Bokelskere.no

God krim!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/rett-og-slett-god-krim.html

En av de bedre krimbøkene jeg har lest. En bonus med boka er at jeg fikk innblikk i et samfunn og en kultur som for meg var nokså fremmed; nemlig skandinavisk innvandrermiljø i USA. Troverdige person- og miljøskildringer. Altså krim med nogo attåt.

1) Fint at du endelig har fått svar på hvorfor du bør lese Min kamp. Håper du gjør det.

2) Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig for deg at "et slikt verk som Min kamp blir debattert" når du en gang ikke har lest det. Hvor kommer denne skepsisen fra, at du leste Ute av verden og ikke likte den? Det er en i tilfelle en argumentasjon jeg ikke skjønner og heller ikke greier ikke å følge. Hvorfor er du så ivrig i å gi Kjærstad rett? Hvilke motiver Kjærstad har vet bare han, og vi kan bare synse, men at det er et forsvar for Knausgård i artikkelen kan jeg overhodet ikke se. Og til slutt, det er vel heller Kjærstad som har sparket i gang en debatt, men vi liker det uansett :-)

Ja, det kan du trygt si. Middelalderen var høyst utrivelig, men det er facinerende å lese om den. Forfatteren har gjort et grundig arbeid her, og boka har jo fått svært gode omtaler. Forståelig, men jeg tror man bør være mer enn vanlig historieinteressert for å orke alle disse detaljene i over 300 sider. Litt for mye for meg. Jeg leste den mest fordi jeg har et forhold til stedet Isegran i Fredrikstad. Neste gang jeg er der, kan jeg mer levende forestille meg hva som har foregått der. Men jeg må innrømme at jeg mistet interessen etterhvert som jeg leste. Det som var best var å lese om hvilke forhold folk levde under på 1200-tallet i Norden. Noen ganger kunne forfatterstemmen minne meg litt om Richard Hermanns, som skrev strålende historieformidling om engelsk historie.

SÅ herlig at du også har tenkt på dette, jeg har ikke ligget våken om natten, men jeg har følt meg boklig forfengelig når jeg har tatt av omslaget, tenkt at boken skal se fin ut i hyllen. Men da er jeg tydeligvis ikke alene ;-)

Gå for engelsk, det var litt tungt i begynnelsen, men jeg kom fort inn i det og det var en sann fryd å lese.

Å hekkan det ska ble bra!

Ja dette var en lang tråd, og nå blir den enda lenger. Men etter å ha lest igjennom hele vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Det første jeg vil si er at Fongen kanskje bør lese et av bindene før han uttaler seg særlig mer om Min kamp, så kan han kanskje heller fortelle oss hvorfor det IKKE er god litteratur. For er det noe all denne såkalte nesegruse kritikken er, så er det et bevis på at mange synes det nettopp er god litteratur, og mange argumenterer godt for det i tillegg. Jeg sier ikke at Mk er for alle, men det trenger det heller ikke være, ikke alle liker Beatles, Dylan, Rolling Stones eller Beach Boys heller, men de er unektelig en betydelig del av musikkhistorien. Så les og bedøm selv alle dere som er skeptiske, men likevel litt nysgjerrige.

Når det gjelder Kjærstads utspill, som egentlig er poenget her, så er jeg litt blandet. Først tenkte jeg at han hadde et poeng i forhold til at alle sluker det selvbiografisk ukritisk, og at det gir boken en ekstra dimensjon som man kanskje ikke hadde fått hvis personen hett noe annet. Godt mulig det. Det betyr ikke så mye for min del, det er den litterære kvaliteten som betyr noe. Men jo mer jeg tenkte på det jo mer skuffet ble jeg over Kjærstad. Det første som slo meg var at det var litt ukollegialt, ytringsfrihet, ja vel, men burde ikke dette strengt tatt kommet fra en kritiker? For uansett hva han sier vil mange tenke at han bare er misunnelig, smålig og muligens litt bitter. Noe han selv også sier, men bare for å gardere seg tenker jeg. Men Kjærstad som ellers er så sjenerøs med å trekke frem andre forfattere han mener trenger litt ekstra oppmerksomhet, mangler her evnen til å glede seg over andres suksess. For selv om han sier to ganger at det ikke er meningen å rakke ned på Knausgård eller boken som sådan, skinner det ganske tydelig igjennom at han ikke liker boken og indirekte kritiserer den. Akkurat det har han selvsagt full rett til, men da bør han i alle fall være tøff nok til å si det. Og ærlig talt, lager han ikke et utrolig stort nummer av at ingen har satt Mk inn i en litterær tradisjon, og nevnt Enquist, Norén eller Rydberg? Er det et fast kriterium alle kritikere må følge? Jeg sier ikke at det ikke kan være på sin plass noen ganger. Men Knausgård sier jo selv på Bokkprogrammet på Nrk at dette er en litterær tradisjon i Sverige, og nevner nettopp Norén og Rydberg, så det er ingen hemmelighet akkurat. Og har man fulgt litt med i det siste har vel de fleste fått med seg noe av dette, eller i alle fall Åsa Linderborg og hennes selvbiografiske ”Meg eier ingen”.

