Bokelskere.no

Om leseselskapet er verdt strevet? Definitivt! I år ferier vi tiårsjubileum. I løpet av disse årene har vi vært gjennom Ulysses, Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddommelege Komedie. Etter endt dyst (vel, etter endt høytlesing, tolkning og diskusjon gjennom flere år) har vi reist på litterær tur til forfatterens/bokas hjemsted. Nå er vi i ferd med å erobre Faust og om litt over ett år går turen til Weimar. Jeg gleder meg!

Jeg har forståelse for at en del bokelskere mener at det å lese klassikere ikke nødvendigvise er viktig eller ”verdt det”. For meg stiller det seg annerledes. Selv om f. eks Don Quijote ikke befinner seg blant mine favorittbøker, er jeg veldig glad for å ha lest den. Grunnen er slett ikke at det ser fint ut på cv’en. For meg dreier det seg om at boka er et viktig referanseverk. Lesing av Don Quijote og andre klassikere har gitt meg mulighet til også å forstå andre verker og henvisninger en del forfattere gjerne kommer med i bøkene sine. I tillegg: det er vel ikke uten grunn at enkelte bøker leses gjennom år etter år, ja, gjerne hundreår etter hundreår. Klassikerne fortjener den posisjonen de har fått, og jeg koser meg med å lese dem ;)

Jeg fascineres ofte over hvor forskjellig vi mennesker opplever ting, herunder bøker. For all del: din opplevelse av boka er selvsagt like valid som min, likevel greier jeg bare ikke å la være å kommentere en negativ anmeldelse av en av mine favorittbøker.. For meg var det nettopp det fragmentariske over romanen som fenget meg. Vi lærer å kjenne David, bit for bit, gjennom ulike personers innfallsvinkler og perspektiver. Det hele gjøres enda mer interessant ved at personene som beretter Davids historie har kjent ham til forskjellige tider og på forskjellige steder. Stadig vekk endres leserens oppfattelse av David – hvem er han egentlig? Den godeste David synes å være litt av en kameleon; jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Tiller er en fantastisk forfatter som både gir leseren godt språk, en god fortelling og noe å bryne seg på.

Eg er einig; det er slett ikkje noko problem at vi vel bøker som vi trur passar oss! Dei siste åra har eg oftare enn før skutt blink når det gjeld val av lesestoff, rett og slett fordi eg etter kvart har blitt sikrare på kva eg liker og på kva eg ikkje vil bruke den dyrebare tida mi på. Samstundes har eg fått fantastiske leseopplevingar gjennom å gå laus på bøker eg tidlegare skydde som pesten, t.d. verker av Solstad og Fosse. Veit ikkje korfor eg hadde i mot desse forfattarane, det hadde vel berre med ein eller anna inngrodd fordom å gjere… Uansett: Fosse er no ein stor favoritt og Solstad er på veg til å bli det. For meg er det viktig å kunne lese det eg til ein kvar tid ønskjer å lese. Samstundes let eg meg påverke av andre, og på den måten har eg oppdaga for meg upløya litterær mark.

Eller som faren min sier; Jeg er glad jeg ikke liker brunost, så vondt som det smaker!

Jeg skjønner deg godt! Selv greide jeg Ulysses på tredje forsøk, og da bare på grunn av at jeg ble med i et leseselskap som viet 3 år (!!) på lesing og diskusjon av boka. Dette er definitivt den boka jeg har tygget mest og lengst på!

Artig idè!

• Smake: Mitt hjarta slo av Goethe
  
• Sluke: Vindens skygge av Zafon
  
• Tygge og fordøye: Ulysses av Joyce
  

Nye bøker har absolutt noe for seg! Jeg liker beskrivelsen din godt og kjenner meg igjen; jeg elsker å gå i bokhandelen for så å ta med meg et rykende ferskt eksemplar hjem. Likevel har jeg en forkjærlighet for bøker som allerede er lest. Er ikke helt sikker på hva det kommer av, men tror det kan ha noe å gjøre med at jeg føler jeg på den måten deler leseopplevelsen med andre. Hmmm, er ikke sikker på om dette gir noen mening ;)

Jeg har ei tante som har skrevet opp alle bøkene hun har lest i HELE SITT 70ÅRIGE LIV!! Hun har skrevet ut mangfoldige kladdebøker.
Beklageligvis har hun datafobi, så mitt håp om å verve henne som bokelsker er nok relativt skralt ..

