En glimrende biografi, en lesefest av de sjeldne!
Kjell Askildsen - Et liv av Alf van der Hagen
- her kan du lese litt i boken.
Jeg vet det, men "min" definisjon av kavalerbolig er ikke hentet ut fra G. Berlings saga, men fra historiske kilder.
I 1826 så både Rikshospitalet og landets første legetidsskrift dagens lys. Begge nyvinningene hjalp på den frynsete selvtilliten mange leger slet med. Etableringen av Rikshospitalet innebar at legestudentene fikk en mer praktisk rettet utdannelse. Det hjalp noe, men fortsatt var legestudiet det minst prestisjefylte faget på universitetet. De fleste artianere foretrakk jus, teologi eller filosofi. Lave søkertall førte til lave opptakskrav. Legestudentenes omdømme som de smarteste av de smarte er faktisk et relativt nytt fenomen. Målt etter artiumskarakterer sorterte de blant de svakeste på universitetet helt frem til den andre verdenskrig.
Openlibrary.com har bøker på flere språk, også på norsk. Jeg vet ikke hvor stort utvalget er nå, men det vokser stadig.
Der er et land
i landet sker der meget
det regner på præsten
skomageren blir ved sin læst
hovmod står for fald
og skidt kommer til ære
gammel kærlighed ruster
og nøgne kvinder spinder omend nødig
det er godt at komme først til mølle
og godt at have en fugl i hånden selv om
man ikke kan glemme de ti på taget
alle kender det omtalte land
det er overskueligt og uvirkeligt
i et fasttømret sprog
hvor ingen regler er uden undtagelse.
Vagn Steen
Helt ok. - at du forgriper deg på begivenhetenes gang.
Der jeg vokste opp hadde vi en tjenerbolig. I andre etasje lå det blant annet tre soverom på rekke. Det midterste av dem var forbeholdt husjomfruen, og kaltes jomfruburet. De to andre var til besøkende kavalerer. Døren til jomfruburet hadde lås og slå på innsiden. Fra utsiden så døren ut som en del av veggen når den var lukket.
Det var datidens forebyggende tiltak mot uønsket herrebesøk. :)
Dette må ha vært årets film for 84 år siden!
Markens Grøde,
Norsk stumfilm fra 1921
- etter Knut Hamsuns roman Markens grøde
Glimrende!
Thomas F's siste nedtegnelser til allmennheten,
med Wilfred Breistrand i rollen som Thomas F,
nrk - fjernsynsteateret - 1991
(etter Kjell Askildsens roman Thomas F's siste nedtegnelser til allmennheten)
Ingenting å beklage. :)
Nøden har lært flere enn nakne kvinner å spinne.
Om det var en selvvalgt eller maktpåliggende "karriere", vet jeg lite om, men jeg holder en knapp på maktpåliggende. For mange av kavalerene hadde det gått skeis i livet på et eller annet vis før de ble plukket opp av datidens sikkerhetsnett blant sine egne og godt bemidlede.
Jeg besøkte for en del år siden en kavalerfløy sør på Jylland sammen med en venninne. En av hennes forfedre hadde bodd der en gang, men endte opp som kavaler "uten ære".
Han valgte et liv med smedens datter.
vel, jeg forbinder dette sitatet med legning.
Emosjonell støtte var også viktig. Kavalerenes kunnskaper kunne fylle hullene som herskapet hadde på ulike områder, og de og det ble brukt for hva det var verdt ved konversasjoner og selskapelighet i saler og salonger. Kavalerer og herskap levde i nyttig gjensidighet. Mat og husrom ble byttet mot kunnskap, selskapelighet og støtte. Jeg er blitt fortalt at det medførte en viss status å ha kavalerer til disposisjon så lenge de var selskapelige, verbale og attraktive, når alderdommen kom med gikt og prostataproblemer - endte de opp som en utgiftspost.
Kan det ha noe med seksuell legning å gjøre - mon tro? :)
Kavalerboligene eller kavalerfløyene huset ugifte menn som kunne bidra med sin kunnskap (oftest kunstnerisk, militær eller akademisk kunnskap) i herskapets hverdag samt selskapsliv. Boligene hadde ofte flere boenheter i tillegg til praktiske rom, som f.eks. bakekjøkken og vaskerom. Ofte bodde også tjenere med høyere rang ( kusk, "førstegartner" osv) i boligene.
Hva disse kavalerene ellers kunne oppvarte damene med - skal være usagt.
Rundt forrige århundreskifte huset kavalerboligene av og til utøvende kunstnere i starten på karrieren, (Henrik Sørensen bodde en periode i en) uten at herskapet satte krav til oppvartning.
Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Eitt eg veit
som aldri døyr,
dom om daudan kvar.
Håvamål
eller som jeg lærte verset på barneskolen:
Fe døyr
Frendar døyr
sjølv døyr ein det same.
Eg veit eit som aldri døyr
domen over daudan mann.
Vanklok mann
som vankar ute,
det er tryggast han teier.
At lite han veit,
det varast ingen,
utan for mykje han mæler.
Håvamål
Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D' er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.
Tru ikkje åker,
som tidleg er sådd,
og ikkje son for snart.
For åkeren råder ver,
og for sonen vit;
det uvisst med båe er.