Men hva det selvbiografiske angår så sier jo KOK i Bokprogrammet at han selvfølgelig har diktet en hel haug, han husker jo ikke alt hva som har blitt sagt i løpet av alle disse årene, han har veldig dårlig hukommelse. Men i stedet for å sette fokus et annet sted, for eksempel i en 3. persons forteller og se det utenfra via et ”han”, har han satt punktet hos seg selv for å si akkurat hva han mener og tenker, det mange kan tenke men aldri våger å si. Og er ikke det et greit utgangspunkt tenker jeg, at det han sier i boken mener han, dette er hans tanker og følelser? Dette mener Karl Ove Knausgård. Og at det er der det selvbiografiske ligger aller mest, og ikke absolutt i hver eneste handling og replikk som forekommer? Noe av ideen har vært å gå så langt inn i seg selv at det føles allmenngyldig til slutt sa han. Og akkurat det tror jeg mange kan skrive under på, det er høy gjenkjennelsesfaktor her, både i rene barndomsminner og tanker rundt familie, samliv, venner og farskap. Men jeg har jo laget det som han sier, det er jo en roman. Og det er jo akkurat det det er, en roman, det står til og med på forsiden av boken.

Ga til slutt opp denne, men ikke fordi den er dårlig, heller det at jeg ble oppslukt i Knausgårds Min kamp og ikke greide å vende tilbake igjen.

Hvis du kaller det en bok full av fart, vil du lese alle seks bindene av Min kamp på 1 uke :-)

Ja kanskje jeg burde ta den frem igjen, men da skal jeg i tilfelle lese den på engelsk. Så han forresten bli intervjuet av gamlenaboendin Aslak på Litteraturhuset. Det var rett og slett herlig, han er like fornøyelig i virkeligheten og.

Ja så absolutt, noen ler til og med av Karl & co på tv :-)

Jeg kan i alle fall love deg at du tar frem Min kamp, jeg er snart ferdig med bok 3 og jeg gruer meg. Men bok 4 er nok like rundt hjørnet :-)

Jeg har lest The Road i norsk oversettelse - Veien - ved Knut Ofstad, og det er en utrolig godtflytende utgave som ivaretar McCarthys storhet. Nå er jo The Road en enklere romantekst enn f.eks. Blood Meridian, som jeg har lest på engelsk i påvente av den norske utgaven, en ekstremt kompakt og utfordrende roman. Jeg kan anbefale McCarthy på norsk for de som liker det best, rett og slett fordi han er i gode oversetterhender. Men mestrer man engelsk godt, er selvsagt originalspråket alltid å foretrekke.

Fantasifull historie om en gorilla som blir tatt til fange i jungelen og solgt for 50 francs til en tyrkisk elfenbenshandler. Det er bare den første av mange sære, skumle og utrolige opplevelser som den menneskliggjorte og intelligente gorilla Sally Jones skal igjennom i sitt liv. Herlig til høytlesing for barn ville jeg tro.

I like!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/parallellspenning.html

Omslaget må være på, som mange andre her bruker jeg det som bokmerke. Og i vårt hjem er det bøker over alt. Hvordan skal jeg finne igjen det som til enhver tid er min bok, om alle ser like ut? Det gjør ikke noe om det blir slitt, slitte bøker er leste bøker. Pene bøker er dødt papir... :-)

Jeg MÅ lese på badet. Uansett. Har blitt sett løpende rundt i huset mens jeg roper "Jeg må tisse, hvor er boka mi??"... Måtte slutte med elektrisk tannbørste, det ble så vanskelig å lese når det rista sånn. På andres bad leser jeg tannkremtuber, shampoflasker, "må ikke tildekkes"-teksten på panelovnene... Jada...

Må selvfølgelig lese før jeg sovner og går aldri noe sted uten boka i veska. Det kan jo komme fem kjedelige minutter. Og leser helst ikke baksidetekster osv, de har alt for ofte spoilere...