Eh, og det er nok uansett eller?
Litt morsomt å se alle som egentlig ikke liker krim, men likevel har lest en krimbok og likt det. Jeg kunne nok sagt noe liknende selv, det er ikke det, men det sier veldig mye om hvor mange fordommer som er heftet ved den gode gamle krimboken. Mange har tydeligvis et behov for å legge inn et forbehold. Vel, jeg har i mange år lett etter den gode krimboken, for jeg tror den finnes det ute, men jeg opplever til stadighet å blir skuffet dessverre. Kan godt være jeg forventer for mye av sjangeren, men at den er spennende er et minste krav vil jeg påstå, og hvis forfatteren skriver godt i tillegg er det selvfølgelig en kraftig bonus. Men det jeg ofte opplever er at det blir for langt, feks Larsson, Mankell, Guillou, Wilson pøser på med sider og mister fokuset, drar inn for mange sidehistorier og spenningskurven daler. Eller så har du Lindell som så veldig gjerne vil være poetisk i språket sitt, men som ikke innser at det forstyrrer og ikke passer inn. Pluss at det er dårlig. Og Staalesen, tja, han er i beste fall en dårlig Raymond Chandler kopi, men stort sett er han bare kjedelig. Jeg har selvfølgelig ikke lest alle såkalte gode krimforfattere der ute, det er så vanvittig mange av dem skal man tror Terje Stemland i Aftenposten, 6'erne ruller jo stadig vekk rundt påsketider. Men jeg vil påstå at krimsjangeren har blitt påført en skade, og med det mener jeg at noen vil den skal være mer enn den egentlig er. Noen kloke hoder har dyttet inn sosialrealistiske motiver, samfunnsproblematiske motiver, viktige motiver, ingen tvil om det, men hører det nødvendigvis hjemme i en kriminalfortelling? Tar de opp problemstillingen der fordi de ikke klarer å skrive en vanlig roman om det? Pakker de det inn i en krimbok for det er mer lønnsomt? Ikke vet jeg, og jeg er kanskje slem som ilegger en iherdig krimforfatter slike motiver, Gert Nygårdshaug vrir seg sikkert i forbannelse, men jeg bare lurer på hva som er gale med det gode gamle plottet? Jeg skjønner jo at det er behov for fornyelse i blant, det er grenser for mange ganger man kan skrive en variant av hvem-var-morderen, men de bør ikke glemme hovedpoenget likevel, som etter min mening er å holde spenningen oppe.
Oh, dette er mitt felt som barne- og ungdomsbibliotekar! :-D Jeg ville anbefalt (ikke alle er ungdomsbøker, men erfaring viser at mange i den alderen liker dem):
Håper det hjalp litt...
Anbefaler forøvrig at du tar kontakt med bibliotekaren(e) på ditt lokale bibliotek, evt. på skolebiblioteket. ;-)
Men den kan da ikke slutte sånn! ;-) Så får vi håpe vi ikke må vente i to år på neste...
A Christmas Carol er alltid et gledelig gjensyn, og hvis man har barn er Gubben og katten og nissemaskinen også en herlig bok å ta frem i disse tider. Jeg har lest den nå for 4. gang for min sønn, og vi lo like godt i år og.
Vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken, noen ganger måtte jeg bare riste på hodet mens jeg tenkte hva er det han egentlig babler om, er det mulig å vase så mye. Fikk følelsen av at han har slukt både Catcher in the Rye og Fear an Loathing in Las Vegas med hud og hår og bestemt seg for å tulle mest mulig. Men samtidig var det ulike passasjer som fungerte godt og engasjerte meg. Så jeg vil ikke si at det var helt bortkastet, men hadde han ikke vært kjent og hett Morten Abel hadde jeg kanskje gitt opp halvveis.
Jeg fikk plutselig akkutt lyst til å lese denne boka igjen... Så da gjør jeg det.
Ustyrtelig festlig! Takk for tips! :-)
Sliiiitsom! [http://marismorkehjorne.blogspot.com/2009/12/den-tapte-symbolikk.html]
Ikke noe galt med boka, egentlig, trengte bare ikke lese mer for det jeg skulle bruke den til på jobb. Litt spennende om fantasi, virkelighet, grøss, tegneserier og kikkermentalitet.
Ja nettopp, akkurat det jeg er redd for. Action. Men ellers enig i at The Proposition er bra saker.
Skal vi se.. Jeg elsker PS, I love you, griner alltid av den (OG jeg liker filmen!!!).. Var ikke like glad i If you could see me now, som jeg synes var litt kjedelig. Derfor var jeg negativ fra starten av da jeg skulle begynne på A place called here, som jeg bare leste 10 sider av, men som selvfølgelig skal startes på nytt om jeg bare husker på det. Boka står i hylla her. Hmm.. Det er vel de jeg har lest.
Er mer intenst fan av Marian Keyes i denne sjangeren, har lest 90% av alt hun har gitt ut. :))
Jah, teit oversettelse. Fun Home har jo i det minste noe med handlingen å gjøre. :P Lurer på om jeg har hatt denne diskusjonen med noen på Røa før..
Elsk! <3
Vilt bra roman. En av de beste. Selma Lagerlöf var en dronning, og i hennes rike blomstret alt. Og da mener jeg alt. Det er utrolig oppløftende at en så drøy roman, allerede så gammel, har fått et så langt liv. Hurra. Nå kom jeg i en lett ekstatisk stemning, kjente jeg, og fikk, som jeg noen ganger får, lyst til å gå i et slags tog.
Den er jo fantastisk bra! Sært og eksentrisk, og i et unorsk toneleie. Sjøl om jeg har vært i Budapest et par ganger, kjenner jeg meg ikke igjen med noe. Gleder meg til resten.
Godt språk, bevares. Men når godt språk saboteres av plottmessige klisjeer, ja da kan det like godt være.
Må si at jeg ikke skjønner hvorfor i all verden denne boka har blitt så populær. Den virker konstruert og klisjepreget. Forstår ikke hvorfor denne gamle kvinnen hele livet har gått ensom og bitter og ikke gjort noe for å komme videre. Hvorfor drepte hun barnet sitt? Det er greit med historier hvor man ikke får alt forklart i detalj, men det er irriterende når man ikke klarer å finne ut av det selv i løpet av lesingen. Boken minner meg altfor mye om Paolo Coehlo,som også forsøker å si dype sannheter på en sentimental og kunstig måte. Men her er det jo mange som er helt uenig med meg - det får vi leve med. Kommer ikke til å lese flere bøker av Linda Olsson.
Helt enig, ELin. Denne boka kommer ikke opp mot de tre første i Alvetegnet. De var skikkelig spennende og fascinerende. Denne var bare et anslag til noe som kunne blitt bra.
Flott! Mistenker at det kan være en generasjonsting. Da Microserfs kom var det den første boken som virkelig tok nerdekulturen på kornet. Det var veldig stort i 1995!