Bokelskere.no

Tankevekkende artikkel fra Morgenbladet:
http://morgenbladet.no/boker/2013/a_lese_seg_nedover#.UXeWBjc4WUk

Bokloven berører alle bokelskere:
http://www.dagsavisen.no/kultur/vet-ingenting-om-bokloven/

Vi leser alle fra tid til annen artikler som kunne interessere andre bokelskere. Denne tråden er ment for artikler med litterært innhold som man vil dele med andre, uten at en nødvendigvis er forpliktet til å delta i en diskusjon om artikkelens tema.

Om reiser er hentet fra Montaigne, utvalg og innledning ved A. Gide. Boken kom ut på Gyldendal i 1952.

Flere av Montaignes essays berører reisevirksomhet, bl.a. essayet Om forfengelighet (kapittel 9) i Michel de Montaigne - Essays - Tredje bok oversatt/gjendiktet av Beate Vibe.

....Det at skikk og bruk skifter fra land til land, synes jeg bare gir en morsom avveksling. Hver skikk har sin berettigelse. Om tallerkenene er av tre, tinn eller fajanse, maten er kokt eller stekt, man bruker smør eller olje, oljen er av nøtter eller oliven, rettene er varme eller kalde, det er ett fett. Så lite betyr det for meg, at jeg nå i min alderdom beklager denne lite nøyeregnende tilpasningsevnen, jeg kunne trenge å bli mer kresen og forvent for å dempe min umåtelige appetitt og nå og da avlaste magen.

Når jeg i utlandet av høflighet er blitt spurt om jeg ville spise på fransk maner, har jeg alltid blåst av det og plassert meg ved de bordene der det var flest utlendinger.
Det er en skam å se franskmenn så beruset av denne tåpelige fordommen at de skyr skikker som er annerledes enn deres egne og føler seg utenfor sitt rette element så snart de har stukket nesen utenfor sin egen landsby. Hvor de enn er, tviholder de på sine vaner; alt fremmed får dem til å gyse. Skulle de treffe en landsmann i Ungarn, feirer de det bemerkelsesverdige møtet, de forbrødrer seg og forenes i en klagesang over de barbariske seder de får oppleve.

Utdrag av Om forfengelighet.

Med tanke på at Montaigne ga ut sine essays i 1581 - har mennesket forandret seg lite. :)

Gode reiseråd kommer godt med, selv om de er fra 1834.

Den mest bekvemme reiseplan er å lære seg litt av sproget og så sette sin lit til å møte presteskapet, som alltid er rede til å hjelpe den fremmede, og som man helt ut kan stole på. Men hvis folk som søker prestegården legger vekt på å latterliggjøre sine verter, som en forfatter har gjort, er det å vente at disse gode mennesker snart vil slutte å motta i sine hjem folk som gjengjelder gjestfriheten med å spotte og håne sine verter. Presten i Ulvig omtales - og det med navns nevnelse - som "en mann der synes å være glad i sin pipe og sin flaske", og blir gjort til latter for å ha begått en feil da han snakket latin.

Utdrag fra William Henry Bretons "Gamle Norge", reisehåndbok anno 1834.

.....Dessuten mener jeg at det er høyst nyttig å reise. De nye og ukjente ting skjerper vår iakttagelsesevne og holder vårt sinn våkent og i stadig undring. Jeg kjenner ingen bedre måte - som jeg så ofte har sagt - å forme livet på enn stadig å stille det overfor en slik mangfoldighet av andre liv, andre tanker og skikker, og la det se så mange sider ved menneskenaturen som mulig.
Legemet er hverken uvirksomt eller overanstrengt når man er på reise, den jevne bevegelse holder det i form. Til tross for min nyregrus kan jeg sitte både åtte og ti timer på hesteryggen uten at tiden faller meg lang.

Utdrag fra Montaigne's essay "Om reiser".

Jeg har en "Gi bort hylle" på profilsiden min. Vil du ha en bok eller flere - så skriver du en melding til meg.

"Gi bort hylla" er nå avsluttet.

Kanskje kan denne artikkelen kaste litt lys over feberhete personer i eldre romaner.
http://www.forskning.no/Artikler/2005/august/1124960655.19

Tankeløs -

Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgenen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.

Sommerbekkens lille hvite panne
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til i en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.

Grankonglen faller ned som et gonggongslag
og noen netter er fulle av bronceaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som gaper og svelger uten å drikke.

Til denne verden hører også de aldrendes små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,

den grønne bølgen som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite pannen,
tankeløs, full av musikk.

Rolf Jacobsen

Takk for at du atter en gang tar opp ønsket om samkjøring av ulike utgaver av en bok - uansett språk og format.
Om jeg ikke husker feil - er dette ønsket en gammel "kjepphest" vi har felles. :)

En påminnelse fra Olav H. Hauge kommer alltid godt med på reisen. :)

Hestar og luffarar
Hestar og luffarar ser etter
vasskrubbor i vegkanten.
Kva skal dei
med bensinstasjonar?

http://solotravelerblog.com/for-the-traveler-the-sunday-travel-poem-is-by-john-odonohue/

Kan diktet For the Traveler være noe for deg?

Frå Håvamål:
Turkar toll
som i tunet stend,
det hjelp' korkje bork eller bar.
Så er kvar mann
som kjærleik vantar
kvi skal han lenge leva!

According to hard-line existentialists like Jean-Paul Sartre, whatever anyone does, ever, short of falling off a cliff, they choose to do it and are responsible for having done it.

How to Be an Existentialist by Gary Cox

Du finner gode essayister innen de fleste genre - også i Norge. (spør tante Wiki)

Men Stig Sæterbakkens essaysamlinger:
Estetisk salighet
Det onde øyet
Dirty things
Essay i utvalg
er de første jeg ville ha nevnt - om spørsmålet hadde vært rettet til meg.