Ja, opplesing, anekdoter, skuespill, sang og musikk er ikke å forakte som lørdagsunderholdning ;)
Severud fortalte at Bjørnson og Vinje forsontes da Vinje lå for døden (tror det var rundt 1870). Bjørnson besøkte Vinje på sykehuset og Vinje måtte innrømme at Bjørnson faktisk var en ganske god dikter, likevel ;)
Severud deltok faktisk på tilstelningen jeg var på i ettermiddag. Han fortalte om prosjektet sitt, og det hørtes veldig interessant ut. Interessant var det også å høre hans anekdoter om Vinje, spesielt om Vinjes temmelig anstrengte forhold til Bjørnson. Tror Severuds Gjenreise er verdt å få med seg, men er enig i at en trolig bør lese originalen først.
Har nettopp komme heim frå ei jubileumsframføring av Ferdaminne.. på Stjørdal bibliotek. Tidlegare har eg berre lest utdrag frå boka, men no har eg fått lyst til å lese ho frå perm til perm. Miksen av skildringar, poesi og journalistiske observasjonar tiltaler meg. Det var òg artig å høyre Vinjes tankar om Trøndelag, Stjørdal spesielt, og folka som levde her den gong. Det ideelle må jo vere å gjere det slik du har gjort; lese mens ein ”går” i forfattarens fotspor.
Henry VI, Third part
Queen Margaret:
Off with the crown, and with the crown his head,
And whilst we breathe, take time to do him dead.
Act 1, scene 4
Så bra at flere leser dette verket! Leste Årstid i helvete i sommer og befant meg i akkurat den rette sinnsstemningen (en anelse rødvinsbakrus)... Må si jeg ble bergtatt både av språket og de deliriske skildringene.
In truth, I think he was afraid. Rudy Steiner was scared of the book thief’s kiss. He must have longed for it so much. He must have loved her so incredibly hard. So hard that he would never ask for her lips again, and would go to his grave without them.
A snowball in the face is surely the perfect beginning to a lasting friendship.
Sveve over vatna har vore mitt første møte med vaksenlitteraturen til Ragnar Hovland. Og for eit møte det har vore! Heilt frå første stund var eg som fanga i Hovlands Bergensunivers.
Eg likte språket, som veksla frå det poetiske til det beint fram rå og direkte. Hovudpersonen, som kjem til Bergen for å studere, kan ein gong i blant komme med vakre betraktningar som
Då vi vakna visste eg at det hadde vore ei god natt igjen. Restar av draumane våre låg igjen på dyna og i gardinene, dei forma mystiske og fargerike mønster og lukta godt av sjeldne krydder, epleblomster, badesalt og barndommens sommarmorgonar.
Andre gonger blir mellom anna drikking og sex direkte og ganske eksplisitt beskrivne. Denne språklige vekslinga passer, etter mi meining, godt til innhaldet.
Hovudpersonen møter etter kort tid den underlege skruen Munk; ein hard core kommunistisk røvar som har vore med på det meste her i livet. Saman opplev dei mykje, sjølv om hovudpersonen i byrjinga heller motstridande blir med Munk på hans ville vegar.
Her finst ein virvelvind av kjærleiksforhold, reiser, tunge slag i livet, vennskap, drikking, politikk og framfor alt mange film- og litteraturreferansar. Artig at forfattaren sjølv både blir referert til (ikkje særleg positivt) og opptrer sjølv i boka.
Det har vore fornøyeleg å vere med på hovudpersonens utvikling frå han som ganske uerfaren kjem til byen og til han nokre år etter er, ja, ein annan….
Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjeldan gong når det heilt svimlande høgder av stordom.
No har eg lest Sveve over vatna. Tusen takk for tipset; eg har hatt nok ei herleg leseoppleving ;)
Då vi vakna visste eg at det hadde vore ei god natt igjen. Restar av draumane våre låg igjen på dyna og i gardinene, dei forma mystiske og fargerike mønster og lukta godt av sjeldne krydder, epleblomster, badesalt og barndommens sommarmorgonar.
