Bokelskere.no

1. Kjell Askildsen
2. Tore Renberg

På 3. plass er jeg ikke sikker, så der lar jeg bare være å skrive noe navn. :)

Dessverre er det slik at også mine favorittforfattere i stor grad er menn. De norske forfatterne jeg setter aller størst pris på er Knut Hamsun (for hans fantastiske skildringer både av natur og sjeleliv), Henrik Ibsen (hvilken psykologisk innsikt den mannen hadde!) og Carl Frode Tiller (det er få, om noen, forfattere som griper meg slik han kan gjøre).

Takk - og ditto ;) Jeg prøver å være her inne så ofte jeg kan, dette er jo tross alt favorittnettstedet mitt ;)

Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre! Prøver jo å få fram mine meninger på best mulig måte ;)

Jeg har heller ikke lest hele Bibelen ennå, men jobber med saken. Det er artig at du nevner GT: en av grunnene til at jeg ikke greide å lese Tolkiens Silmarillion, er at oppramsingen av slekters gang minnet meg alt for mye om deler av nettopp det gamle testamentet. Men: de fleste av Bibelens virkelige interessante historier er å finne i denne delen...

Jeg er enig med deg i at noen av de ti bud kan virke lite relevante i dag (i alle fall om en oversetter dem direkte og uten kontekst). Grunnen til at jeg nevnte dem, var at det et annet sted i tråden (om jeg ikke husker feil) ble hevdet at de var grunnlaget for vår grunnlov. Mitt poeng var at grunnloven (minst) like mye er tuftet på et humanistisk syn.

Tja.. som jeg ser det kan det finnes fundamentalister på begge sider. Jeg har møtt på folk som fordømmer alle som tror på en Gud, og folk som tror blindt på Gud og fordømmer alle som ikke gjør det. For meg står menneskeverdet i sentrum: det er viktig for meg at alle mennesker har rett til å tro og mene det de vil – så lenge det ikke går ut over andre. Jeg er ikke den rette til å stå som dommer ovenfor noen, enten de mener dette eller hint.. Og la meg legge til: de fleste jeg har møtt, enten den dreier seg om mennesker fra den kristne eller den ateistiske siden, er svært aksepterende for andres livssyn..

Spennvidden mellom de ulike synene har gitt grobunn for mang ei interessant bok, og flere vil nok komme. Det er ikke uten grunn at Gud ble erklært død av noen forfattere – tenkt så provoserende og på samme tid frigjørende det måtte føles…

Bibelen har gitt oss mye interessant lesestoff. Selv er jeg fremdeles medlem av statskirka, til tross for at jeg regner meg som agnostiker. Mine (etnisk) norske venner befinner seg på skalaen mellom pinsevenner til sterkt overbeviste ateister. Av og til har jeg noe flåsete sagt at Bibelen inneholder “alle” historier som noensinne er fortalt. Her finner vi kjærlighet, hat, død, liv, tro, mistro, fordømmelse, aksept.. og ikke minst mange juicy historier. Hva med han som ville ofre sin sønn for Gud, han som drepte sin egen bror, han som foretrakk den bortkomne sønn og på den måten sviktet den trofaste sønnen, han som ville gjøre alt for den herlige Batseba eller Samson som lot seg lure til å la seg klippes, og slik mistet sin kraft… For ikke å snakke om Maria Magdalena. Mord, utukt, hor, fiendskap: alt finnes i denne boka.

For meg er Bibelen et oppkomme av fantastiske historier, som jeg gjerne leser. Det er ikke uten grunn at disse historiene, foruten det for mange hellige budskapet, har gitt inspirasjon til så mange forfattere, som igjen har gitt oss lesere fantastiske og ikke minst psykologisk interessante bøker. Som litteraturelsker ser jeg det som nødvendig å ha en viss kunnskap om Biblenes tekster for å kunne tolke og forstå enkelte forfattere og verker.

