Og på denne vakre, fruktbare, fuktige, grønne skorpe, som er gitt oss å leve på, har vi slaktet, massakrert og torturert hverandre så lenge historien kan fortelle.
Synet av andres land og rikdommer blir til en besettelse av begjær, en hundegalskap i Europa, en tørst etter gull som utsletter all menneskelighet og anstendighet hos de mektige. Med Kirkens velsignelse følger røvertokt på røvertokt. Møtet med de andre verdensdeler utvikler seg til en orgie i blod og gull, blodet flyter ned i den hjemlige jorden i Asia, Afrika og Amerika, – og gullet flyter i strømmer til Europa.
Det er her sykdommen ligger: Vi kan overhodet ikke tenke oss en verden uten bestialiteten som herrenes siste argument! Vi kan ikke tenke oss et samfunn som ikke bygger på rå makt.
Det er forbausende hvor få kristne det er som fatter hvilket ubeskrivelig åndshovmod det ligger i misjonstanken.
Ser til min glede at jeg har de som du lister opp pluss
Trollringen og Arvestålet i mine bokhyller.
Et par av de har jeg lest, men det er så lenge siden at de trygt kan leses om igjen.
Jeg har heller ikke lest så mange av dem (21), men jeg har heldigvis 31 av dem uleste i hyllene.
Jeg fikk lyst til å lage en liste som lett lar seg skrive ut og deler gjerne med dere:
Drageløperen – Khaled Hosseini.
Harry Potter og fangen fra Azkaban – J.K. Rowling.
Mannen som elsket Yngve – Tore Renberg.
Luftslottet som sprengtes – Stieg Larsson.
Dødslekene – Suzanne Collins.
Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren.
Doppler – Erlend Loe.
A prayer for Owen Meany – John Irving.
Sult – Knut Hamsun.
Barnepiken – Kathryn Stockett.
La den rette komme inn – John Ajvide Lindqvist.
Jane Eyre – Charlotte Brontë.
1984 – George Orwell.
Breaking Dawn – Stephenie Meyer.
Den komplette haikerens guide til galaksen – Douglas Adams.
Meg eier ingen – Åsa Linderborg.
Bikubesong – Frode Grytten.
Lasso rundt fru Luna – Agnar Mykle.
Den filmen har jeg sett! Den er fantastisk!
Det stemmer ikke, Kirsten.
Det krever en stor grad av selvinnsikt, men at ingen har det, er for drøyt.
ingen har rett til å si sannheten om andre, hvis han ikke tør si den om seg selv.
Hvert skritt mot å bestemme selv hvordan verden ser ut, er et skritt bort fra de andre, bort fra andres mening, andres dom, andres moral.
I det gamle Persia ble unge mennesker oppdradd med tre mål for øye, man skulle lære: å ride, å skyte med bue, å tale sannhet. Vi lærer ingenting, annet enn at det gjelder å sikre oss et bekvemt liv; i seg selv en så eventyrlig løgn at den sikkert er sykdomsskapende.
Dessuten vet jeg at den som ikke har opplevet en full depresjon alene og gjennom et lengre tidsrom, han er et barn.
Ikke om jeg møtte den korsfestede på gaten, ville jeg se opp eller snu meg efter ham. Intet annet enn jeg selv eksisterer i denne verden av blod og mørke.
Akkurat nå leser jeg "Samarkand" av Amin Maalouf. Det går litt tregt fordi eksamenlesing har fortrengt skjønnlitteraturen en stund nå, men i morgen ettermiddag er jeg atter tilbake i mitt tidligere lese-modus for da er eksamen over! Boka har jeg for øvrig fått tilsendt av en annen bokelsker. ;-)
Jeg har denne helgen entret Jens Bjørneboes verden og der liker jeg virkelig å være, selv om det kan være dystert, så er aldri selvironien og humoren langt unna.
Har akkurat begynt på "Bestialitetens historie," og han kan fort bli en av mine favorittforfattere.
Jeg må bare fortelle deg at jeg nå leser "Frihetens øyeblikk", og at jeg er over meg av begeistring. Takk til deg og dine sitater.
Dette er noe av det aller beste jeg har lest av noen norsk forfatter.
Du vil kanskje vinne på
å si
det du tror
jeg vil høre.
Men hvor mye
blir da sagt
av det
du virkelig vil si?