Takk, det er alltid fint å se hva som rører seg litt lenger fremme. Selv om jeg strengt tatt burde lese mer av det som allerede står i hyllene.
Grei krim fra Trondheim med Odd Singsaker i spissen. Kun en siste sak før han trer inn i pensjonisttilværelsen.
Det lønner seg å ha et åpent sinn når man går i gang med denne historien. Språket i seg selv er grunn nok til å bli begeistret.
Uhyre interessant. Gir et godt innblikk i hvordan USA har blitt som det har blitt.
Ved nærmere øyesyn ser jeg at jeg har lest to romaner av denne forfatteren jeg har likt veldig godt, men siden har han av en eller annen grunn blitt glemt. Nå fikk jeg en fin påminnelse,tusen takk.
[Juleroser har ti års jubileum i år og jeg må si at Herborg Kråkevik gjør en strålende jobb som redaktør for disse. Jeg håper hun går for ti nye år.
Paul Auster, Haruki Murakami, Sara Stridsberg og Jon Fosse er blant bidragsyterne i år. Nydelige illustrasjoner og en strikkeoppskrift på julekule som er et viktig symbol i årets utgave, da den representerer jordkloden vår.
Heftet anbefales varmt!]1
Dette er en fantastisk historie om hvordan en uventet gest kan endre livet til en person.
Grace er en pensjonert mattelærer i syttiårene. Hun er enke og mistet sønnen i en tragisk ulykke mer en tretti år tidligere. Livet hennes er uten mening, inntil hun får et brev fra en tidligere bekjent, nå bosatt på Ibiza. Under tvil, reiser hun til den spanske øya. Hun er skeptisk av natur, men smått om senn innser hun at hun må åpne øyene og omfavne det ukjente.
Språket til forfatteren er meget godt, og emnet er fascinerende.
Maurice forelsker seg i Clive, senere i Alec. Han ønsker desperat a bli «normal» - gifte seg, få barn, og han oppsøker flere leger i håp om at de kan «fikse» ham. Skal ikke røpe mer, annet enn at jeg likte historien godt.
Boka ble gitt ut etter forfatterens død, som var hans eget ønske.
Jeg ble anbefalt denne av en kanadisk venn, som nylig har sett en teateroppsetning av boka; visstnok veldig rørende. Dette er en forfatter jeg visste null og niks om, men som tydeligvis er godt kjent i hjemlandet, Canada.
Hovedpersonen, Morag Gunn, mister foreldrene som femåring, og blir oppfostret hos et eksentrisk ektepar på et lite sted hvor hun ikke kjenner noen. Vi følger henne fra barndom til middelaldrende, og det er litt av en reise. Vil ikke røpe mer, men boka er godt skrevet, og karakterene er fascinerende. Anbefales!
Så synd denne ikke falt i smak hos deg. Dette var faktisk den aller første boken jeg leste av Sundstøl og som gjorde meg oppmerksom på dette forfatterskapet. Hovedpersonen er i en dyp eksistensiell krise og handler ikke alltid helt rasjonelt. Jeg husker romanen som ganske fragmentert i stilen. Det er alltid fascinerende å se hvor ulikt en kan oppfatte én og samme bok.
Ja,det gjør han definitivt.