På de nitten årene han hadde levd alene igjen nå, hadde han bare vært to - tre ganger i en klesbutikk. Han hadde nytt at ingen bebreidet ham. Var nitten år med trass nok? Nølende gikk han inn i forretningen.
Det han syntes å ha mistet i sitt ensomme liv med katten, var følelsen for avstand og nærhet.
Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en plikt. Nellikrevolusjonen i Portugal, enden på diktaturet, hadde funnet sted våren 1974.
Han elsket å stå foran de mørke utstillingsvinduene i bokhandlene og ha følelsen av at alle disse bøkene, fordi alle de andre sov, tilhørte bare ham.
Hva kunne, skulle man gjøre med all den tiden som lå foran oss nå, åpen og uformet, fjærlett i sin frihet og blytung i sin uvisshet?
Jeg ble ferdig med Hvis du får dette brevet. Det er en nydelig roman skrevet av Sarah Blake. Nå fortsetter jeg med Nattog til Lisboa. Pascal Mercier er for meg en ukjent forfatter, men handlingen er spennende. Jeg har vært i Lisboa selv. Det var en utrolig flott by.
Jeg har nettopp lest Beatles og Sluk av Lars Saabye Christensen. De var veldig gode. Jeg har virkelig blitt glad i den forfatteren, så da blir det Maskeblomstfamilien neste gang jeg er på biblioteket.
Denne boka krever mye av leseren. Vanskelig språk ( må hele tida se på ordlista bak i boka ) og et stort persongalleri. Men når jeg først kom inn i handlingen var den spennende til siste slutt.
Her kommer dere alltid og snakker om at dere er sultne, men si meg en ting, hvem har noen gang sett en bonde som sulter?
Jeg leser : Et hav av valmuer, forfatter Amitav Ghosh. Her er det et stort persongalleri og mange vanskelige ord, må ofte se på ordlista bak i boka.
Kan ikke taushetsplikten være like vakker som ytringsfriheten?