Bokelskere.no

Boken er veldig elegant skrevet. Språket fengslet meg fra første side, og jeg ble revet med i en historie full av magi. Det er veldig lite som skjer og tempoet er dermed litt tregt. Likevel var ikke boken kjedelig. Den var vakker, magisk og unik. For full anmeldelse, se: edgeofaword: A Thousand Nights

En bok som er godt samkjørt, med et godt og solid forarbeid. En bok proppfull av filosofiske tanker og sitater. Boka holder et utrolig tempo. At den er lettlest vil jeg ikke påstå, siden den er proppfull av historie og fakta. For et hode interessert i historie er denne boken perfekt. Spesielt hvis du også liker konspirasjoner, hemmelige foreninger og merkelige ritualer. For full anmeldelse, se: edgeofaword: nostradamus testamente

Et sted skinner det er en historie om isolasjon og ensomhet. Om å mangle det følelsesmessige grunnlaget for å skape relasjoner og delta i et sosialt samfunn. Så deprimerende, tenker du kanskje nå. Ja, boken er trist og til tider ubehagelig. Likevel har den humoristiske undertoner. Det er en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. Plukk den opp, les den, la deg gripe. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Et sted skinner det

Velkommen til det usynlige biblioteket, en «nesten verden» reservert for lesehester og bibliofile. Her vil du bevege deg mellom sjangere, og du vil besøke science fiction, steampunk og den gode gamle detektivromanen.

Likte jeg boken? Ja og nei. Boken har en del interessante idéer og underholdende elementer. Dessverre mangler det noe på utførelsen, både med hensyn til språket og handlingsforløpet. Jeg opplevde boken som noe kjedelig, irriterende detaljert og lang. For full anmeldelse, se: edgeofaword: the Invisible Library

Det rolige tempoet som har gjennomsyret denne serien øker litt i denne boken. I motsetning til de andre bøkene er the Long Utopia også mer spennende, her har forfatterne virkelig slått på stortromma og gir oss spektakulære hendelsesforløp. Allikevel er ikke dette en bok for actionelskere. Denne boken, som hele serien, er en oppdagelsesreise og passer for de tenkende og undrende leserne. For anmeldelse, se: edgeofaword: The Long Utopia

Ved å åpne opp Mars i sitt fler-parallelle univers, fortsetter Pratchett og Baxter sin utforsking av evolusjonen. De leker med vitenskap og biologi. Jeg liker forfatternes bruk av menneskets iboende frykt for egen undergang og det ukjente. Denne boken har, som de forrige, sine plottpoeng og problemer, men det tar aldri helt av. Vi er på en reise, en evig oppdagelsesreise. For full anmeldelse, se edgeofaword: The Long Mars

Igjen blir vi blir dratt med på tvers av The Long Earth og denne gangen forventes det også at vi selv skal kunne pusle sammen bitene. Denne gangen får vi midlertidig være med på en litt mer spennende historieutvikling og et bedre klimaks. Kanskje ikke med like mye pomp og prakt som i mange andre historier, men i forhold til den første boka blir dette rent neglebitende. For full anmeldelse, se: edgeofaword: The Long War

Jeg likte denne boken, akkurat som jeg likte den forrige boken til Galbraith Når gjøken galer. Jeg kan kanskje gå så langt å si at jeg liker Silkeormen bedre, selv om det er litt mer gørr. Dette fordi boken er, i mangel på et bedre ord, “tettere”. Galbraith leverer en god krim, uten for mye gørr, blod og unødvendig action. Den er spennende og avbalansert, og absolutt en bok jeg anbefaler til både krimelskere og andre. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Silkeormen

Jeg likte denne boken. Den er velskrevet, underholdende og rørende. Den er realistisk og søt, men aldri klissete-romantisk som mange kjærlighetshistorier kan bli. Så hva gjorde den bra? Historien i seg selv er ikke ny eller original: Gutt møter jente, kjærlighet, sex og intriger. Det er heller gjennomførelsen som er ny. For fullstendig anmeldelsen, se: edgeofaword: Sammen

Dette er en godt skrevet og utrolig spennende roman, og ikke et øyeblikk er den kjedelig. Du trenger ikke å være en hardbarka science fiction-fan for å like den, dette er en thriller og en spenningsroman med en tvist av sci-fi. For fullstendig anmeldelse, se: edgeofaword: The Girl With all the Gifts

Dette er en rå bok. Følelsene ligger som svarte, blødende sår rett bak ordene fra første side. Dette er ikke en bok du sitter med ved bassengkanten på sydenferie. Denne leses alene i sofakroken under et pledd med tente stearinlys på bordet og med en bunke lommetørklær i fanget. edgeofaword: blomstenes hemmelige språk

Bakteppet gir grunnlag for en storslått historie. Den byr på utrolig mye variasjon og flere spenningsmomenter. Dessverre kunne jeg ikke fordra noen av karakterene. Å lese en bok hvor man håper at de fleste karakterene skal dø så fort som mulig er ikke helt min greie. For full anmeldelsen, se: edgeofaword - Sukkerplantasjen på Puerto Rico

Til tross for den alvorlige tematikken, er boken overraskende og befriende morsom. Dette kan høres relativt morbid ut, men jeg lo mer enn jeg gråt. Likte jeg boken? Ja! For fullstendig anmeldelse, se : edgeofaword: Me, Earl and the Dying girl

Dette er en bok full av handlingstvister, eventyr og familiehemmeligheter. Og for en fryd å lese. Boken er lettlest, sarkastisk og fengende. Flere ganger lo jeg høyt og andre ganger gråt jeg noen tårer. Aller mest koste jeg meg.For fullstendig anmeldelse, se: edgeofaword; siste stopp på jentenes bensinstasjon

Dette er en spenningskrim. Det er ikke mye blod og vold. Det var ingen steder jeg tenkte «æsj, så ekkelt!» Galbraith har klart å styre unna den blodige gørra vi ofte finner i krimsjangeren. Samtidig er den også en relativt typisk krimbok; du har den skadede etterforskeren på konkursens rand, de udugelige politietterforskerne og de stereotypiske karakterene. Allikevel leverer Galbraith en god spenningskrim som er, til tider, vanskelig å legge fra seg. For fullstendig anmeldelse se: edgeofaword: The Cuckoo's Calling

Jeg visste ikke så mye om boken før jeg plukket den ut av bokhylla på jobben. Omslaget er prydet med ordene «det morsomste og såreste jeg har lest på lenge». Andre har kalt den «hysterisk morsom!». Så hva kan gå galt? Jo, følgende: Boken var ikke morsom. At jeg ikke deler samme humor som forfatteren er greit nok, det kan jeg se forbi. Problemet er at jeg ikke kan se hvor denne humoren skal ligge. Dette er absolutt lett sommerlektyre. Det er en bok du kommer til å glemme i det øyeblikket du legger den fra deg. For en fullstendig omtale, se: edgeofaword: Ingrid Winters makeløse mismot