Ja, eg kosar meg stort ;)
Bibelen låg oppslått på profeten Habakuk. Berre ein profet med slikt namn kunne vere til trøyst for meg i slike tider
Eg opna glaset og drog inn den søtlege augustlukta, som enno inneheldt litt duft av jenter og smørblomar, marihøner og kyr, sjø og jonsokbål og krokanis. Den skulle eg bere med meg og sleppe ut litt av når eg trong det.
Jeg er så enig, så enig i det du sier!
Tommy og Tuppence er jo utrolig søte i sin iver etter å løse mysterier! Agatha Christie foretrakk selv Miss Marple framfor Hercule Poirot, men hun måtte jo fortsette å skrive om ham, siden han var så populær!
Titlene du nevner er alle gode, men jeg vil i tillegg nevne Mord på Orientekspressen og Mord på Nilen, selv om Poirot er detektiv. Disse bøkene har gitt meg lyst til å reise med den transsibirske jernbane og med elvebåt på Nilen... Også kan man ikke komme utenom Evig Natt, Doktoren mister en pasient, Mord etter alfabetet, Klokkene (denne holdt meg søvnløs av skrekk da jeg leste den som temmelig ung!)....
Endelig har jeg fått lest ei bok av Solstad - klapp på skuldra til meg ;)
Jeg synes det var svært interessant å være vitne til professorens tanker, funderinger og etter hvert rettferdiggjøring av sine handlinger (eller mangel på sådanne).
Likeledes var det artig å lese om Andersens (litteraturprofessor som han er, med Ibsen som spesialfelt) syn på litteratur; Ibsens posisjon og Shakespeares oversettelser i særledeshet.
Satte også pris på turen innom Trondheim, der er jeg på hjemmebane!
Solstad er tydeligvis en forfatter som vrir og vender på språket og bruker mange ord på å si det han mener – det liker jeg. Likte også humoren i det hele; professoren ler titt og ofte av seg selv og sine tanker.
Rett og slett: et fint første møte med forfatteren, tror nok det blir flere kvelder i selskap med ham ;)
”Jeg må bli kvitt ham,” tenkte han, og måtte neste le. ”Ja, ikke på den måten altså,” la han til, enda en gang, og nå måtte han virkelig le. Han lo så han ikke greide å stanse, og begynte å hoste. Han lo og hostet og innimellom latteranfallene og hostingen tenkte han: ”Det der kaller jeg morbid humor,” og idet han tenkte det, så braket latterhikstene løs igjen så han gikk tvekroket rundt i sin egen leilighet, fra rom til rom, i pysjamas, med slåbrok over.
Har ikke lest Stien, men lover å kikke etter hennes bøker neste gang jeg er i bokhandelen ;) Stoler på at det som anbefales av deg er solide saker!
Så bra ;) Det er ganske dystre, men også vakre beretninger hun disker opp med. Det tok litt tid før jeg fant meg til plass i hennes univers, men nå er jeg helt frelst. Krysser fingrene for at også du kommer til å like denne forfatteren!
PS; bøkene/novellesamlingene er ganske korte, så det er ganske så lett å komme gjennom dem.. Si fra når du er igang, jeg vil gjerne høre dine meninger om Kleiva ;)
"Men jeg har heldigvis mine begrensninger", tenkte han så. "Jeg greier ikke å ta ordet 'Jesus-barnet' i min munn, da blir det automatisk 'Basusjernet' og jeg begynner å le," tenkte han, og kjente at latteren boblet i ham.
Hysj, hysj, hysj, vær stille som mus...
Minnene strømmer på! Stompa, Maria Gripe, gresk og norrøn mytologi... Det er utrolig trist å tenke på at kommende generasjoner ikke skal få mulighet til å lytte til denne juvelen av et radioprogram. Samtidig må vi vel erkjenne at tiden kanskje har løpt fra Barnetimen; barn i dag har dessverre ofte andre medier de er mer opptatte av... It's their loss!