Takk for diktet, Lillevi!
Fredrerico Garcia Lorca er en storartet dikter - og jeg vender stadig tilbake til diktene hans.
Horizon
From above the green mist
old sun plunges down
sans sunrays.
And the shadowy shore
dreams in time to a boat
& a bell you can’t miss
joins its sorrows.
In my leftover soul
there’s the sound of a small
silver drum.
Frederico G Lorca
From Six Songs at Nightfall
- Frederico Garcia Lorca
Collected Poems
Gratulerer med vel overstått, Ellen!
Da jeg leste om tendensen til å sovne med en god bok i hånden - kom jeg til å tenke på Halldis Moren Vesaas. I et intervju noen år før hun døde fortalte hun om lesesirkelen sin. De var gamle venninner som møttes med jevne mellomrom for å diskutere litteratur. Men tilretteleggelsen for den gode litterære samtalen hadde endret seg etter hvert som de ble eldre. Etter at de hadde fylt 75 år (om jeg husker riktig) startet de sammenkomstene med middag. Gode og mette etter maten fant de fram til hver sin lenestol og duppet av en stund. Etter duppen var de skjerpet i hodet - og klar for kaffe og litterære diskusjoner. :)
Øynene dine åpner seg
inne i meg. Jeg ser
ditt mørke
med dem.
Og her er diktet:
Du barn……
Du barn som drikker melk av sølvblankt beger
som var din vekst målt ut - og før du drakk
Du drikker målbesatt som trær av jordens saft
Du slår snart ut: Såmann hyrde eller jeger
Ennu stiger du som én fra dypet av sitt beger
naken kun i nuet av ditt skjære blod mot hud
Med solens lys fra melken speilet i ditt ansikt
aldri bøyd over ditt speil - eier du deg selv
kjenner ingen splittelse og ingen bortvendt gud.
Du stavrer vant omkring på butte føtter
og griper målbetatt men uten mål mot verden
nesten ett med deg og like utenfor din hud
som en forlengelse av hud. En dag ditt blod
skal suse blindt mot stjernene og ned i din
erindring……suse uten feste uten ro og uten gud.
For…….. skal reise selv ditt liv; en hugget ek
som uten rot vil drikke stjerner; intet skal du eie
Ditt hjerte blir den vekt som hjertet våger veie
Og hver lengsel blir en større uro i ditt blod
enn dengang da du ikke fant igjen en avbrutt lek.
Du barn som drikker lys av lykkens klare beger
Å, la meg se deg drikke selve livets flom
av sol så fjern fra oss. Hva raker deg om liv er
Skjebne eller lodd, som dine henders grep
er favntak eller vold, såmenn hyrde eller jeger
Drikk deg utørst barn, Du møter snart en tid
som ingen fortid leger…….
Stein Mehren
Fra: Alene med en himmel 1962
Strofen tilhører et av Stein Mehrens dikt. Jeg har ikke diktsamlingen foran meg, men du finner diktet i samlede dikt fra 1960-tallet.
Det forundrer meg at «kopistene» ikke ser ut til å ha tanke for at deres «offisielle» bokomtaler fra forlagene er skrevet i salgsøyemed.
Hvorfor kopierer du Ark sin omtale av boken - og presenterer den i tråden for bokomtaler?
Enig - Lykken er et av Annie Riis vakreste dikt.
Godt med andre omgivelser! Håper du har det fint!
Det var i de traktene - en mørk kveld i Lille for flere tiår siden at jeg lærte meg at Hôtel de Ville betydde rådhus i Frankrike. :)
Denne helga har jeg funnet fram Ten North Frederick av John O’Hara (1905-1970). Boken kom ut på1950-tallet og handler om Joseph Chapin, en ambisiøs mann som har et ønske om å bli president i USA og hans relasjon til sine nærmeste. Boken er filmet med Gary Cooper i hovedrollen. (1958)
Det fortelles at John O’Hara var en selvbevisst forfatter. Paris Review prøvde i årevis å få et intervju med ham, men det kom ikke på tale siden magasinet hadde intervjuet E. Hemingway først.
John O’Hara drev også kampanjer for å få Nobelprisen i litteratur. Han hadde et enormt behov for anerkjennelse - noe som teksten han skrev til gravsteinen sin tydelig viser:
Better than anyone else, he told the truth about his time. He was professional. He wrote honestly and well. Better than anyone else!
Høres det kjent ut? :)
Dikt leses hver dag og dagens er:
ARV
Mormor lærte meg å vrikke på hoftene
og spise loff med sukker på.
Farmor lærte meg å bøye hodet
og spise tørt brød med bordvers til.
Men begge hadde store fang,
engler i taket og mange dype skuffer.
Annie Riis (1927-2020)
Himlen er de andre
En kjærlighetssatire
God helg!
Edward Said, Noam Chomsky, and Theodor Adorno In Gaza
Dust tiptoes in a standing ovation
after the explosion.
