Ava siterer Omelette norvégienne av Suzanne Brøgger
14:15, 12. juli 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
På Schæffergården møter jeg filosofen Trond Berg Eriksen - bøkene hans « Tidens historie» og «Nietzsche og det moderne» blir oversatt til persisk - og spør ham om Norge er moderne.
«Nja, snarere postmoderne», sier han og tilføyer med Claude Levi-Strauss: « Norge har, på samme måte som Brasil, gått direkte fra villmarken til dekadensen - og hoppet over sivilisasjonen».
Ava siterer Omelette norvégienne av Suzanne Brøgger
13:45, 12. juli 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Sett utenfra blomstrer norsk kultur verden over. Norske forfattere og filmer har kommet ut for «Rupert Sheldrake-effekten», som er en molekylær form for smitte - det vil si at når det oppstår en eller to som er gode til noe, så kommer det flere, akkurat som danske bassister, vannkopper og røde hunder.
«Bøker er ikke vanlige gjenstander», skriver du. «Kast», sier din mann, «Helligbrøde», svarer du.
Det handler litt om identiteten din, sier jeg.
Bøkene avspeiler en del interesser og valg gjort i ulike perioder av livet, og det kvitter man seg ikke så lettt med.
Bøkene våre er også en reise i minner. En billig pocketbok, «A Room of One’s Own» by Virginia Woolf, bor i bokhylla mi, ikke fordi jeg kommer til å lese den igjen, men fordi det er den første boka jeg fikk av mannen min. Noen førsteutgaver bl.a «Et dukkehjem» av Ibsen, arvet etter min mor er også på plass. Likeså en barnebok om en samejente kalt «Elle K», som jeg fikk en gang på femtitallet. Ikke at jeg likte boken om «Elle» så godt, men den fulgte meg og ble med tiden et minne. Men de fleste bøker er ikke minner. De bare er der. Ikke blir de lest om igjen heller.
Jeg har gitt bort en del bøker gjennom årene, men de fleste papirbøkene havner nok i papircontainere for å bli gjenfødt som nye papirprodukter, - og jeg lever godt med det.
Må føye til at siden 2008 er de fleste bøkene kjøpt på Kindle - og dermed løser problemet seg selv.
Ava som svar til Enna L :
14:11, 3. juni 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
The shiny raindrop fell from the sky, through the darkness, toward the shivering lights of the port below.
«Macbeth» by Jo Nesbø
I likhet med Moira leser jeg hele uka, eller rettere sagt hver eneste dag året rundt. Mengden varierer nok, men et dikt eller en historie er det alltid rom for.
I «vinterkulda» på 26 grader sør leser jeg for tiden bl.a. «The Good Doctor» av Damon Galgut. Har lest over halve boka, men så allerede etter de første sidene at den ikke kan måles med Galgut’s « In a Strange Room» - en bok jeg vil anbefale på « det sterkeste» og som er en av mine favoritter.
God helg - og kos dere med sol og litteratur.
«Why? Is that too real for you? Ideas are always better then reality, of course. But sooner or later the real world always wins. Laurence will find that out. So will you, when you go back to America and loose your African outfits and your fake name.»
......These are very poor people. Anything is better than nothing».
«Is it?»
«Well, of course. Don’t you think so?»
«It seems to me,» I said, « that past a certain point, anything is exactly the same as nothing.»
Ava som svar til Enna L :
20:57, 29. mai 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
The first time I saw him I thought, he won’t last.
I was sitting in the office in the late afternoon and he appeared suddenly in the doorway, carrying a suitcase in one hand and wearing plain clothes - jeans and a brown shirt - with his white coat on top. He looked young and lost and a bit bewildered, but that wasn’t why I thought what I did. It was because of something else , something I could see in his face.
«The Good Doctor» by Damon Galgut.
Ava som svar til Enna L :
10:35, 24. mai 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
"We're off our meds," whispered Dunbar.
Dunbar by Edward St.Aubyn
Bill Gates har noen forslag til årets sommerlektyre.
It’s not enough to live each day as if it’s your last, unless you remember that it’s everybody else’s last day as well.
Ava som svar til Enna L :
20:33, 20. mai 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
I've started to drive more cautiously since I was told I only have six months to live.
A Clue to the Exit
by Edward St. Aubyn
«When you’re talking, Steve,» Jock MacKenzie had told him once, «and I don’t care who it’s to or what it’s about, the important thing is knowing when to stop. Never say anything that doesn’t improve on silence.»
Where have all the tiny eternities gone? Gone to urgencies, every one.
You can’t believe anything people say. But what they say is all you have.
Certain women in jail and prison make rules for everyone else, and the woman insisting on quiet was on of those. If you follow their rules, they make more rules. You have to fight people or you end up with nothing.
Ava som svar til Monica Carlsen :
13:03, 5. mai 2018 Diskusjon: Monica Carlsen siterer The Mars Room A Novel av Rachel Kushner av Rachel Kushner
Jeg liker sitatene dine - har boka liggende på kindle - på tide å ta den frem. :)
Nordmenn leser fortsatt bøker ifølge leseundersøkelsen 2018, :)
What do you mean hell doesn’t exist? I replied. He told me that the Catholic Church invented it to placate poor people, so they’d think there are worse things than this life.
One day the boss asked Ernani, one of the laborers who worked with my dad, whether he spelled his name with an H. No, Ernani replied, H’s are for rich folks. What would we do with an H?
Sist sett
