Bokelskere.no

Skjønner din frustrasjon - har vært i akkurat samme posisjon...

Men; ikke gi boka bort! En eller annen gang vil du komme deg gjennom Ulysses, enten alene (it's been done!) eller sammen med andre. Jeg kan garantere deg at du etter endt dåd kommer til å være veldig fornøyd... Enten på grunn av boka, din heroiske leseinnsats eller helst begge deler. Lykke til ;)

Karamella, Mohamed og Tone: topp at så mange vil være med på denne reisen! Vi er allerede 5 - hvem vet, kanskje flere bokelskere hiver seg med også? Uansett: det ser ut til at dette prosjektet kan la seg gjennomføre!

Jeg er enig i at vi bør lese en god del bakgrunnsinfo, både om stykkene og om hvem Shakespeare var. Parallell-lesing av norsk gjendiktning og originaltekst høres også interessant ut.

Jeg administrerer gjerne. Tar kontakt på mail i løpet av et par uker. Gleder med virkelig til å sette i gang! This is a dream come true;)

PS: Kan også tenke meg å lese alt av Ibsen... men Shakespeare er den aller største helten min, så han kommer først!

Topp! Tenkte å (forhåpentligvis) la denne tråden leve sitt eget liv en uke eller to før vi setter i gang. Man vet aldri; kanskje vil flere være med.

Jeg har sett for meg en tråd for hvert verk, iallefall skuespillene og noen av de viktigste sonettene. Rekkefølgen tenkte jeg burde bestemmes av "the first folio". Vi kan lese et skuespill, så noen sonetter, så et skuespill osv.

Sekundærlitteratur kan vi bli enige om - det finnes jo utrolig mye der ute! De fleste bokhandlere i England har flere egne hyller for denne typen bøker. Det gjelder å finne de "riktige" bøkene; konspirasjonsteorier kan være fornøyelige, men vi bør vel ha litt annet å bite i også?

Tenker at jeg/vi kontakter de som er interessert på mail etter at et par uker har gått. Håper også at flere blir med!

Skuespillene/sonettene jeg til nå har lest er på originalspråket. Min utgave av Shakespeares samlede verker er på engelsk, så det enkleste for meg er nok å fortsette på samme måte. Likevel bør det ikke være noe hinder om andre velger de norske gjendiktningene - vi kan fremdeles diskutere innholdet. I tillegg kan det være interessant å sammenligne og debattere de forskjellige versjonene. Håper du blir med!

Jeg har i mange år nå vært dypt forelsket i en mann. Denne mannen er dessverre forlengst død, men arven som står igjen etter ham er i aller høyeste grad levende. Gjennom sine tekster og sine språklige finurligheter har han trolig påvirket språket vi i dag bruker mer enn noen annen. William Shakespeare har fått meg til å lese skuespill og sonetter, til å reise til sin hjemby flere ganger, til å besøke The Globe, til å le og gråte, til å ta Shakespearian walks i London, til å se teaterforestillinger og filmer, til å tvinge mine elever til å lese og dramatisere hans verker… Han har til og med fått meg til å tatovere inn portrettet sitt på min en gang akk så bare legg. Med andre ord; han er i aller største grad til stede i mitt liv.

Til min store sorg har jeg ikke vært kvinne nok til å lese alt han har skrevet; det har jeg tenkt å gjøre noe med! Jeg og en bokelskende venninne, som er minst like forelsket som meg, har satt oss fore å lese alt som påstås å komme fra Shakespeares hånd. I tillegg til å lese, planlegger vi også å se noen av filmatiseringene og lese en del sekundærlitteratur. Vi ønsker å sette i gang så raskt som mulig og vil gjerne ha flere med. The more, the merrier, med andre ord. I tillegg vil det kanskje være lettere å holde seg til ”planen” om flere er med? Kan noen Shakespeare-elskende eller Shakespeare-nysgjerrige bokelskere tenke dere å lese sammen med oss? Det hadde vært hyggelig.

Gullmedalje OG champagne? Count me in! Det skal definitivt ikke bli noe tull med spill av de edle dråpene - de skal kun leske våre godhjertede og generøse struper.

Hva med litt høytlesning med det samme? Denne aktiviteten vil antageligvis føre til ytterlige høye terningkast og påfølgende bedre gjennomsnitt ;)

He he - det ser ut til at jeg tangerer rekorden din, gitt... Tallet 5,7 stålte mot meg fra siden min da jeg nettopp sjekket ståa.

Grunnen til at gjennomsnittet mitt er så høyt, er at jeg sjelden triller terningen for bøker jeg har lest. Faktisk er det bare yndlingsbøkene mine som er blitt utsatt for denne æren(?), og heller ikke alle dem har jeg satt karakter på.

