Bokelskere.no

Stille, stille og mye høflighet i denne romanen fra forfatteren av The Remains of the Day. Høflighet, tradisjoner og fortrenging virker i begynnelsen nesten lammende på forholdene mellom mennesker, men langsomt avdekkes forhold fra 2. verdenskrig som hovedpersonen Ono trenger å ta et oppgjør med. Eller trenger han det? Selve oppgjøret er så stillferdig at det nesten ikke finner sted, men vakkert, vakkert er det skildret. Og her er nok av løgnaktighet å fundere over.

Helt enig, etter å ha kommet skikkelig i gang ble denne boka en page-turner. Gjennomsyret av en god humor, og jeg var faktisk glad da jeg la fra meg boka. Fhv høy gapskratt-faktor, subjektivt sett da selvfølgelig. Anbefales, virkelig!

Hvis du skal lese bøker med bibelsk innhold og handling ,så er L.C.Douglas noe av det bedre du kan lese. Jeg mener jeg leste flere av ham i tenårene og ble fascinert av hvordan han levendegjør bibelhistorien.-men jeg så ham dø var en sterk leseropplevelse, husker den ennå. Det er rett og slett veldig gode romaner! Ikke kast dem før du har lest dem ihvertfall

Boka er mye bedre,ja. Jeg liker TV-serien også, men den får ikke fram dybden i personene. Dessuten passer ikke skuespillerne til de bildene jeg har av Vronskij og Anna. Tv-Vronskij er verken sympatisk eller særlig kjekk, og TV-Anna er heller ikke så vakker som jeg forestiller meg bokens Anna. Har dessuten sett den gamle filmatiseringen med selveste Greta Garbo som Anna, og det var andre saker. Husker ikke så mye av selve filmen, men Garbo på jernbanestasjonen sitter klistret. Nei - ikke nøy dere med å se serien på TV, unn dere boken. Den er fantastisk. For en lidenskap! For et drama!

Er dette et film-manus,eller? Får følelsen av å sitte å se på en TV-krim. Det er glimtvise scener, og stilen er visuell, men ikke utdypende i det hele tatt. Stemningen er intens, bygges gradvis opp. Et lite lokalsamfunn der alle tilsynelatende vet alt om alle, rammes av flere mord, likt utført, i løpet av kort tid. Etterforskerne Lycke og Wirkola får saken etter det første mordet. Vi introduseres for alle de involverte og forstår etterhvert deres forhold til hverandre og slektskapet dem i mellom. Leseren er hele tiden med der det skjer, akkurat som i en film. Jeg synes den er litt for klisjepreget i språket til at den står fram som en utmerket krim. Det er flaksende fugler i gamle hus, det bygger opp til uvær, det er tidligere psykiatriske pasienter og skumle malerier som er tilsynelatende like, men som alle har noe ved seg som bidrar til å løse gåten. Jeg synes boka var uoriginal i språket, men handlingen var ok. Grei og spennende hvis du ikke har annet for hånden å lese.

En personlig bok om et sykt sinn. Den syke er ikke noe offer, men fremstilles som en resurssterk kunstner, en paralell til Grimsrud selv, går jeg ut fra.Selvbiografisk? Hovedpersonen har ihvertfall mange likhetstrekk med Beate Grimsrud. Den er morsom til og med, innimellom alt det triste, ja kanskje nettopp i det. Som leser blir man kjent med Eli (hovedpersonen) og hver enkelt av de andre stemmene som også er henne. Det er interessant, men samtidig kan en innvende at den er urealistisk. Ville en schizofren person være så vellykket som kunstner, være så klar over sin egen situasjon? Det er både menn og kvinner som er hennes stemmer, spennende med denne androgyniteten. Språket er presis og tett. Dete tror jeg er en bok man enten liker eller hater. Kan liksom ikke være likegyldig til den.

