Bokelskere.no

The Cleansing

A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies

Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on

The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?

Tariq Al Karitty

A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems

Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.

Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA

Å vere i livet

(Tre vers til mor)

Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995)

Dikt i samling
Aschehoug

Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)

Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.

I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….

Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.

Fernando Pessoa (1888-1935)

Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes

Flamme Forlag

De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde

Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli

Gyldendal Norsk Forlag - 1996

My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021

At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.

The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.

Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.

My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.

• Mosab Abu Toha

Forest of Noise - poems

Alfred A. Knopf - New York
2024

Med jevne mellomrom våkner interessen for stjerner blant bokelskere - jeg henter derfor frem denne gamle tråden. Håper den er til hjelp.

EN TANKE
Symbolistisk gruk

En natlig bøgekrone
står kuplet som en hjærne
hvor alt er sort og stivnet
og liv og lyst forbi.
Et hvæiv af dødens mørke. -
Og midt i det: en stjærne,
én ubesejret tanke,
som lyset lever i.

Piet Hein
Gruk bindII
Grøndahl Dreyer

Kulturpersonlighed
Sådan laves det.

Han er altid parat
som privat-litterat
med livsfilosofisk bestik
rettet an delikat
i sympatisk salat
som han blander med feltherreblik
i en helautomat-
isk kultursurrogat-
og citatmarmelade-fabrik.

Piet Hein. (1905-1996)

GRUK bind Ii
Grøndahl Dreyer

Endelig er Their Eyes Were Watching God lest - etter inspirasjon fra deg. Jeg avbrøt Their Eyes for ca tredve år siden, mest sannsynlig fordi store deler av boken er skrevet på dialekt fra Sør-Statene.

Min utgave av boken har to forord, ved Edwidge Danticat og Mary Helen Washington (afroamerikansk litteraturviter). Uten forkleinelse for førstnevnte, valgte jeg å legge vekt på forordet til Mary Helen Washington.

I følge Washington har Their Eyes hatt en turbulent tilværelse. Boken ble først utgitt i 1937 og fikk en blandet mottakelse. En (hvit) amerikansk kritiker beskrev boken som: …rich and racy love story, if somewhat awkard, but had difficulty believing that such a town as Eatonville , inhabited and governed entirely by Negroes could be real.

Helt fra starten av sitt forfatterskap ble Hurston kritisert for ikke å skrive litteratur i protest-tradisjonen til Harlem Renessansen. Hun ble beskyldt for å utelate det virkelige harde livet til afro-amerikanerne i Sør-Statene. Mannlige afro-amerikanske kritikere var brutale i sine omtaler av boken. Den hardeste kritikken kom fra Richard Wright: …carries no theme, no message, no thought, but exploited those quaint aspects of Negro life that satisfied the taste of white audience.
På slutten av førtitallet, i et tiår som ble dominert av Richard Wright og forfattere som nesten utelukkende hadde sosialrealisme som uttrykksform var det lite rom for en kvinne som skrev om selvrealisering.

Washington forteller hun ble oppmerksom på Their Eyes i 1968 - og ble umiddelbart begeistret for boken: What I loved about this novel besides its high poetry and its female hero was the investment in black folk traditions. Here, finaly, was a woman on quest for her own identity and, unlike so many other questing figures in black literature, her would take her, not away from, but deeper and deeper into blackness, the descent into Everglades with its rich black soil, wild cane, and communal life representing immersion into black traditions.

Med ordene til Washington i tankene og innbilt Sør-Statsdialekt i ørene gjøv jeg løs på The Eyes. Som hvit kvinne med en bakgrunn flere solsystemer unna Janes liv, var dette en lærerik og interessant øvelse. Jeg skal ikke påberope meg å ha nådd kjernen i Everglades og Janes liv, men takket være forordet til Washington forsto jeg boken bedre. Uten Washingtons innsiktsfulle ord ville The Eyes ikke blitt hevet til å være noe mer enn en en svært god bok fra Sør-Statene.

Tidlig på 1970-tallet var Their Eyes et undergrunnsfenomen som dukket opp hvor det var interesse for African-American studier. Alice Walker underviste i litteratur ved Wellesley da hun oppdaget at Hurston kun var en fotnote i litteraturen. Walker tok tak i Hunters forfatterskap - og er en av de som kan takkes for at Their Eyes Were Watching God i dag stadig kommer i nye opplag og ikke har vært out of print siden 1978.

Zora Neale Hurston (1891-1960) var en produktiv forfatter. Hun publiserte syv bøker - fire romaner - to bøker om folklore og en autobiografi og mer enn femti andre litterære arbeider.

Their Eyes Were Watching God
Zora Neale Hurston
Harper Collins e-books

Jeg har vært med her i snart femten år, i lange perioder av tiden har jeg hatt «hvilende medlemskap». Ofte har jeg vært nær ved å kutte ut forumet, men henger fortsatt med av gammel vane.
Forumet oppleves (av meg) tidvis som stillestående og pludrende. Enighet anerkjennes og applauderes. Saklig stilte spørsmål og kritiske kommentarer blir ofte mottatt som personlig kritikk - som igjen resulterer i at noen går i skyttergraven og kaller seg mobbet.
Enkelte har gitt uttrykk for at de er forsiktige med å ytre seg da det kan oppleves som personlig angrep av andre.

Jeg tror neppe pedagogikk for småskolen har særlig gjennomslag her. Å stille saklige kritiske spørsmål og kommentarer bør være greit i et forum for litteratur med voksne mennesker.

Jeg har fått rollen som den store stygge ulven i «dramaet» . Jeg påtar meg gjerne rollen - da slipper iallfall bestemor å bli spist denne gangen.

Velkommen tilbake/til (velg det som passer best) bokelskere.
Her er det rom til alle - og selvsagt - helst med kildeanvisninger - mener nå jeg.