Vet ikke hvorfor det er blitt slik. Jeg har selvsagt en klar mening om alt jeg leser og jeg vet hva jeg liker, men så er det alle disse andre ytre påvirkningene som spiller inn… Om en bok er en 5 eller 6 for meg avhenger ikke nødvendigvis bare av teksten, men blant annet også av sinnsstemningen jeg er i og stedet jeg befinner meg på når jeg leser. Kjærlighetsromaner liker jeg aller best når jeg er skikkelig forelska, Prosessen ble kanskje en favoritt siden jeg leste den da jeg var i Praha og Ulysses ble en stor opplevelse siden lesingen av den ble delt med flere. Om det er en stund siden jeg har lest en bok synes jeg det er vanskelig å falle ned på et bestemt tall, siden jeg vanskelig kan gjenskape situasjonen jeg var i der og da. Da er det lettere å hoppe over poenggivningen og heller gå rett på neste bok.

Tusen takk for hyggelige ord, Rose-Marie!

Jeg er enig med deg i at det må være lov å hevde at enkelte forfattere/verker holder høyere standard enn andre, så lenge man er saklig og bruker en språkbruk som ikke er unødvendig sårende.

Bookcrossing-merker kan du kjøpe her: http://secure.bookcrossing.com/

På denne siden finner du ogå en oversikt over hvor mange som driver med bookcrossing der du befinner deg

For meg spiller det liten rolle om boka er skrevet i presens eller preteritum, så lenge verbformen passer til historien som fortelles. Forfattere velger vel verbform ut fra hva som passer til den teksten de skriver?

Noen ganger kan det å skrive både i presens og i preteritum være et godt virkemiddel - særlig om boka inneholder parallellfortellinger.

Bruk av presens fører enkelte ganger til at jeg føler at jeg blir trukket skikkelig inn i handlingen, andre ganger er distansen preteritum gir å foretrekke.

Til syvende og sist er det handlingen og språkbruken i boka som gjør om jeg liker den eller ikke, sjelden verbtid.

Huff… Føler meg truffet av det du sier. Jeg er nok en av dem som har hatt tendensen til å kjølne en debatt gjennom å være (kanskje litt for?) aksepterende ovenfor medbokelskeres syn på enkeltbøker og litteratur generelt. Det har slett ikke vært min intensjon å stoppe interessante meningsutvekslinger, tvert imot har jeg lært mye og fått mange lesetips gjennom å lese og/eller å delta i dem. Når det er sagt, synes jeg at noen bokelskere kan virke påståelige, arrogante og respektløse når de konfronteres med andres meninger – hadde jeg som for eksempel tenåring kommet inn på denne siden, kunne en del kommentarer skremt meg bort herifra. Det er vel naturlig at vi bokelskere, så forskjellige som vi er, liker og setter pris på forskjellige bøker?

Det er nok lærergenet i meg som slår inn for fullt når jeg sier – og ærlig og oppriktig mener – at det aller viktigste er at man leser, uansett hvilken sjanger eller forfatter man foretrekker. Har i flere tråder her inne på bokelskere observert at mange har slitt med bøker de har vært ”tvunget” til å lese på ungdomsskolen eller videregående, disse bøkene har rett og slett vært for komplekse og for utfordrende for leseren der og da. Om man bare leser alt for vanskelig tilgjengelige bøker i formative år, kan det skape en aversjon mot det meste av litteratur. Tenk så mange utrolige leseopplevelser man går glipp av da!

Jeg synes at det meste av litteratur har en mening og kan gi masse til en leser. Noen ganger kan plottet være drivende godt, andre ganger kan språket være så fantastisk eller temaet være så interessant at man rett og slett ikke greier å legge boka fra seg... Hadde ikke jeg lest Isfolket da jeg var i 15-16-årsalderen (spennende og pirrende – der og da), er det ikke sikkert at jeg hadde beholdt den lesegleden og –lysten jeg fremdeles har. Lesing er min pasjon! Til tross for at jeg i dag ikke velger denne typen litteratur, synes jeg ikke det har vært bortkastet å lese disse bøkene.

Lesing er en dannelsesreise: for meg startet den her hjemme med folkeeventyrene. Etter en stund beveget jeg meg ut i Roald Dahls magiske verden, deretter våget jeg meg ut i engelske landsbyer sammen med Agatha Christie, sveipet innom Sandemos rare slektssaga og deltok i sjelsettende eventyr sammen med Tolkien… (Ja, jeg innrømmer, jeg er en smule anglofil!) Jeg leste mange bøker, som ga meg mye der og da, og følte meg smått om senn klar for å gi meg i kast med større og større utfordringer.