Som menneske, og kanskje spesielt som kvinne, har jeg likevel ganske store problemer med å lese denne bokas ord bokstavelig (jeg er blant annet litt for glad i å snakke høyt i forsamlinger til å gjøre det). Jeg tror heller ikke at de ti bud er mer enn menneskeskapte læresetninger som trenges for at ethvert samfunn skal kunne fungere. I så måte er vel de fleste grunnlover i den “kristne” verden tuftet minst like mye på humanistiske prinsipper som kristne…

Uansett: Bibelen er interessant på mange vis. Det er for meg fascinerende at mange mennesker tar dens ord bokstavelig og mener de kommer fra Gud, samtidig synes jeg det er viktig å lese boka, både for å forså andre (troende) mennesker og for å forstå litteratur som er tuftet på den.

Jeg er ihuga krimfan! Her inne har jeg registrert mer enn 600 leste krimbøker (om en også regner med bøker av typen DaVinci-koden og gotiske grøssere som Frankenstein). Siden jeg først startet å loggføre lesingen min for et par år siden, og slett ikke kan huske alle (krim)bøkene jeg har lest, er nok det faktiske antallet noe høyere.. I perioder det er mye å gjøre på jobben, slik det er akkurat nå, velger jeg ofte krim framfor annen litteratur. Grunnen er ganske enkel: plotdreven krim er for meg det samme som sit-coms kanskje kan være for andre. Jeg slipper å tenke så mye, det er bare å hengi seg til handlingen. Av og til kan jeg være ganske ukritisk når det gjelder krimbøker (da er det bare å skumme igjennom boka for å finne ut hvem morderen er..), men i ettertid er det enkelt for meg å se hvilke forfattere/bøker jeg synes er best. Her er noen av mine favoritter:

Agatha Christie var den første voksenforfatteren jeg leste noe av, og hennes plot har nok vært med på å farge min smak når det gjelder krim. I en alder av 37 (ca 25 år etter jeg leste den første Christie-boka) foretrekker jeg fremdeles små, søte giftmord framfor alt for mye vold og gørr..

P. D. James er litt i samme gate som Christie: hennes helt Dalgliesh er en gammeldags detektiv, og mordene er ofte befriende frie for blod og hjernemasse. Plottene er dog litt mer moderne enn Christies, siden sex ofte er en komponent…

Colin Dexters bøker om Morse er heller ikke å forakte. Jeg liker at helten er en stillfaren operaelsker og at han alltid bruker sitt intellekt i kampen mot de ulike morderne.. Med Oxford som bakteppe kan det ikke bli feil.

Ian Rankins helt Rebus liker jeg også. Han er en typisk antihelt, som hele tiden er i opposisjon både til sine overordnende og de kriminelle. Det er også kjekt at enkelte av de kriminelle han møter på er gjennomgangsfigurer.. Igjen: lite blod og gørr (og, ikke minst: for den anglofile Anja er det et pluss at også denne handlingen finner sted i Storbritannia).

Den islandske forfatteren Arnaldur Indridasson er en annen favoritt. At handlingen skjer på Island gjør selv de enkleste krimgåter mer eksotiske for meg. Erlendur (helten) har i tillegg fått en passe dose mystikk rundt seg..

Men: krimbøkene jeg virkelig har latt meg fascinere av og som jeg kommer til å huske lengst, er ikke skrevet av typiske krimforfattere (i alle fall ikke av dem som skriver mange bøker om samme helt).. Bøker jeg gjerne vil fremheve i denne kategorien er Hendelser ved vann av Kerstin Ekman og Tidens Datter av Josephine Tey. Ekmans bok vil jeg gjerne nevne fordi den, i tillegg til å ha et krimplot, for det aller meste er som en “vanlig” roman å regne. Her er karaktertegningene – og ikke minst miljøet - i fokus. Teys bok er annerledes enn mye annet jeg har lest av krimbøker. Helten ligger på sykehus, og ved hjelp av sitt vidd – og noen historiebøker – er han i stand til å løse et av Englands største historiske mysterier. Spesielt artig, kanskje, for oss som er Shakespeare- og GB-fans.