Light hits the icy earth,
fades into the town’s potholes.
Edward Said is out of place,
again:
His books fall from my shelves
onto the broken window glass.
Palestine is also
out of place:
Its map
falls off my wall.
Edward’s exile bleeds again of wars,
of continued estrangement.
Chomsky, innately, repairs
the wounded words,
applying bandages
from his Universal Grammer kit.
Adorno tries to study the music
of the falling bomb
and shattering glass.
But the words slipping from the books
mystify his sight and mind:
the dust covers his glasses,
the musical score lies breathless
near his shivering feet.
Things You May Find Hidden In My Ear,
Poems from Gaza
….det kunne godt seiast at ho hadde vore den einaste kvinna i livet mitt, ikkje at ho røynleg hadde vore det, sjølvsagt ikkje, berre i tanken min hadde ho vore det, aldri anna, og for alt eg visste var det òg kanskje best slik, at det vart varande slik, for det vart noko heilt anna når ho var røynleg til stades, som no i båten min, tenkjer eg………
…men støtt før eg siglde til Bjørgvin pla eg då alltid stussa skjegget, og då pla eg òg alltid klyppa håret mitt, og frisyren, om det no så kunne kallast, var enkel og grei, eg strauk alltid håret bakover og klypte det av bak i nakken best eg klarde, fyrst rett over, og så freista eg skrå det litt, fyrst på den eine sida og så på den andre, den som åleine var fekk klara seg best han kunne, for eg kunne då ikkje gå på bygda og spørja om einkvan ville klyppa håret mitt, eller kanskje be om at einkvan berre skulle stå bak meg og seia til meg korleis eg skulle klyppa, nei då var det både enklast og best å gjera det sjølv endå om det nok då kunne henda at det vart noko stuttare på eine sida enn på hi, slik fekk det då heller berre vera, det var ikkje så viktig, sett framanfrå såg det jo slett ikkje så verst ut, og det var då det viktigaste, korleis eg såg ut bakanfrå var mindre viktig, ……..
Er det en «skjult» oppfordring til boikott av den andre «helgetråden» du kommer med her?
Stor ståhei utenfor veggene her, Trondheim Maraton er i full gang med mye liv og spreke mennesker.
Dette er en kontrast til Jon Fosse sin siste bok Vaim - som er helgas lektyre for meg. Jeg har kikket litt i boken. Den har en fin rolig flyt - er uten punktum - og jeg sitter med god følelse. Vaim er den første boken i en trilogi. Boken skal leses langsomt og med nytelse.
Vaim har fått gode kritikker og skal være en nobelprisvinner verdig.
Dikt leser jeg hver dag,
og med dagens dikt ønsker jeg alle en god helg.
No har eg sagt
det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila
berre kvila
berre kvila
og kanskje alltid berre kvila
berre no
berre enno det
Jon Fosse Poesiar etter Henrik Wergeland
Det er noe avhengighetsskapende over krimserier man blir hekta på. Uansett hvor god eller dårlig vi opplever at en bok er, fortsetter vi på neste i serien. Min «guilty pleasure» er Prey- serien av John Sandford (John Camp). En krimentusiast hos Barnes & Noble anbefalte serien til meg for snart tretti år siden da jeg ba om tips på avslappende, spennende, lettlest lektyre. Nå har jeg for lengst mistet tellinga over antall bøker jeg har lest i serien, men i løpet av sommerens hetebølge tok jeg de tre siste i et jafs.
(Snakker om meg selv - mener ikke å antyde at du er hekta) :)
Ætt
Er du i ætt med bjørki,
greider du deg lenge,
du toler både vind og regn
og at marki bit ditt hår,
Men du vert ikkje like ljos
og rak alltid;
skredebjørk
er knudrut og krøkt
og svart i riset.
Er du i ætt med fura,
greider du deg òg,
og di lenger di skrinnare
du har det;
men du er skøyr i malmen
og tung i storm
og stur under snø.
Er du i ætt med finntoppen,
greider du deg lengst:
Flisgul og grøn i skjegget,
sint og seig som fan;
ingen ting bit på deg
- og ingen vil ha deg!
Olav H. Hauge (1908-1994)
Trær
Treet i norsk lyrikk
En antologi ved
Halldis Moren Vesaas
Den Norske Bokklubben 1977
History, history which we German (and Austrians) have repeatedly mucked up, as Grass says, is a clogged toilet. We flush and flush, but the shit keeps coming up.
Every 12 December the family go out to the square where the Giornata della Madre e del Fanciullo is celebrated, when the names are announced of the twenty-three most reproductively active mothers in Italy, each with at least fourteen sons, and the mothers are received at a ceremony and given a modest award by Mussolini and the Pope. One year their neighbour Amalia wins with her eighteen sons, but little red=haired Rita is not part of the competition, as if she were not even there.
The Cleansing
A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies
Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on
The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?
Tariq Al Karitty
A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems
Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.