I dag synes jeg selvsagt at Shakespeare, Dostojevskij, Hamsun, Vesaas, Joyce, Ibsen, Dickens m. flere gir meg mye mer enn for eksempel tidligere nevnte Sandemo. Både språket og handlingen i deres verker overgår i aller høyeste grad det en nålevende serieforfatter trolig kan mestre (selv om både Dickens og Dostojevskij var ”serieforfattere” i sin tid). Imidlertid har jeg store problemer med andre berømte verker. Jeg synes for eksempel ikke noe særlig om den hyllede Don Quijote (forfatteren kommer med de samme poengene om og om igjen) – spesielt andre del som Cervantes trolig skrev siden en eller annen sjarlatan allerede hadde skrevet en oppfølger. Tror ikke denne boka hadde innehatt den posisjonen den har i dag om det ikke var for at den trolig er den første romanen vi kjenner. For meg er forfatterens utrolige kulturkunnskap det eneste imponerende ved verket.

Nå er det kanskje på tide å komme fram til en slags konklusjon? Jeg lover at jeg aldri skal skrive ”smaken er som baken” eller ”bror og bror har forskjellig mor” (!!?). Kan imidlertid ikke love at jeg kommer til å fyre opp under ilden eller provosere for provokasjonens - eller debattens - skyld. Det finnes bøker for alle,og utallige meninger om disse bøkene, heldigvis!

Håper virkelig du får anledning til et skikkelig dypdykk i Ulysses. Det var en strevsom prosess, men vel verdt det! Til tross for at vi i leseselskapet gikk grundig til verks er det nok en masse vi ikke har fått med oss, noe som vel også var forfatterens intensjon...

Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med i flere lesegrupper, også her på bokelskere. Krysser fingrene for at du får god respons på forslaget ditt!

Bokavslutningen jeg husker aller best er fra Ulysses av James Joyce. Etter en lang dags ferd gjennom Dublin er Leopold endelig hjemme hos sin Molly. Siste kapittel av boka er en eneste lang enetale (indre monolog) fra henne, og til tross for at hun har vært utro og de to lenge har levd i sølibat skjønner leseren at hun faktisk elsker han på sitt vis. Boka avsluttes med at Molly tenker tilbake på da hun og Leopold møttes:

I was a Flower of the mountain yes when I put the rose in my hair like the Andalusian girls used or shall I wear a red yes and how he kissed me under the Moorish wall and I thought well as well him as another and then I asked him with my eyes to ask again yes and then he asked me would I yes to say yes my mountain flower and first I put my arms around him yes and drew him down to me so he could feel my breasts all perfume yes and his heart was going like mad and yes I said yes I will Yes.

Jeg har hatt noen år hvor det av ulike grunner ikke har blitt så mye lesing, men det er over nå. I fjor leste jeg rundt 80 bøker. I år har jeg som mål å lese 100. Hittil har jeg lest 48.

Jeg vil anbefale Kimen, Fuglane og Isslottet av Vesaas og Kristin Lavransdatter av Undset.

Så over til noen av de andre bokstavene:

T - Carl Frode Tiller (Skråninga, Bipersonar, Innsirkling)

T - JRR Tolkien (Ringenes Herre, Hobbitten)

J - Carl Johan Jensen (U)

Æ - Æsops Fabler ;)

N - Jo Nesbøs krimbøker

Her bør der være noe for enhver smak. Lykke til med å komplettere den alfabetiske lista ;)

Tror virkelig du har noe å glede deg til! Det er bare å holde tunga rett i munnen - og ha nok tid til å komme deg inn i bokas univers - så venter litt av en leseopplevelse. Enjoy;)

Så spennende! Er i Edinburgh akkurat nå og vil gjerne vite hvilken bok det dreier seg om - har den kanskje kommet ut her?

Apparently I'm a book snob... Hmmm, I know I've read quite a lot of the classics, but I'm certainly not a snob. You’d only have to take a sneak peak at my book shelf to figure out that I tend to read a lot of detective novels. Does that equal snob? Definitely not! Conclusion: this quiz is bollocks ;)

Det er helt herlig å være med i et leseselskap - anbefaler det virkelig! Gleder meg som en unge til Den Guddommelige Komedie-reisen i oktober. Selv om vi tar oss en kulturell tur etter endt bok, er lesingen og forståelsen av verket selvsagt det aller viktigste.

Om du ikke finner et leseselskap i Oslo (har sjekket hvor du bor!), tror jeg nok mange her inne på bokelskere kunne tenkt seg å være med på å starte et. Kast deg ut i det! Lykke til ;)

Jeg er nå ganske stolt av vikingearven, jeg da. Har nettopp vært i Jordvik (York) og det er ikke tvil om at vi kan være veldig stolte (og ja, litt skamfulle også) over våre forfedre.

Siden denne tråden egentlig handler om engelsk vs. norsk, legger jeg til at 2% av det engelske språk stammer fra vårt norrønt. Til og med et ord som ugly (uggligur) er opprinnelig skandinavisk.. Artig å vite, nå som vi klager på alle lånordene vi har tatt fra engelsk.