Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-)
...og jeg kjenner at jeg blir ganske satt ut av en slik kommentarer. Jeg påbegynte et svar før 22.juli - men nå synes jeg det er enda større grunn til å svare. Her har altså du - en anonym dame brukt ganske mye tid på å lese hva jeg er interessert i. Så tillater du deg å bli ganske matt av alt dette du "MÅ" lese (selv om du tydeligvis ikke deler mine interesser). Dette er et sted for bokELSKERE, og det er meningen at vi skal dele bok- og leseropplevelser. Jeg kan gjerne innrømme at jeg er politisk interessert - og dermed blir også min lesning deretter. Jeg skriver kommentarene mine mens, eller like etter at jeg har lest bøkene, og har ikke tenkt at jeg skal variere kommentarene mine på en måte som gjør at folk kan "lese meg som en anmelder" med dertil egnet språkvariasjon.
Akkurat denne boka blir nettopp enda mer viktig etter 22.juli - fordi lærdommen derfra er at generalisering er farlig. Hvordan kan du påstå at boka er "misjonerende"? Den viser et mangfold, og det må da være interessant i seg selv?
Jeg synes boka gir et godt bilde av oppvekst/ungdomstid på 80-tallet. Nikket gjenkjennende mange ganger. Dessuten er språket svært godt, humoristisk og kortfattet. Tror hele røyke-opplegget er ganske ironisk ment, og at de fleste lesere vil gjennomskue det - selvsagt er det ikke kult å røyke. Her handler det om å være i en brytningstid, alderen da ungdom skal "finne seg sjæl", og dette skildrer forfatteren veldig troverdig og levende. Og ganske morsomt.
Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den...
Denne boka i lydbokversjon og meg klar for ferie, var ingen god kombinasjon. Typisk et eksempel på at jeg skjønner boka er god, men ikke for meg, ikke da. Den ble for lang...
Strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love...
Juhu! Mo Hayder har gjort det igjen! Synes bøkene er ujevne, men denne var så spennende at jeg sto og leste de siste sidene mens jeg visste at jeg kom til å komme for sent på jobb... :-) Faller kanskje litt mot slutten, men det lar jeg glatt passere.
Leste første halvdel i norsk oversettelse (det er ikke mer som er kommet på norsk), og kan nå underskrive på at oversetterne skal ha store mengder ros! Og andre halvdel av boka var ikke mindre spennende... Gleder meg til fortsettelsen, bøkene står og venter på meg! :-)
Hurra, jeg har en ny krimhelt! Han heter Jackson Brody og er akkurat så mislykka, forsoffen, intelligent og humoristisk som de skal være. Hørte lydboka av denne og den var dessverre forkorta, så ser fram til å lese de kommende bøkene i fullformat, har hørt rykte om at det både er mengder av intertekstualitet og mer humor der. (Og det gjør jo ikke noe at det er Jason Isaacs som både leser lydboka og spiller i BBC-serien...)
Glimrende om kvinneliv i 1800-tallets England. Begrensningene, uansett stand, har ikke stått så tydelig for meg før. Men dette er ikke en seriøs, kjedelig bok! Den har de mest levende, flotte, morsomme, irriterende karakterene jeg har møtt på svært lenge!
Jeg bryr meg ikke så mye om hva mange måtte mene, jeg. Ikke på privaten. Og personlig fryda jeg meg når hun tråkka på min smak også. De typene magasiner hun vil lese (husker ikke om det står i boka eller om hun sa det på lanseringa), ville jeg finne utrolig pretensiøse og gørr kjedelige. Så da har vi ulik smak og misliker den andres. Det er helt fint.
Som adoptivmor var dette utrolig sterk lesing. Har lest mye fra Kina, og da spesielt fra kulturrevolusjonen. Men at ettbarnspolitikken har slått så brutalt ut, spesielt på landsbygda, hadde jeg aldri trodd! Mye klokt har blitt sagt allerede om boka, -men en appell til slutt; dette er ei viktig bok og bør leses av mange.
Grei nok, jeg liker jo Nygårdshaugs litt aparte blanding av krim, historie og gourmetmat. Men historien blir i overkant tynn, synes jeg.
ALT blir jo markedsført som den nye Potter eller nye Twilight for tida. Så de sammenlikningene forsøker jeg ikke å tenke på, i forhold til Potter blir jo alt skuff uansett. (I forhold til Tiwlight blir mye bedre, men det er en annen sak...) ;-)
... og så har faktisk vår egen Sigrid Undset skrevet bøker om disse! Sjekk det.
Avalon-bøkene til Marion Zimmer Bradley. Arthur er riktig nok en bifigur, men det er fra samme universet. Hovedpersonen er Morgaine, som er heks i de klassiske mytene men her ganske sympatisk. Serien er også filma!
Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-)
Å, denne likte jeg! Godt om oppvekst og både interessant og rystende om å tilpasse seg et religiøst miljø. Knallbra debut!
Bland en dose søskenforhold fra Narnia-serien med en heks fra samme, litt Ringenes herre-miljø og en dose Harry Pottersk familiekjærlighet, så er du der. Greit nok, underholdende mens det sto på, men føler på ingen måte at jeg MÅ få med meg neste bok...
Søt bok om det å tørre å si ifra.