Jeg sitter med ei nyutgitt bok, litt gavepapir og et kort med skrevne gratulasjoner på.
Hyggelig - hyggelig, men jeg har innmari lyst til å lese boka selv før jeg gir den bort.
Egentlig mener jeg at en ikke skal lese i en nyinnkjøpt bokgave (når boken ikke kjøpt brukt) - men, men - jeg kan kanskje prøvelese litt ( uten å brette den for mye og med portvinsflaska på avstand) før overrekkelsen?
Er det vanlig eller uvanlig å lese bøker en skal gi bort som gave?
Du trenger en Kindle! (om du ikke allered har en) Det blir betraktelig lettere reisegods i lengden - i tillegg til at du sannsynligvis vil kjøpe enda flere bøker pr. mnd. - ferie eller ikke - enn det du gjør i dag. :)
Enkelte i denne tråden har nok behov for evig liv om de skal komme ferdigleste til mål. :))
"For mye av det gode - er da bare deilig!" - ifølge Mae West.
Her har du tre til:
Night and Day - Virginia Woolf
Drømmen og hjulet - Jens Bjørneboe
Kjærlighet og søppel - Ivan Klima
og en til.... Entusiasme og raseri - Ari Behn
Jeg leste også "Trist som faen" da den kom ut første gang - uten at den ga meg noen nevneverdige litterære opplevelser. Angående "Bakgård" - så fikk jeg en følelse av at forfatteren prøvde skoene til Paul Bowles - uten å se at de var flere nummer for store for ham.
hm, muligens manglende kunnskap både i botanikk og bibelhistorie... :)
Vel, vel - det treet går også under navnet "Judas penger". :))
Dårlig vin smaker sjelden bedre i nye glass.
Jeg har lest litt av U.Eco - men det begynner å bli noen år siden. Han er en svært produktiv og allsidig forfatter - både av fiction og non-fiction - så når du stiller spørsmål om hva som bør være første Eco bok - foruten Rosens navn - spør du vanskelig. "Foucalts pendel", er populært kalt en "Dan Brown" for folk med IQ - så om du faller for smiger - er den et utmerket valg. :)
Personlig finner jeg flere av hans non-fiction bøker interessante - f.eks. "Serendipities - Language and Lunacy". Boken er lettlest og spekket med historiske, informative og underholdende anekdoter fra historien.
Eller hvorfor ikke ta en tur i Eco,s "Six Walks in the Fictional Woods". I denne boken reflekterer Eco over rollene som forfatteren og leseren har og relasjonene dem imellom.
Om du vil trives bedre med Eco etterhvert - vet jeg ikke - men man "må" ikke like Eco's bøker.
Dette er hva Eco selv sa i en samtale med Jean-Claude Carriere:
" When people ask whether I've read this or that book, I've found that a safe answer is, "You know, I don't read. I write." That shuts them up. Although some of the questions come up time and time again: "Have you read Thackeray's novel Vanity Fair?" I ended up giving in and trying to read it, on three different occasions. But I found it terribly dull."
Vel, vel - det er fullt mulig at noen av Eco's bøker også kan oppfattes som "dull".
For noen dager siden plukket jeg med meg "Pen America - a journal for writers and readers" - fra poetryhylla hos Barnes&Noble. I journalen fant jeg noen dikt av Faraj Bayrakdar (oversatt av John Asfour) som han skrev på små lapper da han satt fengslet for sine politiske holdninger i Syria. (fra 1987 frem til han ble gitt amnesty i 2000).
Her et par smakebiter fra hans diktsamling "Black Mirrors":
This is how it is:
prison is time
you jot down on the walls
in the early days
and in the memory
in the following months.
But when the years turn
into a long train
tired of its own whistles
and exhausted by the stations,
you try something else
similar to forgetfulness.
I hide
inside the poem
and look for myself outside it.
But we
conspire sometimes,
It invites me to bed
and I agree
It take off its clothes
and I undress.
Then, the poem wears me
yet I remain naked.
Bokhyllene er dine - du bestemmer selv hva du vil fylle dem med! Boeker - blader - katter - hunder - latter..... :)
Første og andre bindet av den norske førsteutgaven av Giovanni Boccaccio's "Decameronen" ble utgitt i 1934, det tredje og fjerde bindet ble utgitt i 1935 - som du skriver - oversatt av H.Rytter og med illustrasjoner av A.Christensen. Alle fire bindene befinner seg i biblioteket mitt. I følge noen bekjente var boekene forbuden frukt i deres ungdom og ble godt gjemt bakerst i bokhyller og i nattbordskuffer og førte derfor til mye smuglesing blant den oppvoksende slekt.
På 1980-tallet kom kvinnenes Dekamerone ut. Ti unge kvinner på samme fødeavdeling blir satt under karantene i ti dager. En av dem får ideen om at de skal ta en "Boccaccio" - de ti dagene de er i karantene skal de fortelle hverandre forskjellige historier om livet, menn og kjærlighet. Som i Boccaccio's "Decameronen" blir det i løpet av ti dager fortalt 100 historier. Redaktør for "Kvinnenes Dekamerone" er Julia Wosnessenskaja. Det begynner å bli noen år siden jeg leste den, men på 80-tallet fant jeg den underholdende og leseverdig.
Mistry har bodd i Ontario, Canada siden midten paa 70-tallet - saa personene han skildrer befinner seg nok milevis fra hans miljoe - som er et typisk oevre middelklassestroek med hovedvekt av canadiske statsborgere med linjer tilbake til India. :)
Jeg legitimerer alltid mine dobbeltkjoep som gaver til andre!
Jeg har rotet litt - kommentaren min har havnet under feil dikt, kommentaren under "Dagen er din"", skulle egentlig stått under dette diktet "Idag", men pytt, pytt begge diktene er gode forslag!
Dette diktet har en "letthet med stor dybde" i seg - absolutt det beste forslaget i denne tråden - synes nu jeg. :-))
Den damen er nok ikke ikledd panser! :-)
Jeg ser at du har fått en del forslag på "passende" dikt. Inger Hagerups dikt "Vær utålmodig menneske" er et godt forslag - likeså "The Road not taken" Av Robert Frost. Angående "Til Ungdommen " av Nordahl Grieg, så har diktet vært/er muligens fortsatt - en gjenganger - enten som sang eller opplesning i Borgerlige konfirmasjonssermonier - passer utmerket til dette formålet - men virker kanskje en tanke overdimensjonert/voldsomt for opplesning til en enslig konfirmant.
Uansett valg - lykke til med dagen!
Godt sagt - det motsatte er "å spille for galleriet" eller på eng. "To play to the gallery" - som betyr å skaffe seg applaus med billige virkemidler. (fra Bevingede ord,1983)