I tillegg er det mange, mange flere forfattere jeg kunne nevnt. Andre Bjerke, Jo Nesbø, Ian Pears, Umberto Eco, Jan Mehlum… og sikkert mange jeg i farten ikke kommer på også. Det er godt at vi krimelskere har mye å velge i ;)

Tiller er berre heilt fantastisk - du har mykje å sjå fram til! Start med Skråninga - den er aller best. Innsirkling I og II er også framifrå (eg kan nesten ikkje vente til nummer III). Bipersonar er ei bok langt over snittet, men eg fekk ikkje heilt grep om slutten.. Uansett: kos deg i Grong ;)

Det hadde vært morsomt; har jo bare i det siste reflektert over Namsos som biperson;)

Tusen takk, det er hyggelig å "se" dere igjen også ;) Må bare presisere: jobben er et tillegg: jeg er nemlig blitt politiker... Med større ansvar enn først tiltenkt ;)

Edit: og spesielt morsomt er det å se deg med et annet bilde enn "den strenge ørnen" ;))

Jeg ble inspirert til å lage denne lista da jeg leste Kerstin Ekmans Hendelser ved vann - lite visste jeg at hovedpersonen på et tidspunkt skulle ta veien til min hjemby! Dette fikk meg på tanker om andre bøker som har Namsos som "bi-person".. Lista er temmelig mager ennå, men jeg håper flere kan trå til og hjelpe meg ;)

Ja! Jeg har fremdeles ambisjoner om å fullføre Shakespeare-prosjektet; tatoveringen skriker etter fullendt løp!

Karamella foreslo tidligere i høst et 14-dagersløp pr stykke og at vi starter med King Lear. Hva om vi setter som mål å bli ferdig med dette stykker 16.desember (du kan eventuelt ta et av de andre stykkene du ennå ikke har lest)? Tror jeg trenger et skikkelig spark bak for å komme i gang igjen :)

Tusen takk, det var hyggelig å høre! Og ja, utstillingen i Firenze gjorde at boka fikk en ekstra dimensjon for meg.

Denne boka er absolutt en liten perle - håper flere leser den, men observerer at den til og med hos bibliotekene er lite utlånt. Synd!

Jeg har forøvrig lest en annen av Næss' bøker; Roten av minus èn. Informasjon om den finner du i denne tråden.

Forøvrig: jeg har vært fraværende en god stund, blant annet på grunn av at jeg fikk ny jobb i september, men jeg har gode intensjoner om å reise meg som en Fugl Føniks fra asken, nå som jeg har litt bedre tid! Gleder meg til å bli mer aktiv her inne igjen ;)

Hvis du vil ha hjelp til dette burde du kanskje lage en egen tråd. :) Og i stedet for å skrive test-poster kan du jo bare forhåndsvise for å se hvordan det blir.

Jeg benytter sjansen til å slå et slag for høytlesning!
De fleste av oss foreldre koser oss med lesestunder sammen med de minste barna. Vi leser Dustefjerten, Pulverheksa og Mamma Mø, og ler og skøyer oss gjennom historiene.
Jeg leser fortsatt for barna mine. Nå er de 11 og 12 år, og selv om de leser godt selv, er den stunden vi får sammen en halvtime om kvelden ubetalelig!
Ettersom de har blitt eldre har selvsagt litteraturen forandret seg også. Vi leser litteratur med tyngre og vanskeligere innhold. Ikke alltid leit og trist, men med litt mer tyggemotstand. Det gir oss fine innfallsvinkler til å snakke om det ungene er opptatt av i hverdagen, uten at det blir for "kleint" eller personlig. - Det er lettere å snakke om personen i boka enn om seg selv :o)

Her er mine anbefalninger:
Pippi, snart tretten av Grete Randsborg Jenseg
Knus av Liv Frohde
Ingen dager uten regn av Ingeborg Arvola
Isdragen og Dogge av Mikael Engström

Lykke til!

Jeg vet ut hvordan man kan "klikke seg til" siden (bortsett fra å søke på en bok som er i en serie og gå derfra), men adressen er http://bokelskere.no/serier/.

Ikke 27., men 28. Og her er promoen. :D

Han flår vel ikke en hel gruppe av mennesker, han sier bare at mye norsk krim som gis ut i dag er dårlig. Det må vel være en legitim påstand å komme med fra en bokanmelder.

Så mye som krim har blitt kritisert her inne skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer når to forfattere gjør det samme.

Hvor har han sagt dette?