Bokelskere.no

Håper virkelig du gir Indridason en sjanse! Her inne er jeg loggført med 537 leste krimverker - grøssere ikke medregnet… I realiteten er det selvsagt mange fler, siden jeg kun for ett år siden begynte å registrere hva jeg leser og slett ikke greier å huske alle krimbøker jeg har pløyet gjennom. Selv om jeg selvsagt leser mye annet en krim, vil jeg våge å påstå at jeg har nok erfaring med sjangeren til å si at Indridason er en god krimforfatter. Hans helt Erlendur innehar akkurat de rette delene av einstøing, helt med spesiell fortid og intellektuelt vidd til å skape en god karakter. I tillegg foregår handlingen på den sagnomsuste øya Island…

Jeg leser mindre og mindre krim, men Erlendur er defintivt en karakter jeg gjerne oppsøker igjen. Håper du får glede av ham også ;)

For en utrolig god idé! Ringenes Herre er absolutt en av bøkene som har satt mest preg på meg, både på grunn av selve teksten, hypen som de senere år har fulgt boka, anglofilien den medførte for meg og de vennskapene nettopp denne teksten har introdusert meg for.

Da jeg leste boka for aller første gang, gikk jeg på ungdomsskolen (for mer enn 20 år siden, altså!!!). Jeg fikk anbefalt den og lånte den av ei og samme venninne, ei venninne jeg fremdeles er svært glad i og har kontakt med. En av grunnene til at jeg liker henne så godt, er alle bøkene og filmene hun introduserte meg for, spesielt Ringenes Herre. Senere, da bøkene ble filmatisert, var jeg “voksen” og lot som om jeg ikke brydde meg om at disse fantastiske bøkene skulle filmatiseres... Helt til at jeg på min nye arbeidsplass møtte ei dame som var minst like fascinert over denne historien som jeg er! Takket være den første midnattsforestillingen (og de to neste) ble vi gode venner, og er det selvsagt fremdeles. Gleder meg til sommerferien, da skal jeg introdusere henne for The Eagle and Child (eller, på folkemunne, The Bird and the Baby) i Oxford, pub’en Tolkien og C.S. Lewis gjerne besøkte. Får du en gang mulighet til det, anbefaler jeg deg å besøke den… Det er historie i disse veggene!

Det som er så fascinerende med Ringenes Herre, er at den er tidløs. Både gammel og ung synes denne historien er fantastisk og velskrevet.. Det er utrolig sjeldent at både kritikere og menigmann kan enes om at dette er litteratur som bør bli lest ;) Med andre ord: god bok – igjen!

Beklager, Gretemor, men sadisten i meg vil gjerne gi deg enda mer arbeid ;) Lista di har ligget i bakhodet mitt i hele dag, og plutselig dukket to nye titler opp. Den første er Far, mor og oss av Johan Borgen/Mumle Gåsegg. Her får vi gjennom et barns øye på en humoristisk måte oppleve livet i en kunstnerfamilie.

Det er merkelig at folk var så rare i gamle dager og jeg lurer ofte på om vi også blir sånn og om det blir så fort gamle dager, men det kan ikke være tale om at vi er rare, for vi er ikke rare og har ikke hatter ned i pannen eller krøller nedover ryggen eller kjoler som er korte foran og lange bak eller ballongbukser.

Den andre boka er The Importance of Being Ernest av Oscar Wilde. Wilde er absolutt ordspillenes mester og dette stykket er virkelig morsomt. At jeg kunne overse en av mine helter!! Igjen, beklager…

Okei, dere har overbevist meg, så jeg blir med og ser hvordan det går. :D

Jeg får litt lyst til å slenge meg på. Hvor ofte får man sjansen til å lese sammen med så mange? Men må man være veldig belest for å ha glede av denne boka? For det er jo ikke jeg, for å si det mildt. :)

Vel.. jeg er absolutt en av dem som har skrevet negativt om Alkymisten her inne. Mange venner jeg setter pris på og respekterer har lest den, og nettopp derfor bestemte jeg meg for å lese den selv. Må si at skuffelsen var stor! For min del mener jeg at denne boka hevder å gi leseren innblikk i meningen med livet, men bare kommer med pjatt og uvesentligheter, forkledd som livsvisdom. Jeg hadde rett og slett håpet på noe mer!

Likevel: jeg liker og respekterer selvsagt fremdeles mine venner, selv om vi for en gangs skyld er uenige ;) Det må være lov å mislike en bok og ytre seg om dette, det som ikke er greit er om man påstår at andre forstår lite/er uintelligente/lite beleste om de ikke er enige. Eller?