Tusen takk for tipset! Dette programmet høres ut til å være midt i blinken for meg. Siden jeg ikke har tv, går jeg glipp av en del gode programmer. Takket være linken din får jeg likevel med meg dette. Gleder meg ;)

Ja, jeg har begynt med det i år. :p Det er kjempenerdete (og litt flaut), men det er den eneste måten jeg får lest det jeg vil lese uten at alt blir utsatt og nedprioritert til fordel for nye oppdagelser. Nå er det litt mer system, og så får jeg lest litt av alt. Hittil har jeg lest norsk litteratur i januar, tegneserier i februar og faglitteratur i mars, og i mai blir det science fiction. :D

Jeg levde lenge under den villfarelsen at Solstad ikke var noe for meg. Hadde hørt snakk om at bøkene både var tunge og til tider beint fram kjedelige. Det siste halvåret har jeg lest to av bøkene hans, Professor Andersens natt og 17.roman, og jeg må si at mannen virkelig skriver godt! Disse to bøkene har en ironi og snert jeg setter pris på, samtidig som hovedpersonene er ensomme og såre sjeler.

Nå har jeg som sagt bare lest to av bøkene, så jeg kan egentlig ikke komme med noen anbefaling angående rekkefølge. Professor Andersens natt var en god start for meg, i alle fall, den gjorde meg lysten på å lese mer av Solstad. Lykke til med ditt første møte med denne virkelig gode forfatteren!

Jeg tror ikke folk nevner Facebook hele tiden bare fordi du brukte det som eksempel, men fordi det er noe de fleste bruker og har veldig lett for å sammenligne med. :)

I april leser jeg finsk litteratur, så det blir kanskje noe finsk krim da. :)

Men mener du at hvis folk oppgir yrke og sivilstatus, så er det lettere å anbefale bøker til dem? Hva sier det om mine litterære preferanser at jeg jobber som stallmedarbeider og er singel? Eller tenker du på noe annet?

Jeg mener at det er vesensforskjell mellom Facebook og Bokelskere. Ja, de fleste av oss (som er medlemmer) legger ut en del personlig informasjon på førstnevnte… Samtidig er det sånn at man kan reservere seg mot at folk en ikke har godkjent/kjenner leser det en skriver. Her inne kan alle lese/se alt.. På fb opptrer jeg med fullt navn, rett og slett fordi jeg bare inviterer dem jeg kjenner personlig til å se det jeg skriver.. Og; jeg legger ikke ut bilder av andre enn meg selv, forteller ikke om fester, skriver ikke om når eller med hvem jeg nyter en kaffekopp... Det finnes faktisk sobre fb-brukere, også.

Jeg er kvinne, heterofil, medlem av et politisk parti, lærer på ungdomsskole, tidligere speider, spiller bedriftsvolleyball, er medlem av et leseselskap, liker fargen lilla, setter spesielt pris på kunstneren Matisse og bandet Band of Horses, har tre yngre søsken, har ikke barn, kjører ikke bil, hater slaps… Jeg kan godt skjønne at en statistikk over hva vi her inne leser/liker kan være interessant, samtidig setter jeg også pris på å ytre meg uten at det jeg skriver havner øverst på google search…

Hvordan kunne jeg glemme Bjerkes Morovers??? Jeg og mine to yngre søsken tilbrakte hver lørdag formiddag i kjellerstua. Vi leste disse versene, før vi spilte brettspill.. Den dag i dag er Ibsens runde rullerusk - eller hva reglen egentlig heter - det eneste diktet jeg til fulle kan resitere…

Så fordi vi deler mer av oss selv på Facebook, så må vi gjøre det alle andre steder også? Det henger ikke på greip. Facebook er til for å brette ut privatlivet sitt og se på andre som bretter ut privatlivet sitt. Eller spille FarmTown. Bokelskere er til for å diskutere bøker og finne nye bøker man vil lese.

Det har ikke nødvendigvis med at man vil være anonym og hemmelighetsfull, men at man ikke ønsker at Bokelskere skal bli en Facebook-kopi for de som leser bøker.

Da har vi ulikt syn på hva motstand er. Pytt pytt. :)