Bokelskere.no

På mandag var jeg så heldig å være til stede på en tilstelning på biblioteket i Trondheim, der blant annet Märta Tikkanen fortalte om kjærlighetstematikken i sine bøker. Det hun hadde å si og passasjene hun leste høyt for oss tilhørere slo meg rett og slett i bakken. For en kvinne, for et liv, for en forfatter! Med en gang jeg kom hjem, fant jeg fram Århundrets kjærlighetssaga, og begynte å lese.

Ser til min forbauselse at boka er klassifisert som roman under mer bokdata. I virkeligheten består boka av dikt forfatteren skrev først og fremst til seg selv, uten tanke på utgivelse. Leseren får ta del i Märtas liv og hennes ekteskap, mest på ondt. Hun skildrer samlivet med den begavede og bejublede ektemannen på en rå og hudløs måte. Tekstene er direkte og ærlige, det er sånn at nesten hver eneste linje, hvert eneste ord gjør vondt. Samtidig er det så vakkert, så vakkert…

Hva skjer når den stormende forelskelsen er over og man endelig greier å se sin elskede for det han virkelig er? Hva skjer når man er lei av alltid å gå på akkord med seg selv, av hensyn til den andre? Hva skjer når man har barn med og lever med en narsissistisk, berømt og anerkjent hustyrann av en alkoholiker? Hva skjer når man egentlig bør, men likevel ikke greier å forlate sin mann? Det er nettopp disse følelsene Tikkanen skildrer på en mesterlig måte i denne boka. Hennes enorme styrke, hennes svakheter, hennes hjerteskjærende åpenhet, hennes bitterhet, hennes håp, hennes mismot, hennes kjærlighet, hennes hat, hennes behov, hennes selvutslettelse.. Alt blir beskrevet, uten at Tikkanen noensinne tyr til klisjeer.

Jeg ble fullstendig slått i bakken av denne boka! Forfatteren uttrykker seg på en måte som gjør at leseren føler seg veldig nær henne. Midt i all elendigheten makter hun å skrive poetisk vakkert og samtidig direkte og rått om det hun opplever. Dette er en bok jeg tror jeg aldri kommer til å glemme. Anbefales på det sterkeste!

Du store min tid! Har vært borte fra bokelskere.no i flere år, så dette har jeg ikke fått med meg. Artig! Ble litt stolt nå, kjenner jeg.

Så utrolig bra skrevet,AnjaE! Jeg er også målløs av beundring for denne kvinnen som skriver så sterkt og rørende.

Slutter meg fullt ut til din treffende omtale, Anja. Takk skal du ha! "Århundrets kjærlighetssaga" er blant de beste, mest gripende og kloke, bøker jeg har lest.

"...elsk meg mindre,
tro på meg mer.
Behold dine roser!"
Dette er hva kjærlighet handler om - tillit.

Jeg har hørt forfatteren fortelle at hun skrev diktene i dypeste hemmelighet, om natten i frykt for at ektemannen skulle se dem. En natt var hun så sliten at hun glemte papirene på bordet og sovent. Da hun kom inn i kjøkkenet neste morgen, så hun til sin skrekk at mannen satt fordypet og leset. Så så han opp på henne og sa: "Dette er det beste jeg noensinne har lest".

Historien gjorde et dypt inntrykk på meg og forteller sitt om to store forfattere.

Fantastisk god bokomtale, AnjaE! Jeg leste den etter at du la ut lenken til den gratis nettutgaven i en annen tråd - har jo hørt om Århundrets kjærlighetssaga "i alle år", men trodde det var en stor koloss av en roman, og har liksom aldri vurdert å lese den før. Men så kom NRKs Bokprogrammet i mars med intervjuet med Tikkanen, og deretter så jeg Tone L.B. og du snakke om Tikkanens Trondhjemsbesøk her inne. Så jeg nappet da du kastet ut lenken som agn!

Nådeløs skildring av samlivet med en alkoholiker, dette - og undres om ikke formen hun har valgt, gir stoffet enda større "slagkraft" enn hva en roman ville gjort?

Tusen takk til både Lillevi og deg for gode ord! Jeg er enig med deg i at nettopp tekstens form er med på å gjøre denne boka så utrolig sterk. De korte tekstene gir oss lesere et intenst dypdykk inn i familieforholdene forfatteren levde under. Selv om jeg stort sett sverger til romaner, gjorde denne boka et uutslettelig inntrykk. Tror kronologien i det hele spiller en rolle; vi lesere får bivåne mye mindre enn vi ville fått i en roman, likevel rommer de korte tekstene store deler av samlivet til familien Tikkanen. Jeg kjenner ennå på kroppen hvert eneste ord jeg leste! DET er det virkelig sjeldent jeg gjør!

Ja nettopp!
Enig med deg i at Tikkanens evne til å formulere følelser og relasjoner så kort og konsist skaper en egen nerve i teksten. For meg har strofen "elsk meg mindre ... behold dine roser" sittet som hammerslag i kroppen, siden jeg først hørte dem for mer enn tyve år siden. Tikkanen løfter sin familiens tragedie opp til et allmenngyldig nivå. Selv om vi ikke har opplevd det hun har opplevd, forteller teksten oss noe som angår oss.

Enig, enig! For meg var det Märta Tikkanens beskrivelse av den alkoholiserte ektemannens lukter som var det aller sterkeste.. Fra mitt personlige ståsted (tolk det som du vil), var dette det mest ekte og rå ved teksten... Hårene reiste seg faktisk (helt sant!) på ryggen min da hun sto og leste denne tekstbiten bare et par meter fra der jeg satt. Ubetalelig!

Jeg skulle veldig gjerne ha vært til stede.