Jeg har levd et par år uten tv nå, og det har vært herlig befriende! Før satte jeg på tv’en når jeg kom hjem fra jobb, og den sto gjerne på i flere timer. Jeg gremmes av å tenke på alle uinteressante programmer jeg har brukt tiden min på! Etter at jeg kuttet ut tv’en har jeg benyttet tiden min bedre: jeg leser mer, jeg ser kun programmer jeg er interessert i (på pc) og jeg er mer sosial. Når jeg er hjemme hos mamma eller er på kino, synes jeg nesten tv-reklamene er eksotiske…

Akkurat nå er jeg stallmedarbeider. Snart er jeg gartner. Så blir jeg student.

Jeg hater tv, og det er ikke en overdrivelse. Og det er dekoderne som har skylda. Nå skal man få med seg alt, se alt på opptak sånn at man slipper reklamen og vignetten og alt det kjedelige, og sette på pause når et blad faller ned fra et tre i hagen eller noe annet forstyrrende skjer. Alt var bedre før. :p

Pc er så mye bedre. :)

• Lysistrata: kvinnene i Aten er lei av krig og at de bestemmer seg for å nekte å utføre sine ekteskapelige plikter, helt til mennene går med på fred. Selvsagt skaper dette problemer, også for kvinnene som er av det vellystige slaget.
• Symposion: handler om en fest som gir oss lesere et ganske annet syn på antikkens storheter, må si at det var herlig befriende å oppdage at det finnes både humor og humør i noen av de eldste tekstene vi kjenner, også.
• Much ado about nothing: forholdet mellom Beatrice og Benedick står for det meste av komikken i stykket. De "lures" til å forelske seg i hverandre og ordvekslingene deres er fantastisk morsomme.
• Don Quijote: Ridderen av den bedrøvelige skikkelse drar ut på ferd sammen med Sancho Panza. De to møter mange på sin ferd og alle Don Quijotes misforståelser/misoppfatninger/forvridninger av sannheten står til tider for stor komikk

Kan du bruke dette?

Jeg er klar over at jeg er en smule sent ute, men jeg greier likevel ikke la være å komme med noen forslag til. Aristofanes’ Lysistrata, Platons Symposion og Shakespeares komedier er nemlig noe av det morsomste jeg noensinne har lest. Lysistrata handler om at kvinnene i Aten er lei av krig og at de bestemmer seg for å nekte å utføre sine ekteskapelige plikter, helt til mennene går med på fred. Selvsagt skaper dette problemer, også for kvinnene som er av det vellystige slaget. Symposion handler om en fest som gir oss lesere et ganske annet syn på antikkens storheter, må si at det var herlig befriende å oppdage at det finnes både humor og humør i noen av de eldste tekstene vi kjenner, også. Når det gjelder Shakespeares komedier er det selvsagt mange av dem, og alle fortjener de en plass på en slik liste. Skal jeg velge bare ett av skuespillene, faller valget på Much ado about nothing. Ordvekslingene mellom Beatrice og Bendick er fantastisk morsomme! Dette stykket blir aldri kjedelig, uansett hvor mange ganger jeg leser det.

Til slutt: har virkelig ingen nevnt Don Quijote!!!

Jeg likte "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter mye bedre. Men du kan jo lese begge. :)

Enig, enig! For meg var det Märta Tikkanens beskrivelse av den alkoholiserte ektemannens lukter som var det aller sterkeste.. Fra mitt personlige ståsted (tolk det som du vil), var dette det mest ekte og rå ved teksten... Hårene reiste seg faktisk (helt sant!) på ryggen min da hun sto og leste denne tekstbiten bare et par meter fra der jeg satt. Ubetalelig!

Her er det grundig arbeid som gjennomføres ;) Vi leser originalteksten, diskuterer verket, ser flere filmatiseringer og dramatiserer enkelte scener, vi leser og analyserer flere sonetter, vi lærer om mesterens liv og samtid, vi tar også for oss (om tid) enkelte andre Shakespeare-tekster, gjerne i tegneserieformat…

Som den store Shakespearefantasten jeg er, har jeg selvsagt fra dag èn som lærer plaget mine elever med det som for meg framstår som det ypperste av vår europeiske kulturarv. Jeg trodde lenge at nøkkelen til elevenes entusiasme var å finne i å gjøre verkene så moderne som mulig; jeg lot dem se Romeo+Juliet (forøvrig en svært god film som ivaretar den klassiske dialogen, samtidig som den på finurlig vis greier å ta i bruk blant annet pistoler, uten at det går på bekostning av selve historien/originalteksten) og jeg ba dem om å gjøre teksten mer moderne.. Det viste seg fort at dette slett ikke var noe elevene ønsket- de ville framføre den originale teksten og deres favorittfilm var – og er! - Zeffirellis 60-tallsversjon, som er meget tro mot originalteksten og -settingen (selv om Paris blir oversett, der også). Ungdom er faktisk veldig konservative; skal de først gjøre Shakespeare, skal de gjøre det til gangs!

