Bokelskere.no

Mine forslag pr idag. Jeg har mange uleste i hyllene, så lista vil forandre seg etter hvert. I uprioritert rekkefølge:

• Lillelord av Johan Borgen.
• Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe.
• Øst for Eden av John Steinbeck.
• Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway.
• Ditte menneskebarn av Martin Anderson Nexø.
• Den afrikanske farm av Karen Blixen.
• En amerikansk tragedie av Theodore Dreiser.
• Livets lenker av W. Somerset Maugham.
• Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde.
• Anna Karenina av Leo Tolstoj.

Jeg har funnet tråder som omhandler hvilke klassikere vi kanskje bør lese, men det er ikke det jeg er ute etter.

HOVMESTER VALDEMAR MATHISEN - Kalkunen kallet - sto i sitt lille avlukke og holdt øye med gjestene. Han sto ved en høy pult, med ryggen til restauranten, og så alt. Over pulten og langs veggene i den vesle kahytten hadde han et system av speil som fortalte ham alt som foregikk. Noe av det så han i de speilene som var innfelt langs veggene i restauranten; på den måten ble det dobbelte speilbilder. Mathisen så meget av det som preget hans liv i speilbilder, enkelte og dobbelte. På den måten ble en stor del av hans tilværelse høyre-venstre-snudd, og når han vendte seg direkte mot lokalet og iakttok hurlumheien, forekom synet ham mindre virkelig.

De mørke kilder av Johan Borgen.

Kurt Aust er jeg med på å anbefale. Ikke den helt typiske krimboka, men han skriver med en lunhet og varme som jeg liker. I tillegg setter jeg pris på det historiske perspektivet som jeg har forstått Aust gjør grundig research på.

Jeg er redd for at han har rett.

Jeg har akkurat sittet og sett på Skavlan, og kunne veldig godt tenke meg å spise middag med John Irving som var gjest der. Han gjorde et godt inntrykk på meg.

Veldig ofte er de som sier at andre er arrogante, arrogante selv.

Jeg er akkurat ferdig med Lillelord som var en mektig leseopplevelse. Nå lurer jeg på om jeg skal fortsette triologien med De mørke kilder, eller om jeg skal vente litt. Ellers leser jeg Som en klovn ser det av Heinrich Böll. En humoristisk, religions- og samfunnskritisk bok, fortalt av en avdanket klovn som nettopp har opplevd sin definitive fiasko. Vi befinner oss i Tyskland på slutten av 1950-tallet. Anbefales.

Det er en god beskrivelse, klisje eller ikke klisje. Er i grunnen ikke så glad i det ordet. Føler at det er oppbrukt det også.

Det kan du være helt sikker på.

Du skriver at diktet må være utenom Norge, men ikke at forfatteren må være utenlandsk. Dette er et av mine yndlingsdikt, som jeg til og med har deklamert ved enkelte anledninger.

Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.

VAND

Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.

Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!

Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)

Den 34 meter lange baren som er beskrevet i diktet, den gang kalt verdens lengste.

Ja, det synes jeg også, det vekker tillit :)