Fortettet, intens bok om et ungt pars forhold - til hverandre, datteren og et annet par. Et sterk, enkelt språk. Spennende på en særegen måte pga den spesielle komposisjonen av historien Jeg likte den veldig godt.Mest pga det litterære språket. Vakkert - og foruroligende.

Ja, dette må være Tove Nilsen beste bok (hittil!). Det er deilig lesning. Interessant perspektiv når den voksne Tove ser tilbake på barne-og ungdomstiden, med en voksens refleksjon og erfaring. Så gode miljø-og personbeskrivelser! Det er nydelig. Skal ikke hun snart få en pris for sitt forfatterskap? Det synes jeg hun fortjener ihvertfall. Hun er like god- minst - som Roy Jacobsen!

Det er noe sårt og vemodig over denne boka. Hjorth får fram en tristhet hos hovedpersonen som er gripende.Det er så mye ulevd liv som må tas igjen, og da gjør hun noe som for henne egentlig er helt utenkelig. En skikkelig og forsiktig person må selvfølgelig være bibliotekar.Det irriterer meg fordi det er så klisje, men når jeg ser bort fra akkurat det, så må jeg si at jeg er imponert over hvordan Hjorth skildrer et menneskes følelser og tanker og ikke minst hennes dristige handlinger uten at det blir melodramatisk. Det kunne det fort blitt i denne romanen. Forsiktig og ensom bibliotekar skeier ut med heisatur til Cuba og skaffer seg en fyrig elsker som hun skal ta med til Norge. Ytre sett, ja - men her er dybde og ettertanke og en solid porsjon menneskekunnskap. Kvinnens såre forhold til den fraværende sønnen er sterk skildret. Boka tar tak i en leser og jeg mener dette er en av de beste bøkene til Vigdis HJorth.

Sterk bok om krigen redsler og hva den gjør med mennesker i flere generasjoner. Tar for seg konfliktområder i verden siden beg av 1990-tallet, med tråder tilbake til Vietnamkrigen. Harstad var usdikter på Nationaltheatret i 2009 og skrev da dette stykket som netttopp har kommut ut i bok. Dette håper jeg det blir satt opp teater av, det tror jeg kan bli veldig bra. Det er verken hyggelesing eller tidsfordriv dette, men et sterkt og gripende drama som det til tider er en påkjenning å lese fordi det er så realistsik i all sin gru dethan skidrer. Fortjener Bragenomiasjonen ihvertfall!

Anbefales! Jeg vil nok en gang framheve Levi Henriksens forfatterskap. Her er hans første lyrikksamling, som nok ligger i grenselandet prosa/lyrikk. Hvert dikt er som en liten novelle.

Så mye kan jeg si: dørene åpner kl.10!

Onkel Toms hytte som jeg ser hele 400 har sin samling er ikke den originale boken.

Den originale versjonen fra 1852 har vært ute på norsk en gang tidligere. Den talte da litt over 600 sider. Med tiden har flere forlag radbrekket denne klassikeren med å kutte ned 450 sider slik at den skal nå flere lesere, samtidig har de unnlatt å si at dette ikke er den hele og fulle boken, og med det kuttet en god del viktig materiale som gjør historien helhetlig.

Men fatt mot kjære leser. Den nyoversatte versjonen av orginalmanuskriptet vil se dagens lys neste vår.

Fant først i dag denne tråden, og vil gjerne dele dette vakre diktet med dere.

LÆRDOM

Å elska er å vera stille nesten heile tida og ha varme hender.

Å elska er ikkje å vakta, men å sjå ein annan veg til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken. De bur på kvar sin stad og møtest sjeldan.

Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardager og aldri halde opp med å vera den rette.

Å elska er å tenne lys og tørke tårer, natt og dag.

-Alf A. Sæter-

Skjønte det, det var likevel hyggelig at du informerte det om det jeg unnlot å gjøre.

En god tanke. Mer av det gode kommer på en ny nettside.