Jeg lar mine elever se begge de nevnte filmversjonene, men selvsagt først etter at vi har lest den originale teksten. De siste 11 årene har jeg gjennomført dette opplegget med mer enn 13 klasser, og alltid er resultatet det samme: de aller fleste får svært mye ut av dette stoffet. Det finnes både små og store roller i Romeo and Juliet. Vi dramatiserer scenene vi kaller fest-scenen, balkong-scenen, kamp-scenen og slutt-scenen. Her finnes alle slags roller, både små og store, så hver enkelt elev kan finne sin egen nisje. Det som først overrasket meg – og faktisk fremdeles overrasker meg – er at så mange ungdomsskoleelever tar dette stoffet dønn seriøst. Ikke bare dreier dette seg om den store, fordums mester S., nei; det er like aktuelt å snakke om “Romeo og Julie-skjebner” rundt omkring i verden i dag. Dessverre finnes det mange av dem; kanskje det er nettopp derfor stykket fremdeles kjennes aktuelt (til og med blant ungdom)??

Ha ha, mine elever synes selvsagt til tider at jeg er nerdete og rar og at jeg har “merkelig/spesiell” smak når det gjelder både litteratur og andre tema vi tar et dypdykk i – tross alt, disse adjektivene er for evig og alltid knyttet opp til oss lærere ;) Det som er så utrolig herlig med ungdom, er at de til tider ikke greier å la være å vise sitt engasjement… DA kan læreren stå der foran kateteret, med et nesten usynlig smil om munnen, og vite at nettopp hun har påvirket disse ungdommene ;)

Tusen takk til både Lillevi og deg for gode ord! Jeg er enig med deg i at nettopp tekstens form er med på å gjøre denne boka så utrolig sterk. De korte tekstene gir oss lesere et intenst dypdykk inn i familieforholdene forfatteren levde under. Selv om jeg stort sett sverger til romaner, gjorde denne boka et uutslettelig inntrykk. Tror kronologien i det hele spiller en rolle; vi lesere får bivåne mye mindre enn vi ville fått i en roman, likevel rommer de korte tekstene store deler av samlivet til familien Tikkanen. Jeg kjenner ennå på kroppen hvert eneste ord jeg leste! DET er det virkelig sjeldent jeg gjør!

Ja, det er definitivt viktig å ta i bruk sine egne interesser/styrker som lærer! Her om dagen sa en av mine kolleger til meg (han underviser i engelsk): “Mine elever synes det er drepende kjedelig å diskutere og analysere litteratur. Jeg skjønner dem godt, selv har jeg mest lyst til å kaste meg ut av vinduet hver gang vi må gjennom dette!”. Vel, det er vel ikke så rart om elevene synes litteratur er kjedelig, om læreren synes det samme. Våre meninger skinner alltid gjennom uansett, vi er tross alt ikke skuespillere.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt i mitt klasserom, heller. Men, siden jeg er veldig glad i omtrent all slags litteratur, smitter det forhåpentligvis over på elevene. Jeg ble i alle fall veldig glad på tirsdag; vi var akkurat ferdig med å lese novellen Black & Decker og jeg spurte klassen hva de mente om den. Mange rakk opp hånda, noen likte novellen, andre ikke, men ett av svarene traff med mer enn de andre. En av guttene sa: “Jeg synes den minner om (tv-serien) Dexter!”. Jeg blir så utrolig glad når elever kommer med kommentarer som viser at de relaterer det de leser til andre ting de er opptatt av! På den måten får vi en ny knagg å henge diskusjonen på. Og, i dag framførte klassen Romeo and Juliet - de var kjempeflinke! Det er med andre ord en blid og fornøyd, og en smule sliten, lærer som tar påskeferie ;)

Tusen takk, det var raskt ekspedert! Jeg er kjempefornøyd ;)

Og; tror sannelig jeg skal føye webdesigner til cv'en min, en kan vel det når en har vært med og forandret designet på en nettside, eller :P