg vet litt om det. Har lest mye om slike diagnoser, og har vært borti noen slike barn i jobbsammenheng.
Og særlig barn og unge (og en del voksne) med for eksempel autisme, Aspergers syndrom og andre sosiale- og kommunikasjonsvansker kan ha veldig store problemer med å forstå ironi, sarkasme og humor.
Det går an å trene opp denne forståelsen for mange, men det krever mye og målrettet arbeid og opptrening i metaforer og språkforståelse.
Det som hender med oss ... slik blir vi.
Morsom, innholdsrik, interessant og spennende om Londons historie, av Richard Hermann, londoneksperten i nrk.
Jeg fant boka Mine gleders by i en papircontainer i mars, blant mange andre bøker, som var kastet, og er veldig glad for at jeg plukket den opp.
Jeg husker godt stemmen hans fra de årene han kåserte og rapporterte fra London i radioen. Han hadde en god stemme å lytte til, hans fortellerglede var stor og ofte full av pikante detaljer.
Det er mulig å høre kåseriene og fortellingene hans fra nrk's arkiver her.
Men les gjerne boka også. Den er virkelig verdt det!
Enda en god politiroman om commissario Brunetti som etterforsker mord i Venezia. Handlingen er denne gangen lagt til laguneøya Pellestrina hvor et lokalsamfunn av fiskere holder god avstand til nysgjerrige folk utenifra.
Jeg sov ikke et sekund hele den natten, og tidlig neste morgen stavret jeg meg ut av sengen, morgenfrisk som en aldrende pedagog siste skoledag før sommerferien.
Hva fascinerer ved Joseph Roth? Min inngangsport til Roth var som nok for de fleste Radetzkymarsjen - fortellingen om familien von Trottas oppsving og nedtur under det østerriksk-ungarske keiserdømmet, som mot slutten av romanen også er under full oppløsning. Hovedpersonene hos Roth er gjerne menn som blir rotløse og fremmedgjorte når samfunnet rundt dem og de politiske forholdene endrer seg drastisk. Sånn sett rår gjerne en pessimistisk grunntone i mange av de skjønnlitterære bøkene.
Men Joseph Roth var også en glimrende journalist i aviser i Berlin og Wien. Flere bind reportasjer finnes oversatt til engelsk. På norsk finnes bare Jøder på vandring utgitt nylig av Bokvennen/Solum. Reportasjene fra den jødiske landsbygda i Øst-Europa på 1920-30-tallet er virkelig fra en forsvunnet verden. Ellers er de etniske konfliktene i Mellom-Europa som Roth beskriver - av og til svært humoristisk - fortsatt levende, dessverre.
Av og til ble sekundene stående for alltid mens årene løp blindt av sted.
Deler samme inntrykk som dere. Jeg følte også at fortellerstemmen var en gutt hele veien og lurte på hvorfor den ikke kunne vært det, men da hadde jo historien blitt en helt annen. Allikevel så trekker det ned, enig i det Lillevi.